Ikke personene, men pressen som teller

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle har påpekt flere mangler og kritisert utelatelser i det tredje bindet av Norsk presses historie, «Imperiet vakler 1945 – 2010», som ble lansert i dag.

BI-professor i journalistikk, Guri Hjeltnes, er redaktør for bindet som tar for seg denne perioden. Hun sier seg glad for at Stanghelle ønsker seg enda mer stoff enn det var plass til, men avviser ellers store deler av kritikken hans.

– Harald Stanghelles utgangspunkt er som journalist og redaktør, og kritikken hans preges av det. Men «Norsk presses historie» handler ikke om redaktørene eller journalistene. Det er ikke enkeltaktørene, men pressen, dens institusjoner og plass i samfunnet som står i fokus. Når enkeltpersoner er nevnt, er det derfor i en kontekst som trekker lange linjer, sier Hjeltnes.

Balanse nåtid – fortid

Stanghelle kritiserer blant annet det pressehistoriske verket for å ha utelatt sentrale aktører som Dagblad-journalist Carsten Thomassen og Per Edgar Kokkvold. Når det gjelder førstnevnte, som ble drept i Afghanistan for to år siden, sier Hjeltnes at det da burde vært like naturlig å ha med Astrid Morken (journalist i Adresseavisen) som ble drept av en landmine i samme land 20 år tidligere.

– Vi husker alltid den nærmeste tiden best, men det er et spørsmål hvor mye vi skal ha med av hendelser som har skjedd de siste tre til fem år, i et bind som strekker seg over 65 år.

Med hensyn til Kokkvolds plass i pressehistorien påpeker Hjeltnes at PFU – og dermed indirekte også Kokkvold – er behørig omhandlet. Derimot er hun villig til å ta selvkritikk på at karikaturstriden ikke er tilstrekkelig behandlet og ført fram til i dag.

– Jeg skulle gjerne hatt ti sider ekstra om karikaturstriden, men av produksjons- og tidsmessige grunner lot det seg ikke gjøre.

Fire bind

«Imperiet vakler, 1945 – 2010» er tredje bind i det fire bind og 2000 sider store verket «Norsk presses historie». De øvrige verkene er henholdsvis «En samfunnsmakt blir til 1660 – 1880», «Parti, presse og publikum 1880 – 1945» samt fjerdebindet «Norske aviser fra A til Å», som samtlige ble lansert i Oslo onsdag.

Hovedredaktør for verket, Hans Fredrik Dahl, oppsummerer kortfattet de fire verkene ved at det første skildrer avisfloraens framvekst i Norge, til rundt 100 aviser fordelt på 50 utgivelsessteder ved slutten av verkets periode.

Det andre bindet tar for seg perioden 1880 – 1945, og viser hvordan antall aviser ble nesten tredoblet, samtidig som den partistyrte presse kobler grepet på markedet. Mens det tredje dekker perioden hvor avisene avpolitiserte seg selv, samtidig som man ser vekst i lokalpressen. Dahl mener både inkludering og ekskludering er vel overveid:

– Fra det første planleggingsseminaret om et pressehistorisk verk fant sted til de fire bindene i dag foreligger, har det gått elleve år. Vi kan derfor møte kritikk for mye, men at noe i disse bindene er kommet – eller ikke kommet med – av tilfeldighet? Ikke!