Redaktør vil ikke gi slipp på anmeldernes identitet

– Vi bruker anonyme anmeldere fordi vi ikke ønsker noen særbehandling av våre journalister. Det er viktig at vi får den samme servicen og maten som vanlige gjester får, sier ansvarlig redaktør Andreas Gjølme i Asker og Bærums Budstikke.

Faste skribenter

Han verner nøye om identiteten til avisens restaurantanmeldere, Gutten i Stikka og Følget. Årsaken er at han vil hindre at restaurantene ikke får snusen i hvem de er. Han sier at anmelderne jobber som journalister i redaksjonen.

– Der som med all annen journalistikk. Anmelderne er to journalister som har jobbet mye med mat.

Den ene anmelderen har ifølge Budstikka journalistisk bakgrunn. Den andre skal ha fagbrev som kokk, og har jobbet som matspaltist siden 2006.

Han avviser at anmeldelsene går på rundgang i redaksjonen – eller at de brukes som en påskjønnelse til ansatte.

– Nei, da hadde vi ikke kunnet gjøre dette. Anmelderne våre har bygget seg opp et sammenligningsgrunnlag over tid. Dessuten må vi ha den tilliten vi har hos leserne, sier Gjølme.

Slaktet

Fredag i forrige uke publiserte Budstikka en anmeldelse av restauranten Baracoa i Sandvika (ikke på nett). Besøket resulterte i regelrett slakt av spisestedet.

Under overskriften «Måltid uten mening» konkluderer Følget med at «det beste med måltidet er ketsjupen» og at besøket ble «komisk» da han fikk servert en «slapp kjeks» som dessert. Han gir samtidig skryt for atmosfæren og lokaliseringen.

Gutten i Stikka sier at «vi kan ikke anbefale folk å gå hit på grunn av maten», og finner en fattig trøst i selskapet han har – i sin kollega.

Reagerer på slakt

Daglig leder Agil Omar reagerer på at anmelderne ikke gjestet spisestedet hans flere ganger før de publiserte slaktet.

– Det er et titall gjester som har sagt at de ikke kjenner seg i anmeldelsen. Anmelderne leter etter ting å være kritiske til. Dessuten er vi en cafebar, noe som betyr at vi bare har litt mat og en annen meny enn restauranter.

Økt profesjonalisering

Tidligere denne uka skrev Journalisten om medieviter Guro Birkeland Tangen, som oppfordrer avisene til å avskaffe anonyme restaurantanmeldere. Det mener hun vil føre til økt profesjonalisering.

– I dag skjuler de seg bak avisenes symbolske makt. Anmeldere som står fram med full identitet signaliserer at de tar leserne og restaurantene på alvor, sa hun.

Tangen har også intervjuet en av Budstikkas anmeldere. Ifølge studien bruker avisa skjema for å sikre saklige anmeldelser fordi «dette skal ikke være tommelen i været og synsing», som journalisten uttaler.

– Stå fram

Agil Omar mener anonymiteten likevel fører til at anmelderne tør å slakte spisesteder.

– Når anmelderne er anonyme kan de skrive usaklige ting og slakte akkurat som de vil. De bør skrive under fullt navn og bilde. Da blir de mer kritiske og må tenke nøyere gjennom hva de skriver.

– Ville du utestengt anmeldere som slakter restauranten din dersom du visste hvem de var?

– Det vet jeg faktisk ikke. Jeg har ikke tenkt så mye over det.

Ikke overrasket

Andreas Gjølme er ikke overrasket over reaksjonen fra den daglige lederen.

– De som blir behandlet dårlig vil alltid grine på nesa. Han reagerer med skuffelse, men jeg tror han vil gjøre noen forandringer. Vi kommer sikkert på besøk dit igjen, sier Gjølme.

– Når da?

– Vi har holdt på i noen år med den første runden. Hvilken rekkefølge vi skal ha i den neste runden har vi ikke sett på ennå.

Glimt i øyet

I motsetning til Omar mener Gjølme det krever mot å slakte et spisested uansett.

– Det skal mot til for å skrive at man ikke får levert en vare.

Tangen mener at underholdningsverdien er viktigere enn opplysningsverdien i artiklene. Gjølme er ikke uten videre enig i dette.

– Det er viktig å gi et riktig inntrykk av det stedet som anmeldes. Det er fint om det kan gjøres med et glimt i øyet. Men anmeldelsene er også fulle av nyanser, sier Gjølme.