Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys leder en debatt om Frode Berg-saken. I panelet satt blant journalist Trine Hamran og advokat Brynjulf Risnes. Foto: Kristine Lindebø
Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys leder en debatt om Frode Berg-saken. I panelet satt blant journalist Trine Hamran og advokat Brynjulf Risnes. Foto: Kristine Lindebø

– Folk blir forbanna, og bruker Nordnorsk Debatt til å ytre seg. Det synes vi er flott

Slik ble Nordnorsk Debatt en stor suksess for Nordlys.

Publisert   Sist oppdatert

Kafébordene i en mørk kjeller i Tromsø fylles opp en tirsdagskveld i mai. På scena står politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys, og gjør seg klar til debatt.

Kveldens Nordnorsk Debatt Direkte handler om «En uvanlig spion og en god nordmann», om spiontiltalte Frode Berg som sitter fengslet i Russland.

I fem år har Nordlys sin debattplattform Nordnorsk Debatt lagt tilrette for den offentlige debatten i den nordligste landsdelen, der forholdet til Russland og nordområdene bare er ett av mange tema som særlig opptar folk.

– Vi har et spørsmål her fra våre venner i Kirkenes, sier ordstyrer Fjellheim og henvender seg til debattpanelet med spørsmålet han fikk tikkende inn fra lenger nord.

I panelet satt Trine Hamran (forfatter og journalist), Øystein Bogen (forfatter og journalist), Ola Kaldager (tidligere leder av etteretningsgruppen E14) og Brynjulf Risnes (advokat for Frode Berg).

Nordnorsk Debatt Direkte tar nettdebatten ut til publikum. Her et fullt kjellerlokale i Tromsø sentrum, på debatt om Frode Berg-saken. Foto: Kristine Lindebø
Nordnorsk Debatt Direkte tar nettdebatten ut til publikum. Her et fullt kjellerlokale i Tromsø sentrum, på debatt om Frode Berg-saken. Foto: Kristine Lindebø

– En bredere offentlig samtale

I tillegg til det fulle kjellerlokalet følger nemlig et knippe med på debatten på storskjerm på en kafé i Kirkenes, og via streaming på Nordlys og iFinnmark.

– I en tid der Nord-Norge framstår som fragmentert og splitta politisk, ser vi at nordlendinger kan finne sammen der noen legger til rette for det, slik vi har gjort, sier Skjalg Fjellheim til Journalisten, tilbake i Nordlys' redaksjonslokaler dagen etter debatten.

På fem år har nettplattformen Nordnorsk Debatt blitt en stor suksess for Nordlys. I snitt er 10-12.000 unike brukere innom debattsidene, og en godt lest sak kan ha opp i 30.000 lesere.

– Det har både vært en lesersuksess og en suksess i den forstand at vi klarer å bidra til en bedre og bredere offentlig samtale, sier sjefredaktør Helge Nitteberg til Journalisten.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg. Foto: Kristine Lindebø
Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg. Foto: Kristine Lindebø

– Det aller beste er at vi også klarer å favne den debatten som er for folk flest. Jeg er veldig fornøyd med at vi har klart å få det til.

Ifølge Fjellheim er tema som opptar nordlendingene blant annet fiskeri, olje, det samiske, klimapolitikk, jernbaneutbygging, skuterkjøring , sentrum-periferi i et lokalt perspektiv, og kommune- og regionreformen.

– Nordlendingene finner sammen her for å diskutere med stort engasjement og høy temperatur. Det setter vi veldig stor pris på. Det er artig å være vertskap for en slik plattform.

På veggen i redaksjonen henger ordene som har preget avisa siden starten i 1902:

«Det tiltrængtes et blad som vil være en ærlig talsmann for smaafolks sak».

Dette ligger også til grunn for Nordnorsk Debatt. Det skal være en bred plattform, der folk med alle slags bakgrunner og fra alle samfunnslag slipper til – både «småfolk» og «storfolk».

Derfor er det like naturlig å publisere et innlegg om at russetoget i Tromsø ha «blitt et konsept uten mål eller mening», som stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen sitt innlegg om at Stortinget må styre arbeidsmarkedet eller Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen om at kommunikasjonen om bompengene i Tromsø har sporet av.

Setninga på veggen har prega Nordlys siden starten i 1902. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim mener den er viktig å ha med. Foto: Kristine Lindebø
Setninga på veggen har prega Nordlys siden starten i 1902. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim mener den er viktig å ha med. Foto: Kristine Lindebø

Engasjerte og forbanna

Bredden har også vært noe av nøkkelen bak suksessen, tror redaktørene.

– Det handler nok veldig mye om at vi er en plattform for alle, ingen eliteplattform. Du trenger ikke låne autoritet fra en direktørtittel eller statsrådtittel for å slippe inn hos oss, sier Fjellheim.

Derimot er det ofte jordnære og folkelige tema som ofte slår godt an. Skuterkjøring er ett eksempel, ifølge Fjellheim – der endel bygdefolk føler de ikke får kjøre snøskuter i det omfanget de ønsker.

Nå når vi de sentrale beslutningstakerne med nordnorske meninger på et nanosekund. Dermed kan vi på en enda bedre måte være med på å prege den nasjonale samtalen.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys

– Det er en sikker vinner hos Nordnorsk Debatt. Det er folkelig og nært, og er ett eksempel på en sentrum periferi-konflikt i en nordnorsk målestokk. Det engasjerer, folk blir forbanna, og bruker Nordnorsk Debatt til å ytre seg. Det synes vi er flott.

Det var daværende sjefredaktør Anders Oppdal som tok initiativet til å utvikle plattformen Nordnorsk Debatt, som på fem år har blitt en viktig kanal for ytringer og meningsutveksling i nord.

– Han så tidlig hvor strategisk viktig det var for avisa å samfunnsoppdraget for debatt og samtale på en god måte, sier Fjellheim.

En stemme fra nord

Ei viktig målsetting at folk fra Nord-Norge trenger gjennom i det nasjonale ordskiftet, forteller Fjellheim, som han mener er bra både for avisa, for Tromsø og for landsdelen.

– Jeg tror det er viktig for Nord-Norge at landsdelen har en stemme som blir hørt nasjonalt. Da teker jeg ikke på at det er én stemme i seg selv, men at vi har et debattforum som når nasjonal rekkevidde.

Det ligger i Nordlys sin tradisjon å være en debattavis, ifølge Fjellheim, i tillegg til selv å være sterk meningsbærer. Det er liten tvil om at den digitale videreføringa har åpna opp debattrommet på en ny måte.

Fjellheim påpeker at i Oslo måtte man tidligere til utvalgte kiosker for å få kjøpt dagens Nordlys, og hit kom den ikke før godt utpå ettermiddagen.

– Men nå når vi de sentrale beslutningstakerne med nordnorske meninger på et nanosekund. Dermed kan vi på en enda bedre måte være med på å prege den nasjonale samtalen, sier debattredaktøren.

Siden han begynte i Nordlys for fem år siden, kort tid etter at Nordnorsk Debatt ble til, har flere og flere tatt del i debatten. Ifølge Fjellheim får de «enorme mengder med innlegg», både smått og stort, fra hele det nordnorske samfunnet og fra folk utenfor landsdelen.

Hets mot samer tok over

Men det digitale rommet mange stemmer fører også med seg utfordringer, som i alle mediehus, og nylig erklærte Nordlys at de inntil videre ville stenge kommentarfelt for samisk debatt, og i går kunne Journalisten melde at kommentarfeltene vil åpnes igjen denne uka.

Stenginga skulle være midlertidig for å prøve å sende et signal og å få en debatt om debattklimaet, forteller sjefredaktør Nitteberg.

– Noen mener vi knebler ytringsfriheten, men vi blir stadig mer utfordra på hvordan skal klare å ha en god samtale i offentligheten. Selvsagt skal vi være åpen for et mangfold av meninger, sier han.

– Redaktøransvaret innebærer ingen publiseringsplikt, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys, her under debatten om Frode Berg-saken. Foto: Kristine Lindebø
– Redaktøransvaret innebærer ingen publiseringsplikt, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys, her under debatten om Frode Berg-saken. Foto: Kristine Lindebø

Flere har uttrykt at de ikke våger å delta i debatten lenger, fordi det over tid har utvikla seg en uheldig debattkultur rundt saker om samer og samisk politikk, forteller Fjellheim.

– Vi har en lang historie med fordommer mot det samiske. Samer må tåle adskillig mer krenkelse og hets enn andre nordmenn, selv om mange her har samiske røtter, inkludert meg selv.

Bakgrunnen for hetskulturen er svært kompleks, har ulike forklaringer og hetsen er heldigvis ikke fra av mange, forteller Fjellheim. Den lille gruppa blir likevel veldig synlige i kommentarfeltene.

– Det er dessverre en del som tror vi er en slags megafon som det bare er å rope inn i på et torg, men vi har naturligvis ikke en plikt til å publisere, eller til å slippe til alle.

Nordlys' politiske redaktør påpeker at det aller meste av debatten går svært redelig for seg.

– Den er i hovedsak preget av folk fra ulike samfunnslag med masse kunnskap, erfaring og innsikt som de bruker til å dele med andre, med offentligheten. Det er jo hele formålet med det vi har skapt. Det er virkelig vakkert syns jeg.