Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet klage mot VG under onsdagens møte.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet klage mot VG under onsdagens møte.

VG identifiserte drapsdømt tobarnsmor: Ble ikke felt i PFU

Sluttet seg til innstillingen.

Publisert Sist oppdatert

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte onsdag med at VG ikke har brutt Vær varsom-plakaten i sin omtale av en drapsdømt kvinne.

I sommer omtalte VG tingrettsdommen mot en tobarnsmor, som ble dømt til 21 års fengsel for drap på sine to sønner på 1 og 7 år.

Barnas far ble først arrestert og siktet for drapene, men siktelsen frafalt. Et års tid senere ble moren dømt, og VG var blant mediene som identifiserte kvinnen. Dommen er anket.

Klager er tobarnsmoren som via advokat mener VG ikke hadde grunnlag for å identifisere henne. Hun mente seg også forhåndsdømt, siden VG omtalte dommen før hun fikk den forkynt.

Saken ble klaget inn for blant annet brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkter:

  • 4.1, om saklighet og omtanke
  • 4.5, om forhåndsdom
  • 4.6, om hensyn til pårørende
  • 4.7, om identifisering

Flertall slutter seg til innstillingen

– For min del handler det om at kriminalitet ikke er en privatsak. Drap er ikke en privatsak for meg, og jeg faller derfor ned på at det er innafor det presseetiske for VG å publisere denne saken, sa leder i PFU Anne Weider Aasen.

– Jeg er enig i konklusjonen som den står i innstillingen. Det er nesten samfunnsoppdraget å publisere denne saken. Det er også viktig å påpeke at klager ikke skal sees som pårørende. Det kan man ikke påberope seg i denne typen saker, sa nestleder Ellen Ophaug.

Stein Bjøntegård mente også at konklusjonen om at VG ikke har brutt VVP var rett.

Flere av utvalgets medlemmer reagerte på identifiseringen av barna i saken.

– Jeg forstår tilleggsbelastningen ved navngivelse, sa Gunnar Kagge og la til:

– VGs argumenter for identifisering er at de koker det ned til at det er en usedvanlig brutal drapssak, det er det jo en åpning for at de kan gjøre. VG er på den trygge siden i denne saken selv om mange andre valgte å stå på den andre siden.

– Det er en fryktelig tragisk sak. Jeg forstår ikke hvorfor identifisering av ungene er nødvendig, men det er kanskje fordi jeg ikke har så mye erfaring med denne type saker sa Ylva Lindberg, PFU-vara for allmenheten.

– Når dommeren i en sak avsier en dom er den offentlig for alle. Om man skal vente på at hun skal få dommen forkynt kan hun jo potensielt trenere saken, sa Bjøntegård og refererte til kvinnens forklaringer om at dommen ikke var rettskraftig da VG publiserte saken.

Ophaug var enig i det. Hun mente at VG gjør en god jobb i denne saken og at identifiseringen er presseetisk innafor. De publiserte en anonym versjon av saken først, og snakket med advokaten hennes før de navnga.

– Vi skal ikke gradere når dommer er offentlige. Dommer legges ut på domstol.no og om man skal begynne å lure på om dommeren rekker å si fra, er det uholdbart å måtte vurdere om en dom er offentlig eller ikke. Det fordrer jo at man gjengir dommen på en ordentlig måte. Det er viktig at vi holder fast i, sa hun.

Kriminalitet ingen privatsak

I klagen skrev kvinnen blant annet at VG har forhåndsdømt henne ved at artikkelen ble publisert etter at dommen falt, men før den var forkynt for henne. «Således var ikke dommen rettskraftig», skriver hun.

Ifølge klager er det bare VG som har identifisert kvinnen og barna hennes, og publisert et bilde av kvinnen fra en privat setting.

Kvinnen mener VG ikke hadde trengt å identifisere henne med navn, alder og bilde ett år etter drapene. Da hadde saken allerede blitt omtalt i flere titalls artikler.

«Identifiseringen kan ikke sies å oppfylle et annet formål enn å straffe tiltalte ytterligere, med den følge at hennes fremtid vanskeliggjøres», heter det i klagen.

VG viser på sin side til at pressen med bakgrunn i VVP kan identifisere personer når det er snakk om «alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger».

«Kriminalitet er ingen privatsak, og i graverende saker kan allmennheten ha behov for å vite hvem som dømmes», skriver avisa i sitt tilsvar.

De mener alvorligheten i saken gjør at identifisering er presseetisk forsvarlig. De trekker også frem omstendighetene rundt saken i tilsvaret: «To barn ble drept med overlegg. En uskyldig person ble pekt ut som drapsmann».

Powered by Labrador CMS