– Vanlig at journalister drepes

Andrej Evgenevitsj Lipskij er nestkommanderende i den uavhengige og maktkritiske riksavisa Novaja Gazeta, som har Mikhail Gorbatsjov som en av sine eiere. Tre av avisas redaksjonelle medarbeidere er blitt drept siden 2000, etter å ha publisert kritiske artikler. Den siste var Anna Politkovskaja i oktober i fjor.

– Vi samarbeider aktivt med påtalemyndigheten for å finne fram til hvem som sto bak drapet på Anna. Antall teorier er nå redusert fra tredve til noen få, og vi føler at myndighetene ønsker å oppklare saken. En av våre eiere, politikeren Alexander Lebedev, har utlyst en belønning på ti millioner dollar til dem som bidrar til å finne de skyldige. Vi etterforsket selv drapet på en annen av avisas journalister i 2000, og bidro til at saken nå kommer opp for retten, fortalte Lipskij til deltakerne på årets Hell-konferanse lørdag.

I dag melder nyhetsbyrået AP at to menn er pågrepet for drapet på Politkovskaja.

Øker motivasjonen

På spørsmål om hva drapene og drapstruslene gjør med medarbeiderne i Novaja Gazeta, svarte Lipskij:

– Kanskje vi er rare mennesker, men vi blir bare mer og mer motiverte til å drive kritisk journalistikk. Korrupsjon og maktmisbruk er og blir hovedtemaet for oss.

Sammen med NRKs Moskva-korrespondent Arne Egil Tønset formidlet Lipskij en bortimot surrealistisk virkelighet. De siste seks årene er om lag 200 journalister drept i landene som utgjorde tidligere Sovjetunionen.

Selvsensur i mediene

Novaja Gazeta har et daglig opplag på en halv million eksemplarer, og en redaksjonell stab på rundt hundre. De ansatte eier 51 prosent av aksjene i avisa, som er blant de mest kritiske mot myndighetene og maktpersoner i Russland. Men totalt sett er russiske medier ifølge Lipskij preget av en lammende selvsensur. Redaktører og journalister unngår å havne i klammeri med politikere og næringslivstopper, i frykt for å bli en del av den skremmende statistikken.

– Det er viktig å huske at det ikke bare er journalister som drepes. Også politikere og forretningsmenn tas av dage, spesielt ute i distriktene. Årsakene er de samme. Det russiske demokratiet og rettssystemet fungerer ikke som det skal, noe som blant annet fører til konflikter som involverer folk med politisk eller økonomisk makt. Siden konfliktene ikke kan løses på demokratisk vis, blir folk som står i veien fjernet, fortalte Lipskij.

Kommet i veien

Redaktøren mener det ikke er noen annen forklaring på journalistdrapene enn at journalistene gjennom sine avsløringer har kommet i veien for korrupte og kriminelle maktpersoner.

Et annet demokratisk problem i det russiske samfunnet er ifølge Lipskij at folket ikke har tilstrekkelig tilgang til informasjon.

– I tillegg kommer ulike uformelle måter å begrense ytringsfriheten på. Alle disse faktorene bidrar til å forverre situasjonen. Det blir en ond sirkel, forklarte Lipskij.

Han mener selvsensur hos massemediene representerer den største trusselen mot ytringsfriheten i Russland.

– Redaktører i tv-stasjoner og aviser vil helst unngå konflikter med innflytelsesrike politikere og med sine egne eiere, som stort sett er betydningsfulle forretningsfolk, sa Lipskij.

– Normalsituasjon

Arne Egil Tønset underbygget Lipskijs virkelighetsbeskrivelse.

– Han beskriver ikke noen ekstremsituasjon, men en normalsituasjon i et land som har gått en helt annen vei enn Norge når det gjelder ytringsfrihet. Det var ikke noen ytringsfrihet i vesentlig grad før Sovjetunionens kollaps, og det er ikke lett å snu situasjonen på få år. I Russland har individet gjennom hundrevis av år vært et redskap for utviklingen. Hvis du står i veien for utviklingen, for det rådende politiske regimet, så er du et hår i suppa og blir behandlet deretter, sa Tønset.

Veier sine ord

Han understreket at det kreves mer enn bare mot for å utøve journalistyrket under slike forhold. Som vestlig korrespondent merker imidlertid Tønset lite til det presset som Lipskij beskriver.

– Paradoksalt nok får vi utenlandske journalister jobbe relativt fritt. Jeg har ikke vært utsatt for store ubehageligheter i forhold til myndighetene i Russland. Men jeg merker samtidig at jeg veier mine ord når jeg omtaler personer som er i skyggenes dal innen økonomi, næringsliv og politikk. Russiske myndigheter følger veldig godt med på hva vi leverer, og det er en ubehagelig tanke å ha i bakhodet, innrømmet Tønset.