Journalisten er gift med ordføreren:
– Vil ikke anbefale det

– Jeg vil absolutt ikke anbefale å være gift med ordføreren i kommunen du bor i, det blir ikke god stemning hjemme. 

Tor Folgerø har jobbet som journalist i lokalavisa Hallingdølen i en årrekke. De siste åtte årene har kona hans, Solveig Vestenfor, vært ordfører for Arbeiderpartiet i hjemkommunen Ål. 

Selv om de nå, på en måte, har funnet en løsning på hvordan dele livet som journalist og ordfører, byr den litt spesielle konstellasjonen ofte på utfordringer i hverdagen, forteller de til Journalisten.

Vestenfor stiller nå til gjenvalg. Det kan bety fire nye år som herr journalist og fru ordfører.

Legger begrensninger

Det er hektiske dager for ekteparet når Journalisten ringer. Det er valginnspurt og det er relativt lite tid de har tilbragt sammen i det siste. 

«Brannmuren», som Folgerø kaller den usynlige muren de har satt opp mellom seg, er nøye konstruert. Han styrer unna alt kona er med på, og styrer også unna å skrive om politikk i hjemkommunen. Det er stort sett grei skuring, bortsett fra det som gjør situasjonen ytterligere komplisert: 

Vestenfor leder også regionrådet i Hallingdal. 

– Det legger jo begrensinger på livet mitt og på jobben min som journalist, forteller en ærlig Folgerø til Journalisten.

– Det er sjelden jeg har byline på saker hun blir sint på, men jeg har byline på saker kollegaene hennes i nabokommunen blir sint på.

Vært kilde én gang

Kun én gang de siste åtte årene har Folgerø brukt kona som kilde til en sak.Han stod med flomvann til knærne og var eneste journalist på jobb da det tikket inn en melding om en uavklart evakuering. 

– Det var nå under «Hans». Da ringte jeg ordføreren og presenterte meg som journalist Folgerø fra Hallingdølen, ler han. 

Han forteller: 

– Vi mista internett, vi mista telefon, og etter hvert mista vi også strøm, vann og veier, saken måtte ut og det var ingen andre på jobb. 

Tar telefoner på vaskerommet

I en verden der pressen skal operere som en fjerde statsmakt, er det viktig å holde skottene mellom dem tette. 

Om Vestenfor får en telefon under middagen, som potensielt kan ha medieinteresse, går hun inn på vaskerommet og lukker døra. Noen ganger forsøker hun å vente til etter at middagen er spist før hun tar telefonen, men det er ikke alltid like enkelt, forteller hun. 

– Han skjønner jo at når jeg går, så er det noe han ikke skal vite, sier hun. 

Folgerø følger opp: 

– Jeg tror hun har lært seg å holde kjeft om de tingene hun må holde kjeft om. Av og til jobber hun døgnet rundt, men jeg har ører og øyne, så jeg merker det hvis det er telefonsamtaler som gjør at hun trekker ut på et annet rom og lukker døra etter seg. 

Ensomt

Å jobbe som ordfører er ensomt, forteller Vestenfor. Det er mye hun vet som hun aldri kan dele med noen, hvertfall ikke med mannen. 

– Det er ikke alltid lett. For når du som politiker gjerne skulle ha fått støtte hjemmefra, møter du bare en kritisk journaliststemme. Det som også er vanskelig å håndtere er saker som har vært vanskelig lokalpolitisk, da kommer plutselig journalistgenene hans fram, og så får han los, sier hun og ler godt gjennom røret. 

Hun legger til: 

– Men det er jo klart, han var journalist før jeg ble ordfører, så det er jo noe jeg bare har vært nødt til å takle på et vis. 

Det kan fort bli en del diskusjoner i heimen. Ofte på et litt mer overordnet plan, forteller de begge, men om Hallingdølen setter saker på dagsorden som ordføreren ikke nødvendigvis er så glad for, blir det fort dårlig stemning rundt middagsbordet, forteller Folgerø. 

Ikke kontakter

– Det hender jo at jeg er ganske hissig over noe lokalavisa har skrevet, en vinkling eller en ytring fra deres side som jeg deler med ham uten at han kan gjøre noe med det, bekrefter Vestenfor. 

Informasjonsflyten, eller informasjonsstansen, går begge veier. Det er saker og nyheter Folgerø vet om som han heller ikke kan fortelle om ved middagsbordet, men som Vestenfor må lese om i avisa. 

– Jeg tror nok at andre folkevalgte og innbyggere tror at vi prater mer hjemme enn det vi gjør. Det er stadig noen som kommer med en bemerkning som «Ja, du har jo dine kontakter inne i Hallingdølen du», men det har jeg ikke, forteller hun. 

– Når jeg leser det Hallingdølen skriver om meg synes jeg på ingen måte at de er spesielt greie med meg, eller at jeg får noen slags fordeler av dette, heller tvert imot vil jeg si.

Sitter på hendene og tygger på tunga

Paret er veldig tydelige på at distansen mellom dem, det vil si mellom det journalistiske og det politiske, må være der. Vestenfor skryter samtidig av lokalavisa. De har vært ryddige og styrt unna. Folgerø har ikke dekket de store politiske sakene der hun har vært involvert. 

– Jeg er jo ikke en del av valgkampapparatet hennes, snarere tvert imot, sier Folgerø. 

– Tor er jo også en nøktern journalist som ikke nødvendigvis er den som fremsnakker kjerringa si mest, ler Vestenfor. 

Folgerø legger til: 

– Sindre Finnes rykket ut på Twitter og forsvarte kona si da hun fikk kritikk. For å si det sånn: Det gjør ikke jeg. Jeg holder fingrene av fatet hvis hun får kritikk, da sitter jeg på hendene og tygger på tunga. 

– Sånn er det bare.

LES OGSÅ: 

Krimveteran klar med TV 2-serie om drapet på Tina Jørgensen: – En del spennende funn