Humor er alvor, men er det journalistikk?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

På scenen, bak en skrivepult, sitter en gråhåret mann ikledd mørk dress og knallrødt slips. Han ser på mange måter ut som en typisk TV-journalist. Delvis oppfører han seg også som en. Men bare delvis. For han vifter litt vel ivrig med pennen, skjærer grimaser og roper til publikum. 

Åtte år har gått siden Jon Stewart takket for seg. Nå er han tilbake. Publikum jubler. Men hvorfor? Og er det mulig å gjenskape en suksess i en medieverden som har endret seg så drastisk på disse årene? 

Det var, for å si det forsiktig, med en viss skepsis jeg satte meg ned for å se Stewarts comeback som programleder for The Daily Show, programmet han ledet i 16 år. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Alternativ journalistikk 

I januar ble forskningsartikkelen «Between Headlines and Punchlines: Journalistic Role Performance in Western News Satire» publisert i det akademiske tidsskriftet Journalism Practice.

Artikkelen ser på nyhetssatirens rolle i journalistikken gjennom en studie av tre internasjonale nyhetssatire-programmer: «Last Week Tonight» (USA), «Svenska Nyheter» (Sverige) og «Zondag met Lubach» (Nederland). 

De to forskerne, Sara Ödmark og Jonas Nicolaï, har analysert 150 satiriske innslag sendt mellom oktober 2020 og april 2023 for å vurdere hvilke journalistiske roller disse programmene innehar.

Studien konkluderer med at nyhetssatire utfører visse journalistiske roller sterkt – spesielt som talsperson, vakthund og en form for pedagog. Ikke overraskende er den dårligere på å grave fram nye ting. 

Likevel:

«Komikk i dette tilfellet bør ikke sees på som en nedsettende hindring for 'ekte' journalistikk, men som en utvidelse av en journalistisk rolleutøvelse som er mer i tråd med moderne tolkninger av journalistikk i flertall», skriver de to forskerne.

Studien har ikke sett på The Daily Show, eller avleggeren The Colbert Report, men disse lurer hele tiden i bakgrunnen som viktige inspirasjonskilder for de tre programmene forskerne har valgt å fokusere på.

Men er det journalistikk? De to forskerne heller mot ja. De beskriver nyhetssatire som en alternativ form for journalistikk. Dog en form for journalistikk som ikke bør undervurderes – og som kan være veldig effektiv.

Må være morsom?

I et intervju med NiemanLab, utdyper Ödmark:

– Når jeg snakker om dette, har mange journalister en umiddelbar reaksjon, som: «Så nå må jeg være morsom?» Nei, jeg tror ikke journalister trenger å være morsomme. Jeg tror du trenger å spille på dine styrker.

Ödmark peker på at komedie er veldig vanskelig.

– Vi introduserte en ny rolle som jeg synes er interessant å snakke om i disse sammenhengene, som er «komisk samtalepartner». Det blir ikke diskutert like mye når man snakker om journalistiske roller. Det finnes en «joker»-rolle, som handler om å være morsom, prøve å underholde, men samtalepartneren handler mer om å skape et forhold til publikum – være i dialog, en venn som guider deg gjennom nyhetene, utdanner deg og hjelper deg med å styrke dine overbevisninger.

Hun legger til:

– Det var noe vi så virkelig sterkt med utviklingen av The Daily Show. Det er det folk kom dit for.

I artikkelen argumenterer forskerne for at humor og underholdning ikke er uforenelig med en faktabasert og engasjert form for journalistikk. Heller tvert imot.

Unngå etiketten 

Jon Stewart har selv forsøkt å unngå journalistikketiketten. Mange av innslagene gjør også narr av journalistiske klisjeer, samtidig ligner sluttresultatet veldig ofte på nettopp journalistikk. 

Et eksempel er da han mot slutten av comeback-episoden intervjuer Zanny Minton Beddoes, sjefredaktør i The Economist. Et nyhetsmagasin hvor redaksjonen ikke er fremmed for å slippe til små syrligheter og tørre vittigheter, men som navnet tilsier, det er ikke et humorblad. Samtalen mellom de to, på tross av noen verbale krumspring, oser av intelligens og dybde. 

I en annen setting ville ingen stilt spørsmål ved om dette intervjuet er journalistikk.

Så bør vi legge til at Stewart, og dem han har inspirert, innimellom gjør sitt beste for å underminere og gjøre narr av journalistiske standarder. 

«Such a dick» 

Når Stewart er tilbake på skjermen en uke senere, er kveldens høydepunkt hvordan han plukker fra hverandre Tucker Carlsons intervju med Vladimir Putin og den avskiltede Fox News-stjernens påfølgende reisereportasjer fra Moskva. 

Ikke minst får en «handletur» på et russisk supermarked, hvor Carlson forteller hvor billig alt er, gjennomgå.

– Du er ikke så dum som ansiktet ditt vil ha oss til å tro, roper Stewart, før han legger til: – Du vet bedre.

Deretter får vi se scener hvor russiske borgere blir arrestert etter en fredelig markering av Aleksej Navalnyjs dødsfall.

Jeg ser i sosiale medier at Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit omtaler Carlson som en fascist, men det slår likevel mer når Stewart sammenfatter Tucker-innslaget med «you’re such a dick». 

Hvem har sagt at meningsjournalistikk alltid bør bestå av lange analyser? 

Gøy med tall 

Cirka 1,9 millioner mennesker så det første programmet med Stewart på plass igjen i programlederstolen, fordelt på de ulike kanalene hvor showet blir sendt i USA. Enda flere fulgte program nummer to. 

Slike seertall har ikke The Daily Show hatt siden Stewart sluttet. I tillegg kommer Youtube og sosiale medier, hvor ulike klipp har fått flere millioner visninger. 

Målingene viser også at Stewart, så langt, treffer godt i yngre målgrupper, noe som ikke var åpenbart da nyheten om at han ville vende tilbake sprakk på nyåret.

Men kanskje bør vi ikke la oss overraske. Selv om The Daily Show og kopiene har slitt med lavere seertall de siste årene, så er det også noe med tidsånden. Skjeler vi til sosiale medier har det kanskje aldri vært flere journalister som har tatt humor i bruk som et bærende element i sin journalistikk.

Noe de to medieforskerne også trekker fram i sin forskningsartikkel. Man kan finne igjen mange elementer fra nyhetssatiren i den «ordinære» journalistikken, særlig på Tiktok og Snapchat. Kortvideoer laget av NRK og VG, for å neve to, bruker gjerne humor og overdrivelser – særlig visuelle – til å formidle på en måte som ofte kan ligne mer på The Daily Show enn Dagsrevyen.

I mange sosiale medier-poster får journalisten gjerne noe som ligner på den komiske samtalepartner-rollen som forskerne peker på i sin forskning. 

Gammelt nytt

Selv om det forhåpentlig er åpenbart for det store flertallet, bør jeg kanskje legge til at satire og humor har vært en del av journalistikken omtrent like lenge som det er blitt trykket publikasjoner.

Vi har også opp igjennom historien mange eksempler på at journalister vellykket har beveget seg mot det humoristiske og komiske, men hvor sluttresultatet fremdeles er journalistikk. 

Så hvorfor er det annerledes når komikere beveger seg mot journalistikken og tar i bruk journalistiske metoder og virkemidler? 

Humor og alvor

Jeg hadde ikke forventet å le av Stewarts comeback. I beste fall håpet jeg på å smile litt. Jeg var skeptisk av flere årsaker. 

Et åpenbart spørsmål var om han fremdeles var morsom. Talent er en ting, men det er også noe som må holdes ved like. Og ler vi av det samme som for nærmere ti år siden?

Det andre var mer personlig. Ifølge en definisjon er «humor evnen til å oppfatte noe som morsomt». Den evnen har jeg tilsynelatende mistet. Jeg unngår komedier, mens standup-komikere for det meste bare gjør meg apatisk.

Kanskje skyldes det alderen, samtidig er jeg ganske nøyaktig ti år yngre enn Stewart. Og han ser ut til å ha det gøy. 

Men morsomt var dette. Om jeg ikke lo høyt, så satt jeg og fniste fårete mye av tiden. Noe som alltid er en interessant opplevelse når man er på bussen på vei hjem fra jobb.

Om det er journalistikk? Det kan medieforskerne få gruble på. Selv følte jeg meg i hvert fall litt smartere etter å ha sett programmene. 

Hva vi kaller resultatet er kanskje heller ikke så viktig. Sikkerheten ligger uansett i mediemangfoldet. De som kun forholder seg til nyheter gjennom humor, risikerer å pådra seg alvorlige mangler.

Det er potensielt en punchlinje i den siste setningen, men jeg tror ikke noen kommer til å invitere meg opp på en scene for å fortelle vitser med det første.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Argumenter for at nyhetssatire er journalistikk:

1. Informativ verdi: Selv om den er presentert med humor, kan nyhetssatire gi verdifull informasjon om aktuelle hendelser, politikk og samfunnsspørsmål. Mange nyhetssatireprogrammer utfører dyptgående research for å underbygge sine poeng.
2. Kritisk vaktbikkje: Nyhetssatire tar ofte rollen som en kritisk observatør av politikk, medier og samfunn, en rolle som er kjernen i mye journalistikk. Ved å utfordre og stille spørsmål ved makthavere og politiske beslutninger, bidrar nyhetssatire til offentlig debatt og ansvarliggjøring.
3. Engasjerende og opplysende: Nyhetssatire kan engasjere publikum som tradisjonell journalistikk kanskje ikke når. Ved å pakke inn kritiske observasjoner i humor, kan den tiltrekke seg og informere et bredere publikum om viktige saker.
4. Mediekritikk: Nyhetssatire kan også reflektere over og kritisere journalistikkens metoder og prioriteringer, og dermed bidra til en selvrefleksiv praksis innen feltet.

Argumenter mot at nyhetssatire er journalistikk:

1. Mangel på objektivitet: Nyhetssatire tar ofte et eksplisitt standpunkt, i motsetning til tradisjonell journalistikk som streber etter objektivitet og balanse.
2. Underholdning vs. informasjon: Hovedmålet med nyhetssatire er ofte å underholde, noe som kan føre til en overvekt av humor på bekostning av dybde og nøyaktighet i informasjonsformidlingen.
3. Overdrivelser: Bruken av satire innebærer ofte overdrivelser og forenklinger som kan forvrenge realiteter, noe som kan utfordre publikums forståelse av de underliggende sannhetene.

Kilde: ChatGPT, bearbeidet av Journalisten.

LES OGSÅ:

Er e-avisen medie-bransjens kakerlakk?