Han har skrevet bok om Trond Giskes nye prosjekt, men ikke intervjuet Giske

«Det finnes få fortellinger om politikk som utøves her og nå, og der den gjengse mann og kvinne blir plassert i sentrum. Denne boka er en slik historie. Fra bunnen av et lokallag.»

Slik starter forordet i «Tronds hjem» - den nye boka til journalist og forfatter Øystein Lie.  

Siden februar har Lie fulgt bevegelsen bak Nidaros Sosialdemokratisk Forum, og Trond Giskes vei mot Arbeiderpartiets landsmøte.

– Møter folk der de er

Lie har fulgt ulike personer som har meldt seg inn i Nidaros Sosialdemokratisk Forum, der noen av disse har engasjert seg politisk for aller første gang. Kildetilfanget er kommet til ved hjelp av å møte folk der de er, sier Lie til Journalisten. 

– De fleste kildene er derfor ikke særlig vant til å bli intervjuet i medier, og i tillegg kanskje også skeptiske til dem.

Dermed har Lie gitt kildene innsyn i det han har skrevet, og korrigert tekst der de ikke har kjent seg igjen i beskrivelsene i boka.

– Unntaket var Terje Hågenstad, en sentral kilde, som ga meg full frihet - og dermed også et ekstra ansvar.

 Lie forteller at han har brukt klassisk observasjon i arbeidet med boka, i tillegg til å gå inn i hodene til enkelte av personene etter å ha gjort intervjuer med dem. 

– Skulle bare kjøre på

Blikket og observasjonene er lik journalistiske reportasjer han har gjort tidligere for aviser som DN, men i boka har han nok et litt skråere blikk enn til vanlig, sier Lie.

– Kanskje bruker jeg forhåpentlig mer humor. Dette må jeg takke redaktøren i Bonnier for, Andreas Hatlevik. Han sa at jeg bare skulle kjøre på, og jeg følte jeg måtte ta vare på sjansen. Det var sånn det føltes med denne boka. Når jeg leverer saker til aviser og magasiner føler jeg av og til at jeg må skrive potetgull. Noe mer lett fordøyelig, sier Lie.

 Han legger til at det ikke er en generell kritikk av featurejournalistikken, men mer en kritikk av at han som frilanser ikke har maktet å slippe seg selv fri oftere.

 Åpne og ærlige

På spørsmål om tilliten han opplevde med kildene i boka, svarer Lie at han ikke vet om han er den verdig, bare at han har gjort det han kan for å fortjene det.

– De har jo ennå ikke lest boka. Men er det noe jeg er overraska over, er det måten de var ærlige og åpne på. Det vil jeg takke dem for.

Trond Giske er en person som har falt, og som har en veldig sterk vilje til å komme tilbake i politikken - men som samtidig blir møtt med sterke motkrefter, sier Lie. 

– Dette er jo egentlig en standard oppskrift på hvordan en skal skrive en spennende roman eller lage en film.

Lie har ikke snakket særlig med Trond Giske underveis i bokprosjektet og heller ikke intervjuet ham, men understreker at han har observert ham og sitert det han har sagt i forsamlinger. Mest av alt har han vært flue på veggen, sier han. 

Ikke intervjuet Giske

Ved  observere hva Giske gjør og sier, forsøker boka å svare på hvilke strategier han benytter seg av for å tilegne seg makt, sier Lie. På spørsmål om hvorfor han ikke har intervjuet Giske, svarer Lie at han selvsagt har tenkt på det underveis - men slo det fra seg.

– Jeg var redd for at det kunne bli en kjedeligere bok. Ikke det at Trond Giske er en kjedelig person, det vet jeg lite om, men det finnes få bøker fra bunnen av et parti, der politikk utøves her og nå og der den gjengse mann og kvinne engasjerer seg. Som regel finnes det stort sett politikerbiografier eller historiske bøker, de trenger vi selvsagt, men «Tronds hjem» forteller om det som skjer her og nå. Det er politikk på gulvet, så å si.

Lie har beveget seg rundt i miljøet og observert. Intensjonen var å ikke selv ta for mye plass i teksten eller være for kommenterende.

– Jeg vet ikke om jeg har lyktes. Om teksten ikke blir bedre av det, så kan jeg trøste meg med at det i det minste ble noe annet. Og så skal det jo være morsomt både å skrive og lese, skal det ikke? Jeg håper folk synes det, og at teksten kan være litt skrå og samtidig treffende.

Det viktigste ved boka er uansett å observere en politisk bevegelse fra innsiden, sier Lie. Dette er en av de største politiske bevegelsene i Norge på 50 år.

Skaper reaksjoner

Boka har allerede skapt reaksjoner, blant annet hos en annen forfatter. Heidi Helene Sveen har skrevet boka «Varslerne – en fortelling om Giske-saken, seksuell trakassering og kulturen som tillater det», og kommer med kraftig kritikk i Dagsavisen. 

– Det som virkelig utgjør et problem er at forfatteren av boka ukritisk videreformidler angrep på varslerne i form av ren løgn om at de har diktet opp innholdet i varslene, sier Sveen til avisa, og mener publiseringen utgjør et grovt etisk overtramp mot varslerne.

Men sitatene i boka handler ikke om varslerne, slik Sveen påstår, sier Lie til Journalisten. 

– En bok er noe helt annet enn journalistikk. Boka er en fortelling fra Nidaros Sosialdemokratisk Forum - ikke hele sannheten.

En bok er bare en del av et større ordskifte, gjengitt i andre bøker og andre medier, for eksempel i pressen, sier han. 

– Dette er en fortelling fra deres side, på samme måte som at Sveens fortelling er fortalt fra varslernes side. Det at det jeg gjengir av folks meninger også skal tas til inntekt for det jeg selv mener, er absurd.

– Peker fremover

Det finnes veldig få bøker fra bunnen av et parti som forsøker å beskrive det som skjer her og nå, mener Lie.

 – Og hvis jeg er veldig tendensiøs - som kanskje også peker litt fremover. Redaktøren min sier at boka forteller litt om hvordan Norge er nå, og at folk ikke synes å finne seg selv i tradisjonelle politiske partier like mye som før. Det er som om politiske partier og folkets vilje ikke er samstemt, og da ser man at nye partier som Bompengepartiet og Industri- og Næringspartiet dukker opp.

Det kommer mye selvtillit med 4000 medlemmer, sier Lie om den politiske bevegelsen som ble startet som Nidaros Sosialdemokratisk Forum. Ut fra det han vet, mener en hel del medlemmer at Giske er blitt urettferdig behandla.

Nostalgi

 I boka spekulerer Lie rundt at fallet til Giske kan ha vekket sympati blant medlemmene. 

– Men medlemmene har mest av alt et oppriktig ønske om å endre politikken. Slik jeg ser det, og som andre mange hevder, skyldes denne politiske bevegelsen at de mener at det opprinnelige Arbeiderpartiet, slik de en gang kjente det, er borte. 

For flere står Nidaros Sosialdemokratisk Forum for det opprinnelige, det som i dag betegnes som venstresiden av partiet, ifølge Lie. 

– I tillegg er det et generasjonsaspekt i det hele. Medlemmene i lokallaget er stort sett over femti. Du har de som vil framover for enhver pris, og de som med viten og vilje har et ønske om å havne bakpå og bremse. En skal aldri undervurdere nostalgi som politisk retorikk, avslutter han. 

LES OGSÅ:

Har gjort 70 intervjuer for å gå i dybden på menneskeskjebner fra Gjerdrum