Fotografer før og nå

Det nye bildet er tatt 11.desember i år, i nordre sving på Bislett Stadion. Samme sted som det gamle ble tatt i 1963.

- Det var ikke noen egentlig anledning. Fotografene var samlet fordi det var landskamp på skøyter mellom Sovjet og Norge, forklarer fotosjef i Aftenposten, Tor Stenersen.

Avdelingsleder Arild Kveldstad skriver i en epistel til bildet at de store skøytemesterskapene den gang trakk fulle tribuner, og selvsagt var viktige for Aftenposten å dekke grundig.

- Dette bildet er blitt ikonisk i Aftenposten og henger rett ved heisene som en påminnelse om avisens historie og tradisjoner, forteller han.

I dag er det de store friidrettsmesterskapene som trekker publikum til Bislett.

- Derfor passer det like godt å samle dagens Aftenposten-fotografer, med Signe Dons som eneste kvinne, i samme sving 50 år etter.

Første mann

I 1963-utgaven står for øvrig landets første ansatte pressefotograf, Ingvald Møllerstad, nest ytterst til høyre. Han begynte å fotografere for Aftenposten allerede i 1921, og ble fast ansatt i 1925.

“Møller’n” ble en pioner både i etableringen og utformingen av pressefotografrollen. En krass tunge, en rekke anekdoter og ikke minst uttallige fotografier fra viktige historiske begivenheter bidro til hans ry og legendestatus.

Møllerstad dekket blant annet luftskipet Norges ankomst til Norge i 1926, som han fotograferte fra fly. Den tyske innmarsjen i Oslo 9.april 1940, Vidkun Quisling og hans regjering under krigen, og jubelscener fra fredsdagene i 1945. Han er også kjent for bildene av Leo Trotskij da han kom til Norge i 1935. Og bildene fra rasulykkene i Tafjord i 1934 og Loen i 1936, som krevde mange menneskeliv. For å komme raskt frem til Tafjord brukte Møllerstad og journalist Henning Sinding-Larsen fly, ført av flygeren Tancred Ibsen. Til de ulike oppdrag i Oslos nærhet brukte fotografen en Harley Davidson motorsykkel. Å være først med det siste var blitt viktig.

Vekst og fall

 Aftenpostens mann var også en av initiativtakerne til opprettelsen av Oslo Pressefotografers klubb i 1933 ( seinere Pressefotogarfenes Klubb) sammen med Viktor Uppman i Tidens Tegn, Aage Kihle i NTB og Roald Haraldsen og Sverre Heiberg i Dagbladet 

Møllerstad lærte selv opp og fikk etterhvert flere kolleger, som bildet viser. Det er for øvrig tatt samme år som han gikk av med pensjon. Tre i flokken, Bjørn Finstad, Bjørn Fjørtoft og Brynjulf Aartun, lever fortsatt.

Dagens fotoavdeling er som man ser langt større, men likevel kraftig redusert siden tida før nedbemanningene. På det meste hadde avisa 23 ansatte fotografer. Og med laboranter, arkivarer, reprofotografer og andre, talte avdelingen ca 40 personer.

-  Å få samlet omflakkende fotografer er uansett ikke lett?

- Vi måtte jobbe litt med det ja. Men det var stor vilje til å få det til. Det var jo moro og alle er med, sier Stenersen, som selv kom til Aftenposten fra VG i 1987. Da var de fleste på det gamle bildet fortsatt i avisa.

Stil og utstyr

Men tida da hatt og frakk var gjengs arbeidsantrekk for fotografer, var allrede over for lengst. Arbeidsprosess og fotoutstyr er også helt forskjellig.

I 1963 brukte fotografene Leica, Hasselblad og Rolleiflex. De digre Speed Graphic-kameraene var også fortsatt i bruk.

Nå er film, mørkerom og kopiering historie. Og digitale kameraer fra Canon og Nikon - og videokameraer, er det som gjelder. Bilder kan sendes rett fra kameraene eller via bærbare datamaskiner.

Men fotografene må fortsatt være på riktig sted i rett øyeblikk.