Hva mister vi egentlig når NRK bruker KI-genererte illustrasjoner?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

19. mars publiserte NRK en artikkel med tittelen «De ni beste norske krimbøkene i vår», hvor redaksjonen har brukt KI-verktøyet Microsoft Copilot til å generere en redaksjonell illustrasjon.

Det er mange som har vært inne på at vi også er i fare for å miste en kunnskap og en kultur som ligger i den rike historien redaksjonell illustrasjon har her i Norge, som vil føre til at vi får et fattigere og mindre interessant samfunn. Jeg synes også det er etisk vanskelig å forsvare å ta i bruk de generative bildemodellene til de store teknologiselskapene, da de er bygd på et stort tyveri av opphavsrettslig materiale. 

Saken er komplisert, men vil jeg i denne teksten sette ord på noen av de konkrete tingene jeg, som illustratør, tenker vi som samfunn mister når redaksjonelt visuelt arbeid blir satt bort til kunstig intelligens.

Tilliten til redaksjonen forvitrer

I en redaksjonell sammenheng er tillit til avsender helt nødvendig. Publikum er avhengig av at de vet hvem som skaper innholdet, og at de har tro på̊ at prosessen er gjennomarbeidet. De generative bildemodellene er ikke transparente, objektive eller nøytrale, og tar mange valg for deg.

Det er tillitsbyggende når en redaksjon hyrer en illustratør til å arbeide faglig med den visuelle kommunikasjonen. På den samme måten bygges det tillit når en journalist arbeider grundig med artikler, en fotograf tar bilder eller en ekspert skriver kommentarer.

Når redaksjoner flytter arbeidet over på mennesker som ikke har fagkompetansen som arbeidet krever, og outsourcer store deler av prosessen til KI-verktøy, kan ikke leseren ha tillit til at arbeidet som blir gjort er verdifullt.

Effektiviserende og billig

Det er ikke til å stikke under en stol at når NRK velger å bruke KI på denne måten handler dette i stor grad om ressursbruk. Jeg har til gode å se et KI-generert bilde og tenkt at den gjør jobben bedre enn en god illustratør. Raskere og billigere kanskje, men ikke bedre.

NRK publiserte KI-illustrasjon: – Folk lurer på hvorfor vi gjør dette

Motivasjonen er vel at man kan spare tid og penger, og få lignende resultater ved å generere bilder, som om man engasjerte en illustratør. Men det er bare i overflaten. NRK har ikke en rik historie med å bruke illustratører til sine artikler, så kanskje er det vanskelig å få øye på̊ hva man taper på̊ veien?

Veien frem til et ferdig produkt

Bruker du som redaksjon et KI-verktøy, da hopper du også over det meningsskapende arbeidet som skjer i møtet mellom journalisten og fagpersonene som utformer den visuelle kommunikasjonen. Det menneskelige perspektivet til illustratøren forsvinner, og dialogen mellom lesere og avisen blir borte.

I en redaksjonell verden hvor det ofte går fort i svingene er det likevel viktig å sette av tid. Tid til å samarbeide innad. Tid til en kreativ prosess med den visuelle kommunikasjonen. Tid til å reflektere underveis rundt både etiske og redaksjonelle problemstillinger. 

Noe av det fine med en illustrasjonsprosess er at du er avhengig av en fagperson som må jobbe seg gjennom tegningen, fra idé til ferdig verk. Det må tas visuelle valg, ofte med utgangspunkt i en kompleks og nyansert sak. Illustrasjonen du sitter igjen med til slutt er et uttrykk for det arbeidet som er gjort og tankene som er tenkt.

Som sagt lar KI deg hoppe bukk over store viktige deler av denne prosessen. Selv om resultatene kan være flotte visuelt for mange, garanterer ikke bildet for noe grundig arbeid og innholdet er ofte magert når du ser litt nærmere etter.

Redaksjoner med store ambisjoner bør bruke folk til det de er gode på. Når NRKs redaksjon og andre mediehus velger å flytte arbeidet med det visuelle over til journalister eller andre som ikke har fagkompetansen, går det utover kvaliteten. Enten det dreier seg om mindre spot-illustrasjoner eller større kompliserte saker.

Og hvor mye tid og penger sparer du egentlig på veien? Gode redaksjonelle illustratører jobber allerede veldig effektivt. Skal du som journalist sitte med den visuelle idémyldringen og prompte deg frem til noen bilder du tenker kan passe? Da går det fort mye tid likevel. Og den tiden må og bør noen kompenseres for.

Redaksjonelle illustratører er eksperter på å bruke den tiden de har til rådighet, som ikke er mye, og likevel ta de gode og spennende valgene. Ser du for eksempel en illustrasjon laget av Christian Bloom, er det en tegning med egenart hvor de visuelle valgene er gjort med utgangspunkt i erfaring og høy kompetanse.

Identitet gjennom visuell kommunikasjon

De redaksjonene som har knyttet seg til en eller flere illustratører har nytt godt av en sterk identitet. 

Her til lands er arbeidet Siri Dokken har gjort for Dagsavisen, eller det Åge Peterson har gjort for Frode Thuen sine artikler i Aftenposten, noen av mange gode eksempler. I utlandet er The New Yorker en avis mange selv i Norge kjenner godt, mye på grunn av deres bruk av god illustrasjon. Kommunikasjon i moderne tid handler ikke bare mer enn noensinne om det visuelle, men også om å ta de virkningsfulle visuelle valgene.

En redaksjon som produserer ting på billigsalg, hvor menneskene blir borte, fostrer ikke sterke bånd med sine lesere. De som ser verdien i å arbeide med visuelle fagpersoner får en tydeligere stemme og et rikere språk. Dette fører til sterkere kontakt mellom menneskene som leser avisen, og de som skaper den.

Det er ikke sikkert du sparer så mye som du tror når du velger å bruke KI redaksjonelt, hverken tid eller penger. Men jeg er helt sikker på̊ at vi alle taper.

LES OGSÅ:

Illustratøren slår alarm om KI: – Kommer til å utradere hele mitt yrke

LO Media maner til solidaritet med illustratører i nye KI-retningslinjer