– Vi må få prøve og feile

Gunnar Kagge er leder av redaksjonsklubben i Aftenposten og ansatterepresentant i Schibsteds konsernstyre. Han gleder seg over det sterke resultatet Schibsted kan vise til etter tredje kvartal, 1,5 milliarder kroner før skatt.

– Må få utvikle seg

– Hvordan bør Schibsted bruke det store overskuddet?

– Vi som ansatte er veldig opptatt av at pengene brukes til å utvikle bedriftene videre. Nå opplever vi ikke bare gode resultater i de ikke-redaksjonelle selskapene, men også avisene og andre redaksjonelle virksomheter i Schibsted har en skikkelig opptur. Det er viktig at de nå får midler til å utvikle seg.

Kagge viser til at de redaksjonelle bedriftene står foran betydelige omstillinger, på veien over på elektroniske plattformer. Utsiktene til digitale inntekter er samtidig usikre.

Prøve og feile

– Derfor må vi få rom til å prøve og feile, slik de ikke-redaksjonelle virksomhetene til Schibsted fikk. Det er de redaksjonelle bedriftene som er Schibsteds egentlige kjernevirksomhet. Eierne må vise at de har tro på Norges viktigste aviser, og ta samfunnsoppdraget deres på alvor. Det er et evig behov for å minne dem på dette.

I forbindelse med offentliggjøringen av Schibsteds kvartalsrapport fredag morgen, uttalte konsernsjef Rolv Ryssdal følgende:

– Schibsted Media Group vil fortsette å bruke mye tid og krefter på å posisjonere oss i en mediebransje i endring. Vi ser for eksempel en negativ trend for løssalgsaviser, og det blir svært viktig å jobbe videre med modeller for brukerbetaling for aviser distribuert digitalt, sier konsernsjef Rolv Ryssdal i en pressemelding.

Omfattende sparetiltak

Kagge mener at det ligger en forventning om en råere kapitalisme som følge av at Schibsted er et børsnotert selskap. Han registrerer at dette ikke nødvendigvis er sammenfallende med det publisistiske ansvaret Schibsted har.

– Eierne må vise at det setter pris på den utrolige innsatsen de ansatte har gjort. Avisene tjener nå på lavere papirpriser, men de gode økonomiske resultatene for Schibsted-avisene skyldes i veldig stor grad de omfattende effektiviseringstiltakene vi har vært med på.

Kostnadsprogrammet har gitt en effekt på 1,6 milliarder kroner siden 2008. Der er blant annet oppnådd ved at konsernet har kuttet 1.400 årsverk.

– Nå ser vi ikke lenger den samme paniske opptattheten av å spare. Men vi må alle være opptatt av at det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det er styrets oppgave, sier Kagge.