«Akkurat som at en kalkulator ikke lager et regnskap kan ikke KI lage en nyhetsartikkel eller et nyhetsfoto», skriver Pål Nisja-Wilhelmsen, utviklingsredaktør i Nettavisen.
KI-illustrasjon
DEBATT:
KI må aldri bli noe mer enn et verktøy
I debatten om nye muligheter, utfordringer og løsninger er det lett å grave seg ned alt for tidlig.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Uansett om man er i en skyttergrav eller med
kjentfolk i et planlagt angrep fra lukkede rom, er det viktigste å oppfordre
til å velge trygge og kjente veier. Det er best å snu tidlig.
Debattklimaet for kunstig intelligens (KI) er først
og fremst preget av vind som blåser kun en eneste vei: Mot.
Det kastes verbale håndgranater med overhånd
eller under hånden. Noe er forsvar, annet er angrep. Skrittene skal tas
tilbake, og forsiktigheten er dyden både
intellektuelt og moralsk.
Laglig for hogg
I forsøket på å unngå skjebnen vikles vi inn i
det vi prøver å unnslippe. Ofte blir anklagene også fremsatt på en slik måte at
det er vanskelig å vite hva som står bak prosessen. Noen står bare laglig til
for hogg.
Norske mediers møte med presset på
forretningsmodeller, journalistikken og formidlingens kunst foregår på svært
mange fronter. Mange blir avhengige av algoritmer som er like forutsigbare som
en klokke som plutselig bestemmer seg for å slå tretten. Andre utkonkurreres på
egen hjemmebane av millioner av dollar i innholdsproduksjon. Hackere, nettsider
som utgir seg for å være aviser, falske nyheter og en endeløs rekke av
influencere slår stadig nye hull i bunnplaten på vår felles båt.
Utfordringen blir størst om vi prøver å ro
bakover.
Journalistikken, etikken og redaktørenes
myndighet står sterkt i Norge. Samtidig er grunnfjellet under press fra
særdeles sterke krefter.
Styrer spillereglene
Det er situasjonen vår nå. Verden slik den er
for oss alle. Alt fra store VG til lille Aura Avis. Alt fra lokalradioen til
NRK. Digitalt er flertallet avhengig av Google (Alphabet) på annonseplass, mens
vi samtidig håper at søkemotoren fra Google (Alphabet) skal gi oss trafikk som
gjør at vi kan få vist annonsene fra deres markedsplass.
Fra Kina kommer en
videoplattform vi ikke får se verken opp eller ned på, og før det snapper for
oss alle har vi gitt bort enda mer til andre plattformer.
Inn på en høy hest kommer så kunstig
intelligens, fra mange av de samme som i dag styrer mye av spillereglene vi
alle må følge. Det er nok en gang Elon Musk, Microsoft, Google og Apple
(kanskje etter hvert) som viser veien. Eller: Bestemmer den.
I vårt møte med den hopper vi ned i hver vår
båt, og så ror vi litt vekk i forskjellige retninger. VG er verstinger fordi de
har laget saker med støtte fra kunstig intelligens. En lokalavis tar av med
illustrasjonfoto i noen dager, og blir satt i skammekroken.
Alt er en skrue
Har du bare en skrutrekker blir alle
utfordringer du møter en skrue. Utfordringen er at vi nå har fått en
sveitserkniv vi alle kan bruke, men at vi bruker mer tid på å være redd enn å
bestemme oss for felles muligheter.
For det første: KI er et verktøy. KI må aldri
bli noe mer enn et verktøy. Akkurat som at en kalkulator ikke lager et regnskap
kan ikke KI lage en nyhetsartikkel eller et nyhetsfoto. KI ser bare bakover,
det er språklig forståelse av binærtall. Veldig mange slike samtidig,
riktignok.
For det andre: Vi er nødt til å bruke
verktøyet helst bedre enn, men i hvert fall like godt som de som vokser fram
nå. Det er farlig for både arbeidsplassene våre og journalistikken om vi ikke
åpner opp for å prøve, finne ut av og lage løsninger.
I en drømmeverden hadde engasjementet fra
foreninger og enkeltmennesker vært like brennende mot sosiale medier,
amerikansk eierskap av mye teknologi som vi bruker eller raljeringen vært
sterkere mot Tiktok, Instagram og Facebook som stjeler formidlingen av nyheter
til plattformer uten redaktører, etisk rammeverk og norsk forankring.
I en drømmeverden hadde energien blitt brukt
på å dele informasjon, innsikt og løsninger. Vi hadde brent for å gjøre
journalistikken bedre og viktigere i hverdagen til flest folk.
Felles løsninger
Heldigvis finnes det hederlige unntak. Håpet
er at det blir flere, og at vi blir mer opptatt av å finne løsningene sammen
enn problemene. Utfordringene er felles.
Det er ikke slik at vi en mer eller mindre fin
morgen våkner opp med utenlandske aktører ved døren. De er i stua vår allerede,
og med i senga til våre lesere hver kveld.
Ingen av oss ønsker å si farvel til den norske
journalisten. Bare gi journalisten de aller beste verktøyene.