– Jeg har alltid syntes det har vært et fascinerende kontinent med mange motsetninger og forskjellige ting som foregår samtidig. Dette ville jeg utforske og komme nærmere inn på, sier Ida Titlestad Dahlback (33).
For to år siden flyttet hun til Sør-Afrika for å ta en master i internasjonale relasjoner ved universitetet i Cape Town. Her, på sydspissen av kontinentet, har hun hatt to års permisjon fra jobben i NRK Nyheter for å fordype seg i globale og politiske spørsmål. Snart er masteren i havn, og fra høsten blir hun NRKs nye korrespondent i Nairobi med hele kontinentet som ansvarsområde.
– Vi har ansatt en journalist vi visste var dyktig fra før, og gleder oss til å se henne i korrespondent-jobben, sier utenrikssjef i NRK Knut Magnus Berge.
I den tøffe kampen om å bli en av NRKs neste korrespondenter måtte Dahlback gjennom en lang søknadsprosess og to intervjurunder. Berge sier Dahlbacks valg om å ta en master i Cape Town var en av tingene som ga positiv uttelling. I tillegg kjente de godt til hennes faglige kvaliteter fra før, ettersom hun har vært i NRK Nyheter i ti år allerede. Tross lang jobberfaring er hun den yngste NRK noen gang har ansatt i korrespondentjobb.
– Det er viktig for oss å ha et bredt nettverk av journalister med variasjon i alder, bakgrunn og kjønn. Vi har tro på Ida som en ung journalist med lang erfaring, sier Berge.
Nysgjerrig og selvgående
Men å bli journalist har ikke alltid vært planen for 33-åringen fra Fredrikstad. Da Ida var yngre drømte hun om å bli dyrlege. Hun var ofte med faren på tur i skogen.
– Som barn var jeg full av fantasi. Jeg var veldig selvgående og likte å leke for meg selv, forteller hun.
Ida likte seg blant natur og dyr. Da hun skulle i arbeidsuke i 9. klasse på ungdomsskolen, falt valget derfor på praksis hos et dyrlegekontor. Men moren hadde en annen idé. Hun foreslo Fredrikstad Blad.
– Jeg tenkte «hvorfor ikke» og bestemte meg for å prøve!
Dét ble en døråpner. Etter en intens arbeidsuke fikk hun bli med videre i lokalavisas ungdomssatsing U-zone. Først med ansvar for ungdomsstoffet på sommeren, senere som tilkallingsvikar året rundt.
Trygg som midtpunkt
Sjenert har hun aldri vært. Med kunnskapslyst og samfunnsengasjement var journalistikk-yrket midt i blinken. Men journalistspiren ville ikke rett på journalistikk-studiene av den grunn. Da hun var ferdig på videregående, begynte hun på dramalinja ved Trøndertun folkehøgskole utenfor Trondheim.
– Teater har vært en interesse så lenge jeg kan huske. Som ungdom syntes jeg det var moro å tre ut og inn av ulike roller og leke med personligheter, sier Dahlback, som også deltok i flere revyer i oppveksten.
Hun forteller at erfaringen fra teater har lært henne mye om kroppsspråk og gitt henne trening i å stå foran folk.
Kunnskapshjem
Både faren og moren er lærere. Farmoren var også dét. Ida vokste opp i et kunnskapshjem.
– Jeg likte det, fordi jeg har alltid vært nysgjerrig og hatt mange spørsmål. Hvis vi lurte på noe, var det bare å slå opp i leksikon. Eller spørre farmor. Hun var historielærer og hadde peiling på mye.
Samfunnsinteressen gjorde henne først interessert i å studere noe statsvitenskapelig. Men faren mente det kunne være lurere om hun utdannet seg til et yrke.
– Jeg la de andre planene på is og dro til Volda. Det viste seg å bli veldig fint.
Siktet høyt
Da praksisperioden på høyskolen nærmet seg, fikk hun beskjed av lærerne at det kunne være lurt å ikke søke hos de nasjonale nyhetsmediene. Det var bedre å starte hos et distriktskontor, for da fikk man mer ansvar, sa lærerne. Det var Ida enig i. Men hun søkte seg til nyhetsavdelingen på Marienlyst i Oslo likevel.
– Det skadet ikke å prøve. Jeg lovte meg selv å jobbe hardt dersom de slapp meg inn.
Og det gjorde de. Dermed bar det til Dagsrevyen i en alder av bare 21 år.
– Jeg jobbet intensivt og samvittighetsfullt de åtte ukene jeg var der. Når man sender en søknad er man bare et papir. Er man så heldig å få en fot innenfor, må man vise hva man er god for, sier den kommende Afrika-korrespondenten.
«Det ballet på seg», som hun sier. Hun ble tilkallingsvikar, fikk et vikariat og tilslutt fast ansettelse hos rikskringkasteren.
«Hopper i det»
– Ida er ikke ikke redd for noe. Hun bare hopper ut i ting, sier venninnen Ingrid Brataas.
Hun møtte Ida på et høyfjellshotell med familien en gang på nittitallet. Siden den gang har de holdt kontakten jevnlig, først som brevvenner. Nå har de kjent hverandre i over 20 år.
– Det er veldig morsomt å være venninnen til Ida. Hun kan så mye, og deler gjerne kunnskapen sin med andre. Hun skravler i vei og kommer lett i kontakt med folk, sier Ingrid på telefon fra Cape Town, der hun befinner seg på et lite feriebesøk hos sin gamle brevvenn.
I løpet av de mange årene har Ingrid og Ida tilbragt flere somre sammen på hytta på Hvaler.
– Du kan si det, litt sånn billedlig sett, men også bokstavelig talt, så er Ida den som hopper fra de høye klippene, mens jeg holder meg rolig i båten, sier Ingrid.
Med kniv mot halsen
Etter to år i Sør-Afrika sitter Dahlback på mange erfaringer som hun tror kan komme godt med i jobben som nå venter i Nairobi. Hun har reist rundt til flere land i de sørlige delene av kontinentet, fått venner og bekjentskaper fra ulike land og sett den sørafrikanske kulturen innenfra.
Samtidig som oppholdet har vært lærerikt og spennende, har det også vært noen utfordringer underveis. I 2016 ble den norske studenten utsatt for et brutalt ran, da tre menn brøt seg inn i venninnens leilighet mens hun var på besøk.
– De truet oss med kniv og tvang oss på gulvet. De bandt oss med tv-kabler og la putene på hodene våre. Jeg fikk et kjøkkenhåndkle stappet i munnen, forteller Dahlback om den dramatiske hendelsen.
– Jeg følte meg utrolig sårbar og ante ikke hva som skulle skje. Jeg ble redd for at vi skulle bli voldtatt eller i verste fall miste livet.
Norsk naivitet
I tjue minutter var mennene på stedet før de tok med seg verdisakene og forsvant. Da kom følelsene.
– Man får seg noen overraskelser når man kommer hit fra Norge. Man er vant til å stole på folk og er kanskje litt naiv. Jeg har innsett at ting kan skje, sier Dahlback, som mener hun har lært noe av hendelsen: At hun har blitt mer oppmerksom på sikkerhet, og forstår mer av hvordan det må være for folk å leve i et land med en kriminalitet man ikke kan motsette seg.
– For mange her er ran en del av hverdagen, og det er ikke nødvendigvis slik at de kommer på forsiden av en avis eller får den oppfølgingen jeg fikk. Jeg hadde familie og venner som støttet meg, og fikk tilbud om traumeterapi. Det gjorde at jeg fikk bearbeidet hendelsen.
Derfor var det heller ikke aktuelt å avbryte studieoppholdet i Sør-Afrika.
– Det var mange som sa «hvorfor dro du ikke hjem?» Det tenkte jeg aldri på, sier den påtroppende korrespondenten.
Arven etter apartheid
Innleveringen av masteroppgaven nærmer seg, og snart er tiden i Sør-Afrika slutt. Oppgaven handler om fremmedfrykt. Dahlback har studert hvordan voldelige sammenstøt utviklet seg i Sør-Afrika i 2008 og 2015.
– Jeg tror arven fra apartheid fortsatt bidrar til å skape utfordringer og avstand mellom mennesker og grupper i landet. Under apartheid var man adskilt, og utviklet en frykt for dem som var annerledes enn seg selv. Derfor har samfunnet noen traumer som det er vanskelig å komme seg videre fra.
Samtidig tror hun en ny generasjon kan bidra til endring. I perioden hun har vært tilknyttet universitetet Cape Town har det vært omfattende protester mot økte studieavgifter.
– Den unge generasjonen her er villige til å stå på barrikadene og protestere. De har ingenting å tape og har fått til mye sammen.
Et kontinent i endring
I dag er rundt 70 prosent av kontinentets befolkning under 30 år. Dahlback mener dette gir Afrika et potensial som ikke andre kontinenter nødvendigvis har. Med en stor ungdomsbølge kommer muligheter til fornyelse og forandring sosialt, politisk og økonomisk.
– Det er fortsatt store utfordringer i mange land i Afrika, og det kommer det nok til å være i flere år fremover, med flyktningkrise, klimaendringer og etniske konflikter. Samtidig er kontinentet i økonomisk vekst, med en ungdomsbølge som kan påvirke utviklingen til det positive.
Det stereotypiske bildet av Afrika som et kontinent fylt av sult, fattigdom og nød er noe hun vil jobbe for å endre. Dahlback mener at dagens NRK-korrespondenter i Nairobi gjør en god jobb for å fortelle ulike typer historier, og at hun ønsker å føre dette arbeidet videre.
– Jeg ønsker å være en stemme unge kan følge for å vite mer om kontinentet. Mitt håp er at flere får interesse og kunnskap om Afrika når de har en journalist de kan identifisere seg med.
Portrettet er først publisert av Bistandsaktuelt, og gjenpublisert i Journalisten etter avtale med artikkelforfatteren.
