- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Ingen journalist kommer utenom punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten (VVP). Du må kjenne til dette grunnleggende presseetiske kravet
om at den som blir utsatt for sterke beskyldninger, skal gis mulighet til
samtidig imøtegåelse.
På papiret fremstår prinsippet nokså enkelt, men klagene til
PFU viser at det stadig byr på utfordringer i praksis.
Hvorfor er dette så vanskelig? De fem klagene som ble felt
på VVP 4.14 onsdag kan illustrere som eksempel.
Ikke nok å kontakte
Kystmagasinet publiserte en nyhetsartikkel om en inspektør i
Fiskeridirektoratet som ble beskyldt for å ha truet og jaktet fiskere, og ikke
fulgt gjeldende regelverk. Det handlet åpenbart om sterke, faktiske anklager som
utløste rett på samtidig imøtegåelse.
Kystmagasinet tok derfor helt korrekt kontakt med inspektøren.
Han henviste imidlertid til at hans overordnede skulle svare i saken, og
Kystmagasinet kontaktet derfor sjefen. Men sjefen var på ferie utenlands, og ba
magasinet ta ny kontakt over helga, noe journalisten bekreftet at han ville
gjøre. Problemet oppsto da Kystmagasinet likevel publiserte, før det var tatt
ytterligere kontakt, og før magasinet hadde forelagt de konkrete beskyldningene.
Som PFU har påpekt en rekke ganger, må avtaler holdes. Det holder
dessuten ikke at man bare tar kontakt. Den angrepne må også få vite konkret hvilke
beskyldninger mediet har til hensikt å publisere. Det er først da tilbudet om
imøtegåelse blir reelt.
En slik manglende tydeliggjøring av hva beskyldningene
handler om, var også årsaken til at Fædrelandsvennen ble felt på VVP 4.14 i en
klage fra Jehovas Vitner. Jehovas Vitner var kontaktet, og gjort kjent med
hvilken sak Fædrelandsvennen skulle omtale. Dessverre var avisen ikke like tydelig
om de konkrete beskyldningene avisen skulle publisere.
Bedre oppfølging
I PFUs diskusjon onsdag ble det også påpekt at Kystmagasinet
kunne unngått en fellelse om redaksjonen hadde fulgt opp saken bedre. Dersom Kystmagasinet
heller hadde informert om at redaksjonen kom til å publisere, og etterspurt hvem
som kunne kontaktes for imøtegåelse da verken inspektør eller sjef kunne uttale
seg, kunne det vært mulig å publisere.
Selv om Kystmagasinet i artikkelen opplyste om kontakten som
var gjort, og også siterte det inspektøren først hadde svart, konkluderte PFU
med brudd på VVP 4.14. Dette illustrerer hvor strengt kravet er.
Les mer om klagesakene her:
Nye beskyldninger, ny imøtegåelse
Også Oppland Arbeiderblad (OA) ble felt på VVP 4.14. Det
skjedde i en klage fra Dyrebeskyttelsen Norge. OA har over lengre tid og
gjennom en lang rekke artikler dekket en alvorlig dyretragedie, som endte med
en tiltalte mot et medlem i en av Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger.
I en nyhetsartikkel ble Dyrebeskyttelsen sentralt anklaget
for å ha visst om forholdene ved lokalavdelingen, uten å gripe inn. OA gjenga en
uttalelse som fremsto som en samtidig imøtegåelse fra Dyrebeskyttelsen.
Problemet var at det handlet om en uttalelse hentet inn i en annen sammenheng.
Det var altså ingen direkte imøtegåelse til den konkrete anklagen.
Selv om saken var kjent for publikum, og bredt dekket av OA,
handlet det om en ny beskyldning. Den skulle derfor vært forelagt
Dyrebeskyttelsen Norge for å innfri det strenge kravet til samtidig
imøtegåelse.
Les mer om saken her:
Beskyldninger i direktesendinger
Som de ovennevnte sakene illustrerer, må imøtegåelsen normalt
innhentes før publisering for å bli reell. Men hva gjør man når de
sterke beskyldningene kommer i en direktesending, der den angrepne parten ikke
er til stede?
I februar hadde NRK et innslag i Dagsnytt 18 der det skulle
debatteres hvem som bør få være medlem i Den Norske Forleggerforeningen.
Den
ene debattanten mente forlaget Legatum Publishing burde kastes ut, og uttalte blant
annet at forlaget «driver med (…) fascistisk litteratur». Problemet her var at Legatum
ikke var invitert til debatten, og derfor ikke kunne imøtegå påstandene på
direkten.
NRK hadde imidlertid gjort mye riktig; redaksjonen hadde forutsett
at det kunne komme angrep, og derfor innhentet en uttalelse fra Legatum i
forkant av sendingen. Programlederen leste opp uttalelsen i debatten, og
påpekte også underveis at Legatum ikke var til stede. I etterkant fikk forlaget
dessuten komme til orde med et tilsvar.
Årsaken til at PFU likevel fant NRKs håndtering
kritikkverdig, handlet om at debatten skulle vært styrt enda strammere,
ettersom debattanten fikk gjentatte muligheter til å ytre svært kraftige
påstander om Legatum Publishing. PFU konkluderte med at disse beskyldningene
skulle blitt stoppet i enda større grad enn det som ble gjort.
Les mer om saken her:
Beskyldninger mot barn
Barn har et særlig vern i presseetikken gjennom VVP 4.8, som
omhandler konsekvensene medieomtalen kan få for barn. Når barn omtales i
forbindelse med kritikk og klanderverdige forhold, skal det derfor utvises ekstra
stor aktsomhet.
Selv om barn er beskyttet gjennom et eget punkt, betyr det samtidig
ikke at alle de andre kravene i Vær varsom-plakaten faller bort. Også barn har
rett til samtidig imøtegåelse.
En klage mot Vårt Oslo belyste dette. I en artikkel krevde
foreldre ved en skole at ledelsen tar tak i utfordringene etter flere episoder
med vold mellom skolebarn.
PFU påpekte at det er viktig at mediene omtaler denne
typen tematikk. Problemet her var at omtalen ikke holdt seg til det generelle,
men gikk inn på enkelthendelser. Avisen formidlet påstander om trusler og vold knyttet
til enkeltelever på bestemte klassetrinn.
PFU minnet i diskusjonen om at man i enhver annen sammenheng,
der voksne hadde blitt utsatt for samme type beskyldninger, ville kontaktet den
angrepne parten. Dette må også gjelde for barn. Der barn ikke selv kan uttale
seg, vil deres foresatte være den naturlige part å kontakte. Når dette ikke ble
gjort, konkluderte utvalget med brudd på VVP 4.14. For øvrig ble Vårt Oslo også
felt på VVP 4.8.
Les mer om saken her:
To punkter i en smekk
Et aspekt ved VVP 4.14 som PFU ofte har trukket frem, er
hvordan redaksjonen også kan sjekke opplysninger gjennom kontakten med den
angrepne part, da vedkommende gjerne er en sentral kilde for informasjon.
Dette var også et aktuelt moment i klagen fra Jehovas Vitner
mot Fædrelandsvennen. «Hvis redaksjonen hadde gjort en grundigere jobb når det
gjelder samtidig imøtegåelse, kunne også opplysningskontrollen blitt bedre»,
uttalte PFU, som også felte Fædrelandsvennen på VVP 3.2, om kildekritikk og
opplysningskontroll.
Vinkling uten forbehold
Når redaksjonen ikke får kontrollert opplysninger godt nok, og
ikke har nok dokumentasjon til å fastslå fakta, skal det tas forbehold. En del
av begrunnelsen for 3.2-fellelsen mot Fædrelandsvennen handlet også om dette.
Det samme gjaldt i en klage fra en sokneprest mot NRK.
NRK skrev at soknepresten ber biskopen i Møre om økonomisk
fallskjerm for å slutte. Dette ble konstatert i både tittel og ingress. Problemet
slik PFU så det, var at NRK ikke hadde tilstrekkelig dokumentasjon for en slik
konstaterende vinkling.
NRK viste til et brev som inngikk i en lengre
korrespondanse, men NRK hadde ikke det fulle bildet av saken. Et flertall i PFU
konkluderte derfor med at NRK skulle tatt større forbehold i sin fremstilling,
og at publiseringen innebar et brudd på VVP 3.2.
Les mer om saken her:
Feil må rettes ordentlig
Mediene skal tilstrebe en korrekt fremstilling, men noen
ganger skjer det likevel feil. Ikke alle feil er like alvorlige, men feil skal
rettes.
NRK ble også felt for å ha publisert en feil i omtalen av
soknepresten. Feilen var rammende gitt den kritiske konteksten den inngikk i. NRK
rettet feilen først etter at å ha mottatt PFU-klagen. Rettelsen var grei, men PFU
fant likevel ikke at rettelsen veide opp for det opprinnelige overtrampet.
Også Oppland Arbeiderblad kom i skade for å publisere feil i
sin omtale av Dyrebeskyttelsen Norge. Denne feilen var i seg selv ikke av den
mest alvorlige arten, men her var rettelsen problemet.
I stedet for å
tydeliggjøre hva som var feil, publiserte avisen en presisering som inneholdt
en ny påstand om klager. Dette er ikke i tråd med intensjonen i VVP 4.13, om å
rette og beklage, konkluderte PFU, som for øvrig påpekte at en ryddig
håndtering er med på å styrke mediets troverdighet.
Les mer om saken:
Dyrebeskyttelsen
Norge mot Oppland Arbeiderblad
Skal merkes tydelig
Medienes og journalistikkens troverdighet ble også
tematisert gjennom en klage fra Kindred Group. Klagen handlet om artikler
merket med vignettene «Oddstips» og «Sportspill», som inngår i Nettavisens kommersielle
samarbeid med Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.
PFU konstaterte at merkelappene var uklare, og ikke ga
publikum et tydelig nok signal om at dette var kommersielt innhold, ikke
journalistikk.
Utvalget konkluderte derfor med at et soleklart brudd på VVP 2.6,
som sier at mediene aldri må svekke det klarte skillet som skal opprettholdes mellom
journalistikk og reklame.
Det som ikke er journalistikk, må merkes slik at
publikum umiddelbart forstår hva det handler om.
PFU oppfordret nok en gang mediene til heller å være
tydelige på dette feltet. Det er viktig for å ivareta og styrke den redaksjonelle
troverdigheten.
Les mer om saken her:
Omtanke og hensyn
I møtet behandlet PFU også to klagesaker der PFU konkluderte
med brudd fordi redaksjonene hadde utvist manglede omtanke og hensyn.
Les mer om sakene her:
