Illustratøren slår alarm om KI: – Kommer til å utradere hele mitt yrke

– Det er i ferd med å glippe. 

Christian Bloom, en av Norges mest anerkjente avistegnere og illustratører, setter seg ned ved bordet i den lille lyse kafeen i Fredrikstad. 

Han har møtt opp denne solfylte tirsdagen for å rope høyt om det han mener er et drap på høylys dag. 

– Vi er i ferd med å bli sendt ut i ingenmannsland. Vi har ikke beskyttelsen av skyttergraven engang. 

Fagkunnskapen forsvinner

Bloom er bekymret for at faget hans regelrett skal forsvinne når mediene nå i større og større grad tar i bruk kunstig intelligens (KI) for å illustrere saker. 

Inntil videre er det ikke de mest etablerte avistegnerjobbene som er mest utsatt, mener han. Det er de kjedelige jobbene, de man er nødt til å gjøre for å få så mye erfaring at man blir en god og etablert tegner. Det er de som nå forsvinner, ifølge Bloom. 

Han sier seg bekymret for etterveksten, de som skal holde det over hundre år gamle faget ved like. For hvorfor utdanne illustratører når faget ikke lenger er levedyktig? 

– Alle «drittjobbene» jeg levde av i 15-20 år, det er de som forsvinner nå. Storyboardtegning, reklame, håndverksarbeid som bygger erfaring og selvtillit, som gir deg mulighet til å etablere et personlig uttrykk. Eller å etablere seg overhodet. Det kommer til å røske teppet ut under hele fagfeltet. 

Frykten, sier Bloom, er at all kunnskapen som har bygd seg opp over hundrevis av år blir overført til de som eier algoritmene og solgt tilbake som en abonnementstjeneste for innholdsprodusenter. At illustrasjonsfaget blir redusert til et par folk som sitter og genererer det media trenger av bilder. 

– Argumentet om at mange fortsatt vil ha den menneskelige touchen holder ikke, sier Bloom. 

– De aller fleste bryr seg ikke, og det som finnes av menneskelig touch kommer til å drukne i flommen av KI-generert content. Det vil alltid finnes tegnere, og det kommer alltid til å være de som går på utstillinger og kjøper originaltegninger, men det blir en nisjegreie bare noen få kan leve av, sier han. 

Han fortsetter: 

– Når oppdragene forsvinner er det ikke lenger et levebrød, men en hobby. I beste fall et kunsthåndverk for spesielt interesserte.

– Her går grensa

Det er mange som mener KI er kommet for å bli. Blant annet uttalte VGs nye KI-sjef Marcus Husby seg nylig om KI til Journalisten. Han er ikke redd for at utviklingen går for raskt, han er mye mer redd for at VG og mediene ikke skal være med toget som dundrer av gårde.

Bloom er ikke overbevist. 

– Hvem faen sier at det er kommet for å bli? Dette er ikke skjebnebestemt, det er faktisk noen firmaer som har laget disse greiene og sendt det ut i en verden som ikke engang har bedt om det. Og halvannet år etter så er det liksom ingen vei utenom? 

Selv om det nå er flere som jobber for å begrense og regulere KI, tror ikke Bloom det vil bli regulert nok. 

– Det er ikke nok vilje bak. Jeg tror det sitter for mange gubber av begge kjønn der ute som er redde for å virke gammeldagse hvis de ikke omfavner det nye. Det er klart det gjør ting enklere, spesielt for de som ikke har lyst til å betale fagarbeidere for å gjøre jobben. 

Blooms sinne er tydelig der han sitter i kafeen i Fredrikstad. Ute skinner sola for første gang på noe som virker som måneder, i bakgrunnen synger Sinead O´Connor. Kontrastene er store til dystopien Bloom nå legger fram.

– Mange snakker om fremskritt, og at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg, og det kan man jo ikke. Det spørs bare hvilke egg man knuser og hva slags omelett man får, sier han oppgitt før han legger til: 

– Her går grensa. Herfra og ut er jeg en ludditt (motstander av teknologiske fremskritt eller endringer, red. anm.).

Graver fagfeltets massegrav

Bloom forteller om diskusjoner i miljøet. Ikke alle er like negative til utviklingen, andre er litt mer nysgjerrige og tenker at det kan være et hjelpemiddel og et verktøy som kan hjelpe og utvikle faget, ikke ta livet av det. 

– Tenker man sånn er man med på å grave sitt fagfelts massegrav. Vi skyter oss ikke engang i foten, men vi hopper inn i barkemaskinen med føttene først, sier han. 

Bloom er redd for at den allerede tynnslitte tilliten hos leserne, hos folket, vil forsvinne. Han nevner Facebook og Cambridge Analytica, erosjonen av den offentlige diskursen og demokratier som kollapser. 

Han kaller KI en «sukra pille». 

– Det er sikkert kjekt for noen, og spesielt da de som ikke har lyst til å betale oss fagarbeidere til å gjøre jobben. Vi nærmer oss oppløpssiden for illustrasjonsfaget nå, og jeg vet ikke hvor mange år til jeg kan drive med det jeg gjør, sier han. 

Han fortsetter: 

– Det vil utradere hele mitt yrke og mulighetene jeg har til å leve av det. 

– Det er en ganske pessimistisk illustratør jeg har sittende foran meg? 

– Ja, absolutt, selv om jeg liker å tro jeg er mer realist enn pessimist. Men som satiretegner er det ingen ulempe å kunne se for seg hvor galt det kan gå.

Illojalt å ta KI i bruk

– Kommer du til å ta KI i bruk som verktøy? 

– Nei. Mye av jobben min er å koke ting ned til enkle visuelle metaforer, og prøving og feiling er en viktig del av prosessen. KI er en snarvei rundt den delen av jobben der de gode idéene kan dukke opp. 

Han utdyper: 

– Visuelt ser jeg heller ingen grunn til å bruke det. Jeg kan tegne, og de begrensningene jeg har er en del av uttrykket. Så langt er KI trent opp på stjålet materiale, så i beste fall genererer jeg bare noe som ligner på det en annen stakkar har brukt livet sitt på å utvikle. Jeg synes det er illojalt mot hele fagfeltet å ta det i bruk. 

Usikkert levebrød

Bloom har jobbet som illustratør og satiretegner for flere av de største norske mediehusene. Da dette intervjuet ble gjort, ramset han opp blant annet Aftenposten og Vårt Land som oppdragsgivere han leverte fast til. 

Dagen etter sendte han Journalisten meldingen: 

«En liten korreksjon: Jeg tegner kun for Aftenposten. Mistet akkurat jobben i Vårt Land».

Bloom presiserer i etterkant at denne gangen mistet han oppdraget på grunn av økonomien i avisa, og ikke på grunn av kunstig intelligens. 

LES OGSÅ:

VGs nye KI-sjef: Tror ikke det er journalistene som skriver sitatsaker i 2025