Ole Petter Pedersen, ansvarlig redaktør i Europower, reagerer på at alt vi skriver om vær og høye temperatur, skal være så gøy.
Foto: geralt / Pixaby
DEBATT:
Hvor blir det av den kritiske værjournalistikken?
Er det en maktfaktor i samfunnet som virkelig trenger å bli gjenstand for undersøkende journalistikk, er det været. I stedet driver vi med tullejournalistikk om verdens største utfordring.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Jeg elsker rekordsaker. I min daglige jobb som redaktør i
Europower pleier jeg å mase om at vi aldri skal gå glipp av en rekord. Ingen
vil finne på å overse en rekord på 100 meter, så da skal vi heller ikke misse
en rekord i kraftmarkedet, som vi dekker.
Akkurat nå flommer det over av artige saker om
rekordtemperaturer i mediene. Selvsagt skal vi lage rekordsaker om høy
temperatur, lav temperatur, mye nedbør og lite nedbør.
Men når vi skriver om rekorder i kraftmarkedet, er det noe
av jobben vår å ta med sammenhengene og de mulige årsakene til rekordene. Og
der stryker vi i mediebransjen fullstendig, når det gjelder
temperaturrekordene.
Klima og vær er to forskjellige ting.
Realiteten er at store deler av verden har sjokkerende høye temperaturer. Litt tabloid kan vi si: Verden brenner.
Men klimaendringer er en helt vesentlig forutsetning for
hvordan været generelt utvikler seg. Større konsentrasjon av CO2 i atmosfæren
betyr høyere temperatur, som betyr mer fordamping og dermed mer nedbør. Alt
dette i en syklus kalt drivhuseffekten, som i alle fall min generasjon lærte om
på ungdomsskolen.
Men hvorfor vi har temperaturrekorder i fleng, og hvorfor
det er sannsynlig at de ikke vil stå lenge, er fullstendig fraværende når de
største mediene dekker været.
Stort sett handler sakene om hvor flott det er at det er så
varmt. Det kan jeg forstå, siden det ikke er så veldig mange årene siden
snødrev 17. mai selv i Sør-Norge ikke var helt ukjent. Men det blir ikke bedre
av den grunn.
Realiteten er at store deler av verden har sjokkerende høye
temperaturer. Litt tabloid kan vi si: Verden brenner. Klimaforskerne, de som i
30 år har påpekt hvordan drivhuseffekten faktisk virker, er ifølge The
Guardian 17. mai relativt samstemte: temperaturen løper løpsk og kommer til
å gi ekstreme konsekvenser.
Vi i pressen? Vi synes den slags ikke hører hjemme når vi
skal fortelle om hvor gøy det er med svette 17. mai-talere.
Denne
VG-artikkelen er et veldig godt eksempel. Her blir intervjuobjektet,
vakthavende meteorolog, raskt avfeid når vedkommende prøver å hinte om at høye
temperaturer faktisk ikke er bra.
Journalisten: Synes dere det er stas med slike rekorder?
Kilden er ikke med på leken: Det er jo egentlig ikke det,
for rekorder betyr at noe er uvanlig. Det er ikke noe vi ønsker.
Journalisten akter ikke å gripe muligheten til kritisk
journalistikk om været: Men folk jubler
kanskje over at det er godt og varmt?
Kilden fortsetter å fremstå skeptisk til premisset: Det
er nok mest dere journalister som er glad i disse rekordene.
Journalisten: Det har du kanskje rett i!
Dette er jo morsomt skrevet. Som veldig mange andre værsaker
i VG, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen som jeg har gløttet på i forkant av
dette surmagede innlegget. Budskapet er soleklart:
Det er så GØY med høye temperaturer, dere!
Det er som om redaktørene har sendt ut beskjed om at kritisk værjournalistikk, det skal vi absolutt ikke ha.
At det varme været er en effekt av rekordhøy
CO2-konsentrasjon og at det faktisk kan være negativt at temperaturen i Oslo
har ligget 6-7 grader over normalen i midten av mai, blir overhodet ikke
berørt.
Dermed gjør vi ikke jobben vår på det kanskje aller
viktigste feltet vi har å dekke: klimaendringene.
I neste omgang gir dette en dårligere informert befolkning.
Nå får ikke folk informasjon bare fra mediene, men det nesten totale fraværet
av kobling mellom klimaendringene og særlig rekordvarme gjør jo at vi i verste
fall villeder brukerne våre. Samtidig som desinformasjonen om faktiske forhold
er større enn noen gang.
Vår redaksjon dekker kraftbransjen, som skal levere
løsningene som gjør at vi slutter å bruke fossilt drivstoff. Jeg ser jo hvor
vanskelig det er for den bransjen å få gjennomslag for behovet for ny kraft. En
forklaring er åpenbart at bransjen selv gjør en for dårlig jobb. Men en annen
forklaring er at fraværende kritisk værjournalistikk skaper et debattklima der
det blir enda vanskeligere å fremme ny kraftutbygging. For det er jo så
fantastisk flott med alle disse rekordene. Ingenting er galt her.
Det er som om redaktørene har sendt ut beskjed om at
kritisk værjournalistikk, det skal vi absolutt ikke ha. Underholdning er
viktigere enn samfunnsoppdraget.
Så hva skal til? Jeg synes definitivt mediene skal skrive
rekordsaker. Det er jo breaking news at det settes en rekord, uavhengig
av hvilken gren. Det skal vi absolutt ikke slutte med.
Men det går faktisk an å tilføre to avsnitt med kontekst:
- Den nye rekorden settes samtidig med at
CO2-konsentrasjonen i atmosfæren også er på rekordnivåer. Ifølge Nasa er
konsentrasjonen nå på X – det normale er Y.
- Mer CO2 i atmosfæren betyr høyere temperatur,
mer fordamping og mer nedbør. Dermed er det godt mulig at vi kommer til å få en
ny rekord om ikke så lenge. Den forrige sto i X dager/uker/måneder/år.
Og så kan vi stille gode oppfølgingsspørsmål når kildene
våre prøver å forklare at temperaturrekorder kanskje er gøy, men en gladsak er
det overhodet ikke.