Hva mener utenriks­ministeren om Julian Assanges seier?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok med overveldende flertall 2. oktober en resolusjon som fremmet kraftig kritikk av USAs og Storbritannias håndtering av Assange-saken. De norske delegatene støttet resolusjonen.

I Stortinget spurte stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om utenriksminister Espen Barth Eide var enig i resolusjonen?

Barth Eide svarte ikke på spørsmålet, men formulerte seg i stedet slik:

«Norge er en forkjemper for mediefrihet og journalisters uavhengighet, sikkerhet og ytringsfrihet. Frie og uavhengige medier er en hjørnestein i demokratiske samfunn og i opprettholdelsen av rettsstaten. Når det gjelder saken om Julian Assange, noterer vi oss at han nå er satt fri etter å ha inngått en avtale med amerikanske myndigheter.»

Assange med første offentlige opptreden etter løslatelsen

Svaret er pinlig unnvikende. Men det stemmer godt med Norges mangeårige holdning til Assange-saken. Den har aldri utenriksministrene Anniken Huitfeldt og Espen Barth Eide ønsket å mene noe om.

Da Julian Assange ble løslatt 26. juni etter et forlik med amerikanske myndigheter ble han gratulert av Aftenposten på lederplass. Etter fem år i det britiske høyrisikofengslet Belmarsh og syv år i den ecuadorianske ambassaden kunne Julian Assange bli gjenforent med sin familie, sterkt preget av den lange frihetsberøvelsen.

Aftenposten skrev i sin leder: «Presseorganisasjoner og aktivister i mange land har kjempet for Assange. Med god grunn. Saken har gitt et signal om at en som publiserer informasjon som er ubehagelig for amerikanske myndigheter, risikerer hard rettslig forfølgelse». 

Aftenposten har pussig nok ikke fulgt opp med dekning av det alvorlige nederlaget britiske og amerikanske myndigheter led gjennom vedtaket i Europarådets parlamentarikerforsamling 2. oktober. Heller ikke de fleste andre toneangivende norske medier har rapportert om avstemningen. I sakens sluttfase støttet flere medier kravet om løslatelse av Assange på lederplass. Men nyhetsdekningen av saken har med få unntak vært mangelfull. 

Etter en rapport fra islandske Thórhildur Sunna Ævarsdóttir, undertegnet av parlamentarikere fra flere land og ulike partier, stemte et overveldende flertall for resolusjonen med kraftig kritikk av USA og Storbritannias håndtering av saken.

Vedtaket kritiserer bruk av amerikansk spionlovgivning mot kritisk journalistikk og konkluderer med Assange har vært politisk fange i Storbritannia siden fengslingen i 2019. Det kreves at USA endrer sin spionlovgivning slik at den i framtiden ikke kan misbrukes for å ramme journalistisk virksomhet.

Forsamlingen beklager også at Storbritannia ikke har beskyttet Assanges ytringsfrihet og uttrykker bekymring for at prosessen mot Assange allerede har hatt en nedkjølende effekt på utgivere, journalister og varslere som publiserer gradert informasjon med den hensikt å øke offentlig bevissthet og informere om alvorlige forbrytelser, som drap, tortur, korrupsjon eller ulovlig overvåkning. 

Norsk PEN og andre ytringsfrihetsorganisasjoner som har drevet kampanje for frigivelse av Julian Assange har påpekt det paradoksale i at budbringere er blitt straffeforfulgt, mens de skyldige bak de dokumenterte krigsforbrytelsene i blant annet Afghanistan og Irak har gått fri. Også på dette punktet er vedtaket tydelig. USA oppfordres til å gjennomføre grundige, upartiske og transparente etterforskninger av dokumenterte krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd avslørt av WikiLeaks og Assange.

Det oppfordres videre til å styrke journalisters rettsvern og rett til kildebeskyttelse. Det oppfordres også å styrke asylinstituttet for varslere og journalister som utsettes for urimelig straffeforfølgelse. Dette er svært viktige signaler i en tid der journalister i flere europeiske land, blant annet i Russland og Tyrkia, blir forfulgt gjennom misbruk av spion- og terrorlovgivning.

LES OGSÅ:

Julian Assange er fri – kampen fortsetter