Mener stryk var trynefaktor

Bacheloroppgaven til studentene Stian Johnsen og Kenneth Stensrud ved journalistutdanningen i Bodø ble først vurdert til en F (strykkarakter) av de to interne sensorene. Da de klagde og ba om ekstern sensur, ble resultatet en B (nest beste karakter).

– Bruker trynefaktor

– På forhånd fryktet vi at vi skulle få dårligere karakterer enn fortjent, fordi vi tidligere hadde mistenkt at lærerne ved SFJ gir karakterer til sine yndlinger, eller etter trynefaktor om du vil, snarere enn etter evne, sier Johnsen til Journalisten.

I den skriftlige begrunnelsen for karakteren skriver de to sensorene, som også var lærere på studiet, lite de to nyuteksaminerte kan glede seg over. De får riktignok honnør for at oppgaven, en reportasje fra Costa Rica, har en god idé, men utover det får de slakt for metode, kildeutvalg og for å være lite reflekterte i journalistfaglige problemstillinger.

De to eksterne sensorene har ikke overraskende en annen konklusjon.

«Vi sitter igjen med en følelse at de har belyst temaet omtrent så godt som det lar seg gjøre», «Det er lite å trekke ned på denne besvarelsen», skriver de eksterne sensorene blant annet. De avslutter med «Vi lar oss sjarmere av tre gode artikler som er treffsikre og leseverdige nok til at karakteren blir B».

Har ikke krav på ekstern sensur

Etter at utdanningsloven ble endret har ikke bachelorstudentene i Bodø lenger krav på ekstern sensur. I forskriften står det at bare studenter på masternivå er sikret at det er minst en ekstern sensor på deres oppgaver. Det er fremdeles anledning til å bruke eksterne sensorer, men Høgskolen i Bodø har av økonomiske årsaker praktisert intern sensur.

– Det er ingen fagfolk jeg kjenner som er noe glad for at det bare er intern sensur. Det er en ordning som er påtvunget oss av økonomiske årsaker. Det vi har gjort i Bodø er at vi har skilt funksjonen mellom sensorer og veiledere, og at studentene dermed ikke får karakter av noen som har veiledet dem. Noen høyskoler og universiteter lar veileder være med og sette karakter på egne studenten, gjerne i samarbeid med en ekstern sensor, sier førstelektor Hege Lamark til Journalisten.

Hun var én av sensorene på Johnsen og Stensruds oppgave. Den andre sensoren er også tilknyttet Høgskolen i Bodø, og har hatt forelesninger for journaliststudentene, men har ikke vært fast tilknyttet instituttet.

Avviser trynefaktor

Hun sier hun som sensor ikke vil kommentere spesifikke studentoppgaver.

– Det jeg kan si på et generelt grunnlag er at vi gjør så godt vi kan for å motvirke risikoen for å ta utenomfaglige hensyn. Det ligger i sakens natur at det alltid er en fare for det når det bare er intern sensur. Når det gjelder denne spesifikke saken så er dette studenter som jeg har hatt forholdsvis lite med å gjøre og som jeg på ingen måte misliker. Vi har gjort vårt for å sensurere alle oppgavene så riktig, samvittighetsfullt og rettferdig som vi kan.

Hun er overrasket over spriket i karaktersettingen.

– Det er alltid et moment av skjønn når det gjelder vurdering av slike oppgaver, men det er første gang jeg opplever at spriket har vært så stort. Det er uheldig. Det må være en viss forutsigbarhet, det skal jo ikke være lotto dette heller. Det er ikke hyggelig.

Journalisten har vært i kontakt med den konstituerte instituttlederen ved SFJ som foreløpig ikke har hatt anledning til å besvare våre spørsmål.