BT Junior-teamet. Fra venstre: prosjektredaktør Ingvild Rugland, prosjektleder Ingunn Røren, journalist Anne Hovden, produktutvikler Joakim Tønnesen, senioranalytiker Steven Chilvers, tech lead Rune Nesheim, CRM-ansvarlig Alexandra Fjeld, produktsjef Frode Haugland Pedersen og brand manager Jolanta Montvilaite. Foran juniorreporterne Iris Næss og Filip Kremner Rasmussen. Foto: Vegar Valde

BT Junior har fått flere abonnenter enn forventet

BTs satsing for unge har snart nådd 1.000 abonnenter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det har gått seks uker siden Bergens Tidende lanserte sitt tilbud til barn og unge. Siden det har BT Junior fått nærmere 1.000 abonnenter.

Prosjektleder Ingunn Røren forteller at de ligger foran det de regnet med. Noe nærmere inn på tallene ønsker hun ikke å gå.

– BT Junior har i hvert fall skapt entusiasme i byen, sier hun.

Røren er en av to journalister som jobber primært med nyheter for barn og unge. Sammen med Anne Hovden har hun besøkt skoleklasser for å finne ut mer om hva unge ønsker å lese om. Det har også vært en prosess å lære seg og forklare tunge nyheter for barn, men tilbakemeldingene fra lokalsamfunnet har vært gode, forklarer Røren. 

– Vi som jobber med dette har vært journalister i mange år, men vi må skjerpe oss litt for å skrive for barn. Vi kan ikke gjemme oss bak en dårlig formulert setning eller et ullent sitat. Alt må være konkret.

Les også: Bergens Tidende starter BT Junior

Under hver sak har BT Junior byttet ut den tradisjonelle liker-knappen med emojies tilsvarende de som er på Facebook. Slik kan barna dele sin reaksjon på saken og vise redaksjonen hvordan de opplever en artikkel. Skjermdump BT Junior. 

Barn ønsker lette nyheter fra barn

Hun forklarer at de i tillegg benytter seg av junior-reportere som reiser ut og lager reportasjer. Det hender også at barn og unge sender inn videoer eller tekst de ønsker å få publisert.

Røren forklarer at skoleklassene de har snakket med er tydelige på hvem de ønsker som avsendere.

– Barna vil at alvorlige temaer som kreft og terror formidles av en voksen, men hvis det dreier seg om skating eller Minecraft kan en gutt på 14 år ha større troverdighet enn en voksen, sier hun.

Det skilles mellom reporterne ved at journalistene har en vanlig byline, og junior-reportere står med fornavn og alder.

Les også: NTBs språkpris til Aftenposten Junior

Eneste heldigitale tjeneste

BT Junior er Bergens Tidendes eneste heldigitale tjeneste, og er inspirert av Aftenposten Junior som er på papir. Målgruppen er 7 til 15 år. 

– I en tid der mediene må kutte og nedbemanne, er det spennende  å gå i gang med en satsing. Mottagelsen hittil viser at det fortsatt er betalingsvilje for relevant, god journalistikk, sier Røren. ​

I tillegg til å levere eget innhold har redaksjonen samarbeid med helsesøstrene i Bergen, «Lær kidsa koding» og VilVite-senteret i Bergen. 

Redaksjonen får en fast spalte fra helsesøstrene om spørsmål barn kommer med. Før høstferien handlet en spalte om en tenåring som gruet seg til å reise på ferie med pappa og den nye kjæresten.  «Lær kidsa koding» kommer med kodeoppgaver hver uke, mens VilVite-senteret bidrar med eksperimenter det lages video av. 

– Det er lenge siden BT hadde så unge abonnenter. Dette er et resultat av at vi måtte gjøre noe for å knytte til oss unge lesere. Mange barn blir nå abonnenter, og flere får abonnement i gave fra foreldrene. 

Les også: NRK Super fjernet episode med Koran-side

Har egne fantasier 

Redaksjonen har vært i kontakt med psykolog Atle Dyregrov for å vite mer om hvordan skremmende nyheter bør formidles til barn.

– Vi skal ha god journalistikk og viktige nyheter også i BT Junior. Har det vært et overgrep omtaler vi det, men vi skal ikke skape unødig frykt, sier Røren. 

Dyregrov forteller Journalisten at det er bedre at barn blir presentert for en nyhetsform som er lagt opp til deres alder enn at de får det på voksennivå. 

– Man må være forsiktig med tunge nyheter for barn. Samtidig er de allerede veldig eksponert. De er på nettet og det gjør at verden rykker nærmere. Det er en annen type journalistikk nå enn før. Alt er instant og om det skjer en skyting på en barneskole i USA, kommer det varsler rett på barnets mobil relativt fort, sier han. 

Dyregrov mener man må ta informasjon alvorlig og snakke med barna. De er på nett, finner informasjon og kommer opp med egne fantasier. 

Les også: BTs Øyulf Hjertenes: – Dette er bra for journalistikken

Powered by Labrador CMS