"Med loven i hånd kan en hvilken som helst Arnesen forby journalisten å ta fatt på hans skumlerier"

Vi har hoppet fra etableringen i 1917 til Journalistens 20 års-jubileum i 1937. I Spania er det borgerkrig og Guernica ødelegges av tyske bombefly, luftskipet Hindenburg havarerer i USA, republikken Irland opprettes, prins Harald fødes, Sola flyplass åpnes, japanske styrker inntar Shanghai og Beijing, og konsentrasjonsleiren Buchenwald settes i drift i Tyskland.

Medlemsblad

Siden sist har abonnementsprisen økt fra fire til seks kroner, Asbjørn Barlaup er blitt redaktør, utgiveren har skiftet navn ifra Kristiania til Oslo Journalistklubb, og - ikke minst - Journalisten er blitt medlemsblad for Norsk Presseforbund. Bakgrunnen for dette var presseforbundets vedtak om at abonnement på fagbladet skulle være obligatorisk for forbundets medlemmer fra 1936. 

A4-formatet, den månedlige frekvensen og logoen er som før. Men rettskrivingen er betydelig modernisert. Bildene er blitt noen flere, men fortsatt sjeldne.

Arbeidstid

Et sentralt tema i spaltene dette året var debatt rundt “Arbeidervernloven” og journalistenes stilling. Norske Aviseieres forening søkte Socialdepartementet om dispensasjon fra lovens bestemmelser om nattarbeid, søndag- og helligdagsarbeid. NP støttet søknaden fordi “uten dispensasjoner blir avisdrift i moderne form umuliggjort i Norge”. Samtidig arbeidet flere presseforeninger- og journalistklubber med å utarbeide forslag til arbeidsregelment. Oslo Journalistklubb foreslo blant annet ordinær gjennomsnittlig arbeidstid på 42 timer, at journalistene skulle ha rett til en fridag i uka, godtgjørelse for overtid og ferie en kalendermåned i året.

 Seinere på året ble det klart at dagsavisene fikk tillatelse til nattarbeid i alle avdelinger, samt at arbeidet på søndager og helligdager kunne fortsette som før i setterier og “klichéanstalter”. 

Referatforbud

Et annet brennaktuelt spørsmål var Straffelovkomiteens forslag om bøter eller fengselsstraff for referat fra offentlige myndigheters hemmelige møter eller gjengivelse av hemmelige dokumenters innhold. NP reagerte kraftig og sa at det “vil kunne medføre de ulykkeligste konsekvenser for pressen og dermed for samfundet. For hvad er offentlig myndighet? Hva kan ikke skytes inn under betegnelsen møte, dokument eller oplysning? Det vil ikke lenger nytte å å holde offentlig opvask med fks korrupsjon innen det offentlige styre og stell. Med loven i hånd kan en hvilken som helst Arnesen forby journalisten å ta fatt på hans skumlerier. Og hvis journalisten er dristig nok til å slå ned på ham allikevel blir det han og ikke Arnesen som først kommer i fengsel”.

“Vi må ha lov til å gå ut fra at det ikke skal koste oss så altfor store anstrengelser å avvise dette blodtørstige utfall mot pressefriheten”.

Vær Varsom-plakat

Internt i pressen pågikk et møysommelig og langsomt arbeid for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene. Omtalen i Journalisten forteller at det går svært smått med å få innført “normalkontrakten” som skal regulere lønns- og arbeidsforhold for journalistene i bransjen. Det sitter også langt inne å få innført pensjonsordning i avisene.

“Dessverre har året bragt skuffelser i så måte idet det hittil ikke har lyktes å å få innført pensjonsordning andre steder enn i Norsk telegrambyrå, Fremtiden, Tønsbergs Blad og Stavanger Aftenblad”.

I Journalistens februarnummer dette året fortelles det at hovedstyret i NP har utarbeidet et forslag til en plakat om pressens aktsomhetsplikt. Utkastet til Vær Varsom-plakat fikk stor tilslutning da det ble sendt på høring i lokale presseforeninger. Derfor “..har hovedstyret latt plakaten trykke og har sendt den omkring til alle landets aviser med henstilling om at den måtte bli hengt op i redaksjonene”.

Bladet kan også fortelle om et nytt varsko fra “Tekstreklameutvalget” om “et skarpt skille mellom annonse og redaksjonsspalte”. 

“Det er en kjent sak at redaksjonsspaltene kan kjøpes i enkelte andre  land, og i enkelte norske ukeblad finnes det sider hvor man snart ikke vet hvad som er annonser og hvad som er redaksjonelt stoff. Vi vilde anse som en ulykke for den norske presse hvis denne utglidning skulle bre sig også i dagspresse”, uttaler utvalget.

Journalistendebatt

På Presseforbundets landsmøte i april, der 112 deltok, var det en diskusjon rundt vedtektene, foreningens kontingent pr. medlem til Journalisten og finansieringen av bladet generelt. Fra Trøndelag kom forslag om å tallfeste kontingenten til bladet. Men flertallet mente det var upraktisk fordi man da måtte endre vedtektene hver gang beløpet til Journalisten ble endret.

“Det bør for øvrig være en grense for hvor meget Oslo Journalistklubb skal betale for å gi ut Journalisten: klubben har hvert år i senere tid dekket et betydelig underskudd på bladet”, heter det i omtalen, som også refererer en debattant som mener NP liksom andre organisasjoner må se praktisk på saken.

“Tenk bare på hvad Forbundet sparer på utgiftene til porto, stensiler og lignende ved å sende ut meldinger gjennom Journalisten”.

Ikke så varsom

Vær Varsom-plakaten var altså helt fersk. Og med tanke på dagens debatt om omtale av selvmord kan vi nevne at Journalisten i mainummeret faktisk trykket en journalists avskjedsbrev. (se illustrasjon).Under brevet står følgende tekst: “Dagen før sin død sendte redaksjonssekretær Marius Skaaraas i Nationen det manuskript som vi her gjengir i faksimile. Dagen efter mottok redaksjonen dette hans farvel til livet, og ikke lenge efter kom meddelelsen om hans død”.