«Israel-lobbyen skremmer journalister til selvsensur »

Den anerkjente britiske journalisten John Pilger går til motangrep etter kritikken av hans Midtøsten-dokumentar. I ett omfattende innlegg i avisa The Guardian i går karakteriserte han angrepet på filmen som en trussel mot ytringsfriheten. Toppsjefen i Carlton Television, Michael Green, stemplet før helga Pilgers journalistikk som «uetterrettelig», «historisk ukorrekt» og «en tragedie for Israel».



Øyenvitneskildringer

Ifølge Pilger fortalte imidlertid filmen, som sist uke ble vist på ITV, en elementær sannhet som rutinemessig fjernes eller undertrykkes: At det er begått en historisk urett mot det palestinske folk, og at inntil Israels illegale og brutale okkupasjon opphører, blir det ikke bli fred for noen, heller ikke for Israel.

- I mesteparten av filmen fikk folk gi sine egne øyenvitneskildringer, både palestinere og israelere. Det som var uvanlig var at den avdekket i detalj den daglige ydmykelsen og svertingen av palestinerne, inkludert en sekvens der israelske soldater smører ut ekskrementer i et rom med barnetegninger. Filmen var presis, tilbakeholden og fair. Det lengste intervjuet var med en talsmann for den israelske regjeringen. Hvert ord og bilde var gjenstand for en juridisk vurdering med hensyn til nøyaktighet og overholdelse av presseskikkreglene i kringkastingsloven, understreker Pilger.

Han skriver også at deres historiske rådgiver, den framtredende israelske historikeren professor Ilan Pappè, har karakterisert filmen som lytefri når det gjelder den historiske framstillingen og som skarp i budskapet.



BBC våger ikke

Pilger provoseres også av at Green, den israelske ambassaden og andre «Israelvenner» nå krever en israelvennlig film.



- Hva betyr det? Hva betyr balansert? En film godkjent av den israelske lobbyen? En lobby som for tida orkestrerer en epostkampanje mot min film. Mange av epostene kommer underlig nok fra USA der filmen ikke er vist, skriver Pilger, som påpeker at de fleste som ble intervjuet var patriotiske israelere, blant annet far til en tenåringsjente som ble drept av en selvmordsbomber. Mennesker som etter hans oppfatning synliggjør den stadige løgnen om at enhver kritikk av Israel er antisemittisk.

- Kjernen i dette er mangelen på erkjennelse av at det er en overveldende partiskhet i favør av israelernes synsvinkel i britiske medier. ITV fortjener stor honnør for å ha finansiert og kringkastet min film, som søkte å rette opp litt av dette, skriver Pilger og viser til at BBC aldri ville ha våget å pådra seg vreden til en av de mest innflytelsesrike lobbyene i landet.



- Det skriver deres egen mangeårige Midtøsten-korrespondent Tim Llewellyn i The Guardian. Han beskylder BBC for å «fortsette å dukke» sine forpliktelse til å forklare » tragediens sanne natur og Israels overveldende ansvar for den».



Sensur som unnlatelse

Pilger avslutter med å fortelle at journalister i årevis har klaget over sionistisk hatpost og det vedvarende presset fra den israelske ambassaden overfor nyhetsredaktører.

- Dette kan anta subtile former. Presset rettes mot korrespondenten i Jerusalem, som så former sin rapport deretter, og forteller seg selv at det er for balansens skyld. Mens det egentlig er sensur som unnlatelse. Systemet holder israelerne unna ryggen deres og gjør livet levelig. Hvis Michaels Green og hans høyrøstede venner lykkes med å skremme ITV og The Independent Television Commission, vil kringkastingenes frihet til å være mer en rene formidlere av offisiell sannhet, og til å tilby publikum underrapporterte fakta og virkelig differensierte perspektiver, bli ødelagt. Uansett hvor store og sterke mediekonsern, har journalister og kringkastere en forpliktelse til å gjøre motstand på vegne av offentligheten vi er ment å tjene, skriver John Pilger.