I 10 av de 49 innsendte metoderapportene som kjemper om årets Skup-pris har journalistene brukt kunstig intelligens (KI) i gravearbeidet, viser Journalistens gjennomgang.
I hvilken grad har KI blitt brukt, og har det gjort gravejobben enklere?
«Vanskeligere enn vi trodde»
Vi har gjennomgått alle innsendte metoderapporter og søkt etter ordene «Kunstig Intelligens», «KI» «AI» og «Artificial Intelligence» «Chat» og «GPT».
Blant de ti redaksjonene som har tatt i bruk KI i sitt gravearbeid, er det flere som skriver at de underveis i arbeidet opplevde at verktøyet ikke fungerte så bra som de hadde håpet på.
Sunnmørsposten og iTromsø forteller blant annet i sin metoderapport «Fiskeriprosjektet» at de hadde som mål å samle fiskeridata fra flere kilder og anvende KI til å analysere disse med mål om å undersøke bærekraft i norske fiskerier.
Underveis i prosessen knyttet de til seg KI-ressurser ved Oslo Met med et håp om å bruke KI til å analysere data de hadde samlet inn.
«Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde av mange årsaker», skriver de i sin metoderapport, før de legger til:
«For denne reportasjen måtte vi derfor nøye oss med filtrering for å finne svarene vi leita etter - men det fungerte til gjengjeld svært godt».
Serverte ikke funn på sølvfat
En annen redaksjon som også samarbeidet med Oslo Met er NRK Brennpunkt. De skriver i sin metoderapport «Omsorg bak lukkede dører» at de ønsket å se på avviksmeldinger i hjemmetjenesten, en tanke de først slo fra seg da det manuelle arbeidet ble for omfattende.
«En måned senere kom SKUP og Oslo Met med en invitasjon; få hjelp av kunstig intelligens til å løse et journalistisk prosjekt. Her så vi muligheter», skriver de i sin rapport.
Journalistene i NRK brennpunkt strukturerte dermed 120.000 avviksmeldinger i håp om at KI skulle hjelpe med dem å se korrelasjoner mellom ulike faktorer i datagrunnlaget.
Det ble med håpet.
«Her sprakk kunstig intelligens-fantasien vår. Maskinen serverte ikke funn og journalistikk på sølvfat. Vi fikk etter hvert noen funn. Men da vi skulle kvalitetssikre dataene, fant vi ut at det var for mye sammenlikning av «epler og pærer». Vår innsynsforespørsel hadde hatt for få definisjoner», skriver de om forsøket.
Forenkling av jobben
Både E24 og Adresseavisen forteller om deres bruk av KI i sine metoderapporter «Aksjeskandalen» og« Milliardæren».
De har begge brukt KI til å forenkle jobben med å gå igjennom og kvalitetssikre tusenvis av sider med informasjon.
Å gjennomgå alle sidene manuelt ble for tidkrevende, forteller E24 om arbeidet med aksjeskandale-saken.
«Vi brukte samtaleroboten ChatGPT for å forenkle jobben. Vi limte inn tekst fra registeret i ChatGPT, og ba roboten trekke ut navn og annen info. Øyeblikk senere var de 100 sidene redusert til få linjer med informasjonen vi trengte», skriver de.
Selv om noen av metoderapportene rapporterer om en litt trøblete bruk av KI, med resultater som ikke nødvendigvis passet det de hadde sett for seg da de begynte arbeidet, er det likevel noen av redaksjonene som har klart å bruke den kunstige intelligensen i sin favør.
NRK Nyhetsdivisjonen baserte blant annet sakene om «Krisepakkene der de rike fikk mest» på databaser de selv satte sammen.
De fikk hjelp av ChatGPT til å knytte strøm-og inntektstall med postnummer. Stikkprøver av resultatet bekreftet at postnumrene hadde fått riktige inntekts- og strømtall, forteller de og legger til:
«Fordelen med ChatGPT4, er at du ikke trenger å kode selv».
Laget egen versjon
VG har også tatt i bruk KI-drevne verktøy til å gå gjennom dokumenter i to av sine gravesaker. De har blant annet fått hjelp av KI til å forstå komplekse fagtermer i sakkyndigrapporter i syv drapsetterforskninger i saken om «De uoppklarte dødsfallene.»
«For å navigere i det tekniske og medisinske språket, brukte vi AI-assistenten SciSpace Copilot, et tillegg i Google Chrome. Den fungerer som en interaktiv chatboks som tilbyr flere funksjoner blant annet generering av hovedpunktene i lengre rapporter, forklaring av tekniske termer og fremmedord funnet i rapportene», skriver de.
I prosjektet «De ulovlige adopsjonene» forsøkte VG å lage en egen Generative Pre-trained Transformer (GPT) i håp om å få hjelp til å finne indikasjoner på varsler om ulovlig adopsjon i datagrunnlaget de hadde tilgang til.
Det tok tid å få GPT-en til å fungere som de ønsket, forteller de.
«Vi instruerte GPT-en til å se etter syv ulike ting: Kjøp og salg av barn, barn som kidnappes, korrupsjon, biologiske foreldre som ikke samtykker til å gi fra seg barnet sitt, biologiske foreldre som presses til å samtykke, feil i adopsjonsdokumenter og forventninger om donasjoner i forbindelse med adopsjonene», skriver de i sin rapport.
Men selv i dokumenter der de allerede hadde funnet varsler, fikk de ingenting ut av GPT-en.
Som en fersk sommervikar
«Da vi spurte den om hvorfor den ikke pekte på dette som vi hadde bedt den om, beklaget den seg, men resultatet var like dårlig da vi prøvde på nytt», forteller de.
VG forstod etterhvert at de hadde gitt GPT-en feil instruksjoner. KI var rett og slett ikke god nok til å gjøre vurderinger av risikoen for ulovlige adopsjoner, forteller journalistene i rapporten.
De gikk så i gang med å lage en ny og forbedret versjon av GPT-en.
«Vi ba den altså ikke lenger om å vurdere, bare å referere. Dette fungerte mye bedre. For hver fil vi lastet opp, fikk vi en punktliste med funnene for de ulike temaene», skriver de, før de oppsummerer:
«Alt i alt kan du si at GPT-en fungerte som en rask, veldig ivrig, men også veldig fersk sommervikar: Den kan ha hoppet over noen opplysninger vi ville vurdert som relevante, og den fanget også opp flere opplysninger som åpenbart ikke var relevante», skriver de.
Oversetting og instillinger
Nordlys opplyser å ha brukt ChatGPTs oversetterfunksjon i sitt arbeid med prosjektet «Skredet».
I tillegg skriver NRK at de har brukt KI i arbeidet med prosjektet «Voldtekt» der de blant annet har spurt om hjelp til å formulere et brev, og i arbeidet med «Skyggekrigen» der de har benyttet seg av gratisprogrammet QGis for behandling av geografiske data til visualisering i nettsaker og på TV.
«QGis har tilsynelatende uendelig mange valg og muligheter. Her har vi fått hjelp av ChatGPT til å finne riktige innstillinger for programmet», skriver de i sin rapport.
Skup-prisen og diplomer deles ut under Skup-konferansen i Tønsberg, lørdag 13. april.
