Innsikt:

– Redaksjonen må derfor passe på at det ikke inngås avtaler som senere kan hindre den i å publisere informasjon av offentlig interesse, skriver Ingrid Nergården Jortveit.
– Redaksjonen må derfor passe på at det ikke inngås avtaler som senere kan hindre den i å publisere informasjon av offentlig interesse, skriver Ingrid Nergården Jortveit.

Viktig at kilder kan komme til mediene med informasjon, uten frykt for å bli omtalt

Det ble diskusjoner om premiss i PFU.

Publisert Sist oppdatert

Mediene ønsker et best mulig kildetilfang. Derfor er det viktig at kilder kan komme til mediene med informasjon, uten frykt for å bli omtalt i etterkant.

Dersom redaksjonen også ønsker å omtale kilden for opplysningene som mottas, må dette (som hovedregel) være klargjort før man mottar tipset. Dette må også gjelde om tipser er medievant eller betalt av en oppdragsgiver.

Redaksjonen må derfor passe på at det ikke inngås avtaler som senere kan hindre den i å publisere informasjon av offentlig interesse. Dette sa Pressens Faglige Utvalg (PFU) nokså tydelig fra om på onsdagens møte.

Møte med tipser

Det var M24 som hadde takket ja til et møte med en tipser. Etter å ha mottatt tipset, sa M24 underveis i møtet at redaksjonen kanskje også ville lage en sak på tipser. M24 ble felt på Vær varsom-plakatens (VVP) punkt 3.3, som handler om å klargjøre premissene i kontakt med kilder. Dette er ene og alene mediets ansvar, ikke kildens. Les mer.

Premissene ble også diskutert i en klage mot Sunnmørsposten. I dette tilfellet handlet det om et telefonintervju. Klager, som her var kilden til intervjuet, trodde journalisten ville ha en oppdatering om en pågående veisak.

Klager mente derfor at avisen hadde brutt VVP 3.3, om å klargjøre premissene i kontakten med kilder. PFU kunne ikke se at det kun var avtalt en bakgrunnsamtale, og mente derfor at dette ikke var noe avtalebrudd. PFU mente klager visste at han snakket med en journalist, og at han derfor måtte forstå at han kunne bli intervjuet. Les mer.

iFinnmark ble klaget inn av en person som mente han hadde en avtale med journalisten om å få én uke på seg til å svare på påstander i en artikkel. Her stod ord mot ord, men PFU la vekt på at klager hadde uttrykt at han ikke hadde noe ønske om å kommentere saken. Avisen var derfor ikke presseetisk forpliktet til å vente en uke på klagers kommentar, sa PFU. Les mer.

Om fakta og forbehold

Det er et sentralt journalistisk prinsipp å ta tilstrekkelig forbehold når redaksjonen selv ikke har grunnlag for å fastslå fakta. Dette er særlig viktig når man skal publisere sterke anklager.

PFU felte Vårt Land på grunn av dette onsdag. Avisen slo fast at Jehovas vitner ikke politianmelder overgrep. Det var en påstand trossamfunnet selv avviste, og PFU mente at avisen ikke hadde dekning for å fastslå dette uten forbehold.

Det ble også kritikk på VVP 4.14, som gjelder den samtidige imøtegåelsen, fordi avisen ga for kort frist til å svare på svært sterke anklager. Les mer.

En annen sak der fakta og forbehold ble heftig debattert, var klagen fra Trond Giske mot fem medier, deriblant Adresseavisen. Også her ble det publisert sterke anklager. Anklager som ikke var bevist. Kan man publisere da?

PFU minnet om at kravet til kildekritikk og opplysningskontroll ikke betyr at mediene aldri kan omtale uavklarte forhold. Noen ganger må mediene belyse saker som ikke lar seg dokumentere fullt ut.

Da er spørsmålet hva og hvordan mediene har forsøkt å kontrollere, og ikke minst hvordan de presenterer opplysningene. For det første må man finne ut om påstandene er troverdige. Deretter må mediene ta forbehold og vise frem usikkerheten, slik at publikum tydelig forstår at det finnes ulike oppfatninger om forholdene som belyses.

Selv om utvalget mente kildegrunnlaget var tynt, så konkluderte likevel PFU med at det var tilstrekkelig veid opp mot sakens offentlige interesse. PFU var også noe kritiske til enkelte konstaterende formuleringer i den første artikkelen, men kom etter samlet vurdering frem til at artikkelen ellers var tydelig på at det var kildens versjon, og at det var ulike oppfatninger om de påståtte hendelser. Les mer.

Portrettsjangeren

Det er forskjell på sjangere, spesielt med tanke på hva publikum kan forvente. Et portrettintervju vil for eksempel kunne ha en mer subjektiv form enn en nyhetsartikkel. På den annen side er det heller ikke fritt fram for påstander i en portrettsjanger.

I et portrettintervju i bladet Yrkestrafikk uttalte en bussjåfør at tidligere arbeidsgiver hadde brutt lover og regler. Slike beskyldninger utløser retten til samtidig imøtegåelse, uavhengig av sjanger. Videre påpekte PFU at også i portrettsjangeren må mediene opptre kildekritisk; påstander må undersøkes, jf. VVP 3.2.

I denne saken ble det også en fellelse på VVP 4.2, som sier at mediene må skille mellom kommentar og fakta. PFU mente bladet gikk for langt i å karakterisere fakta, blant annet når journalisten omtaler dommen der arbeidsgiver gikk fri, som merkelig og oppsiktsvekkende. Les mer.

Helt feil

Noen feil er opplagt feil. Feilene kan også være så alvorlige at mediene ikke bare kan rette og beklage, og dermed gå fri.

Se og Hør publiserte en artikkel om et lykkelig par. Problemet var bare at paret ikke var et par – de hadde gått fra hverandre for ett år siden.

Se og Hør innrømmet brudd på god presseskikk, og PFU var enig med Se og Hør. Ikke bare hadde bladet publisert gamle opplysninger som ikke stemte, men også opplysninger helt uten kildegrunnlag. Les mer.

Bilder fra ulykker

Mediene må være varsomme når dødsulykker omtales. Det er spesielt viktig at pårørende ikke mottar et dødsbudskap gjennom mediene. Avisa Hadeland omtalte en arbeidsulykke der en mann omkom. Det ble publisert et bilde fra ulykkesstedet og bilen til mannen.

Klager var pårørende, som reagerte på omtalen og at bildet av bilen var gjenkjennbar for pårørende. Avisa Hadeland gikk likevel fri. PFU påpekte at bildet ble publisert etter at politiet bekreftet at de pårørende var varslet. Klager, som er mannens nærmeste pårørende, fikk dødsbudskapet fra en prest og ikke fra avisen. Les mer.

Identifisering

En kvinne som ble dømt til 21 års fengsel i tingretten for å ha drept sine to sønner på syv og ett år, ble identifisert med navn og bilde i VG.

Kvinnens advokat klaget til PFU. Det ble påpekt at dommen ikke var rettskraftig, og at spørsmålet om utilregnelighet skulle behandles på nytt.

PFU viste til at artikkelen handlet om en svært alvorlig drapssak, og mente det var presseetisk akseptabelt å omtale kvinnen med navn og bilde. Les mer.

Kommentarfelt – igjen

NRK publiserte en kritisk dokumentar om Brunstad Christian Church, også kalt Smiths venner. Skarpt vinklede saker kan fort utløse mange kommentarer. Spesielt i sosiale medier, der kun utdrag fra dokumentaren blir vist. NRK ble felt fordi redaksjonen ikke fjernet leserkommentarer som brøt med god presseskikk.

PFU minnet også om at mengden med negative kommentarer kan øke belastningen for omtalte. NRK ble også felt fordi den samtidige imøtegåelsen (VVP 4.14) ble for dårlig håndtert i enkelte radioinnslag som omhandlet dokumentaren. Les mer.

Aftenblad gikk fri

Stavanger Aftenblad gikk fri i en lukket sak som omhandlet Stavanger sykehus, der sykehuset hadde fått kritikk av tilsynet på grunn av behandlingen av to nyfødte med pusteproblem. Det ble i artikkelen opplyst at barnas foreldre var kjent med at avisen omtalte hendelsene.

Klager var far til ett av barna, som reagerte på at han ikke var informert om artikkelen. PFU mente at avisen ikke var presseetisk forpliktet til å innhente samtykke eller kommentarer fra berørte når saken ble omtalt på den måten SA gjorde det.

Videre uttalt PFU: «Når det er sagt vil enkelte saker kunne være av en så sensitiv karakter, at redaksjonene bør sørge for at de saken gjelder er forberedt på det som kommer. PFU merker seg at Stavanger Aftenblad ønsket å informere klager. Siden avisen ikke visste hvem de berørte var, mener utvalget det var naturlig å kontakte sykehuset i dette tilfellet, noe avisen gjorde.

Slik PFU ser det, handlet avisen i god tro, og hadde ikke grunn til å betvile at berørte var informert om at hendelsene ville bli omtalt.» Les mer.

Powered by Labrador CMS