Underholdning og gapestokk, ingen reell debatt

Genialt VG!

Det var det første som slo meg da NRK radio brakte nyhetene om VGTV som ringte opp nettdebattanter i forbindelse med et konfronterende TV-intervju. Etter å ha sett sendingen ble jeg mer betenkt. Personer som vrir seg på VGTV-grillen er kanskje god underholdning – men smaker dårlig.

Debattformen og utspørringen rundt de sære og ekstreme utspillene om krisen i Middelhavet, er årsaken til at dette blir skivebom.

Styrkeforskjell

Mye handler om styrkeforskjellen mellom partene. En godt forberedt VGTV-programleder tar debattantene fullstendig «på sengen». Slaget er tapt før de svarer på anropet. Lite minner om et ordskifte mellom jevnbyrdige og vel forberedte deltagere. Dette er debattanter som langt på vei utkonkurrerer seg selv ved hjelp av sine egne ytringer. Mads skubber dem bare enda lengre ut på glattisen.

Hvordan tenker VGTV at personer bak inhumane og politisk ukorrekte ytringer som slenges ut i kommentarfeltet, skal bidra til et fornuftig ordskifte på en annen debattarena enn den disse personene selv oppsøkte?

Eller er tanken med intervjuene at dette kan «lære» andre med samme vrangsyn en lekse i politiske korrekthet? Og vil disse revolverintervjuene gi seerne aha-opplevelser og nyttig kunnskap? Ingen av delene, spør du meg.

Det mest åpenbare for de fleste som har sett sendingen er at deltagerne kommer dårlig ut. Og du blir neppe særlig klokere. Noen større nytteverdi har ikke dette TV-programmet. I mitt stille sinn tenker jeg at noen mennesker vil bli mer forsiktige med å uttrykke seg på nettet. Og det er nødvendigvis ikke en god  konsekvens…

Vrangsyn og politisk korrekthet

Å debattere hvordan vi hjelper mennesker i nød, hvordan vi forebygger dødsseilasene, hvordan resten av EU avhjelper Italia og hvordan vi sporer opp og straffer smuglere og menneskehandlere, kan derimot ha en konstruktiv nytteverdi.

Og la oss gjerne høre mer om hvordan vi bør ivaretar disse menneskene på en god måte, hvordan vi følger opp de som får avslag og de som får innvilget asyl og hvem er i krise og på flukt fra terror og vold og hvem er ute etter et bedre liv, men havner i hendene på kyniske menneskehandlere. Det vil være konstruktivt.

Muskler og makt

Utspillene fra VGTV-debattantene var uspiselig. Nettopp derfor kjørte VGTV på med muskler og makt og ga dem – i manges øyne – en god runde offentlig grisebank. Å forsvare dette med begrunnelser som at «de har publisert sine meninger på våre nettsider så de må tåle å bli konfrontert,» holder ikke. Nettet er en arena disse har oppsøkt. Og det er åpenbart et forum de behersker bedre enn å ytre seg på direkten i det offentlige rom.

Jeg tror at ingen av dem ville sagt ja til å delta om de ble spurt i forkant og om de ble gjort kjent med premissene. Det er ytringsfrihet, men ikke møteplikt på VGTV. Det må også være lov å forsvare seg mot å delta i en debatt i det offentlige rom. Spørsmålet er om disse reelt sett fikk den anledningen her.

- Kunne sagt nei

De kunne jo lagt på røret når VGTV ringte, tenker du. Og det svarer VG. Vel, et velkjent knep i journalistikken er å holde mikrofonen foran munnen på intervjuobjektet. Da vil man ofte – enten vedkommende vil eller ikke – få fisket frem en uttalelse eller to. At man i full fart nevner noe om en direktesending, er vel like lett å få med seg som alt som står skrevet med liten skrift i en leiebilkontrakt på over 12 sider.

Etter mitt syn så oppnår VGTV kun én ting: å offentlig henge ut personer som står bak oppsiktsvekkende, inhumane og kontroversielle kommentarer. Velfortjent vil mange si. Men journalistikken er neppe tjent med dette. At VG er tuftet på et human verdisyn, kan ikke forsvare denne form for debatt-sirkus.

Haakon Eliassen jobber til daglig som reporter i TV 2.