Positiv til anonyme kilder i politikken:
– At det brenner litt under føttene våre, det har vi veldig godt av

– For en politiker som utøver makt hver dag, så kan det være flott at ingen ser oss i kortene. Men jeg tror det er bra journalister gjør det, sier Sveinung Rotevatn (V) til Journalisten.

Han er i dag statssekretær for klima- og miljøministeren.

– At politikere føler det brenner litt under føttene våre, det har vi veldig godt av, fortsetter han.

Torsdag gjestet han Norsk Redaktørforenings høstmøte i Tromsø, hvor han kom med en liten hyllest til de journalistene som vet om det som skjer bak lukkede dører.

– Det er ekstremt få journalister i Norge som driver faktisk, kritisk gravejournalistikk på det som er maktkamper i norsk politikk, i partier og i regjeringen, sa Rotevatn.

Han mener det er helt nødvendig for norsk offentlighet med anonyme kilder.

– Det er veldig mye du ikke kan skrive om - som jeg mener er av ganske vesentlig betydning - om du ikke kan gjøre det. Du kan aldri tenke deg en artikkel om en konflikt i en regjeringskonferanse på SMK (Statsministerens kontor), eller i sentralstyret i et parti, uten at det er anonyme kilder som er bakgrunnen for en artikkel, fortsatte han.

– Veldig mange har mye å tape

Rotevatn står selv midt i en lederkamp i Venstre mellom han og partileder Trine Skei Grande, samt nestleder Abid Raja, noe som har blitt dekket tett i norsk presse de siste ukene.

Rotevatn innrømmet på scenen i Tromsø at han selv har blitt brukt som anonym kilde i en sak, hvor han bekreftet informasjon fra en annen anonym kilde.

Han var også enig i at anonyme kilder ofte kan ha en baktanke eller agenda med det de gjør.

– Men hvis det skal nærme seg et totalforbud mot anonyme kilder i politisk journalistikk, så er det utrolig mange maktkamper og viktige spørsmål som vil bli vanskelig å skrive om, sier Rotevatn til Journalisten.

– En del prosesser skjer bak lukkede rom der veldig mange har mye å tape. Hvis man da ikke kan basere seg på anonymitet, så vil informasjon ikke komme ut, sier han.

Han tror også mye journalistikk som starter med anonyme kilder, videreutvikler seg til å ha mer åpne kilder som en konsekvens.

– Blir man altfor restriktiv i bruken av anonyme kilder, så tror jeg at det blir mindre god politisk journalistikk, fortsetter han.

– Savner du VG-teamet som var aktiv i flere år med nettopp den type journalistikk?

– Mitt inntrykk er at VG er veldig på, i alle fall nå. Men jeg er ikke alene blant de som, når saken sto på som verst, kanskje følte at det var mindre trykk fra VG. Det er kanskje ikke så rart, sier han.

– VG er tradisjonelt blant de desidert fremste på å drive god, politiske og gravende journalistikk i Norge. Det vil jeg si at de fortsatt er, konkluderer han.

– Du må ha anonyme kilder

Tidligere TV 2-kommentator Mathias Fischer, i dag PR-rådgiver i Try Råd, har tidligere argumentert for mye av det samme som Rotevatn, blant annet i en lengre Twitter-tråd i juni.

Les mer: Mener Lars Joakim Skarvøys exit er et tap for VGs lesere

– Hvis politikere ikke er klar over at det de gjør kan bli offentlig kjent, så tror jeg vi legger til rette for maktmisbruk. Du må ha anonyme kilder for at politikere skal holde seg på matten. Det er helt avgjørende. Du må ha journalister som bruker tiden til å finne ut hva som skjer i maktkamper, sier Fischer til Journalisten i dag.

Han mener det har blitt mindre av den type journalistikk det siste halve året, spesielt etter VG-saken - og i VG.

– De var mestere på det før, men nå er det strammet inn. De bruker ekstremt mye plass på ren utspillspolitikk, mener Fischer.

– Har det blitt bedre med dekningen av maktkampen i Venstre den siste perioden?

– Ja, det er jeg enig i. Særlig Runa og Runa har blitt det nye temaet på politikk i VG. Jeg synes de viser veldig lovende takter, sier han.

VGs Runa Victoria Engen og Runa Fjellanger er blant journalistene som har dekket lederkampen tett. Engen kom nylig til VG fra NRK. Fjellanger kom inn som vikar i VG i fjor og har frem til årets sommer vært redaktør for studentavisen Universitas.

Åpne kilder alltid et premiss

Trond Olav Skrunes, som leder VGs nyhetsavdeling, er selv fornøyd med den politiske journalistikken VG har levert det siste året, spesielt under valget.

Han viser til at de har hatt betydelig tilstedeværelse over hele landet, i tillegg til at de fulgte kampene om storbyene tett.

– Etter valget har vi også dekket lederstriden i Venstre tyngre enn mange andre. Men vi kan alltid bli bedre, og det jobber vi for å bli hver eneste dag, skriver han til Journalisten.

– Vårt mål er å avdekke kritikkverdige forhold og stille dem med makt til ansvar. Det skal ingen være i tvil om, skriver han også.

– Hvor viktig vil anonyme kilder være i den politiske journalistikken VG leverer fremover?

– Generelt vil jeg si at både journalistikken og den offentlige debatten blir bedre dersom kilder står frem. Det skal alltid ligge som et premiss for vårt arbeid. Noen ganger vil likevel anonyme kilder være eneste mulighet til å få ut viktig informasjon. Dette gjelder ikke bare i den politiske journalistikken, men i nyhetsjournalistikken generelt.

Glad for ordet «bør»

Kildeutvalgets rapport, som ble lagt frem forrige uke, problematiserer at flere redaksjoner praktiserer ting ulikt. Men de lister opp flere prinsipper for anonyme kilder som gjelder hos flere:

• anonyme kilder skal kun brukes unntaksvis
• de skal gi informasjon av svært vesentlig art
• det skal være informasjon det ikke er mulig å få på annet vis
• opplysningene skal være bekreftet av flere kilder som er uavhengige av hverandre
• rene personkarakteristikker sier mange tydelig nei til, og det understrekes også at påstander fra anonyme kilder skal være etterprøvbare.

Til slutt konkluderer utvalget med at formuleringen «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt», burde være en del av Vær varsom-plakaten.

Dagbladets journalist Mats Rønning, leder for presselosjen på Stortinget, mener det nye forslaget fra utvalget stort sett er en stadfesting av gjeldende praksis, spesielt at man ikke bør gjengi personkarakteristikker fra anonyme kilder.

– Og så er jeg glad for at utvalget bruker ordet bør, ikke skal, når det gjelder udokumenterbare påstander. For der ser jeg en viss fare for at begrepet vil kunne bli forstått ulikt fra person til person, sier han.

– Hvor viktig er anonyme kilder?

– Det er vanskelig å gradere. Det er helt nødvendig i enkelte tilfeller for å få saker og problemstillinger opp i dagen. Det er i mange sammenhenger mye som står på spill. Det er få personer som sitter på informasjon, og det er lite skriftlighet som er offentlig, svarer Rønning.

Han mener likevel man ikke tar lett på å bruke anonyme kilder.

– En sak er alltid bedre med åpne kilder. Den slår hardere når vi kan legge frem hvem som har sagt det. Man kan også få en åpen vurdering og diskusjon i offentligheten om kildene kan tenkes å ha en egen agenda med det de kommer med, sier Rønning.

Kritisk til Kildeutvalgets rapport

I forrige uke ble det ytret kritikk mot Kildeutvalgets rapport fra NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim og Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein.

De to kritiserte utvalgets arbeid med å belyse metoo-dekningen i norsk presse i 2017 og 2018. Utvalget sa seg nemlig enig i beskrivelsen om at «arbeidet med metoo-saker basert på anonym kildebruk tidvis har lidd under for lav faglig standard».

– Jeg prøver ikke å si at jeg tror vi gjorde absolutt alt riktig, men her blir det veldig ensidig framstilt. Det er nærmest komisk at et kildeutvalg, i en rapport om kildebruk, velger å ha et så ensidig kildegrunnlag, sa Sørheim.

Rønning kjenner seg heller ikke igjen i konklusjonen fra utvalget.

– Jeg kan ikke si at det informantene i rapporten gir uttrykk for er feil, men jeg ville nok ikke sagt det selv basert på egne erfaringer, sier Rønning.

VGs Skrunes er ganske sikker på at det ble gjort feilvurderinger på veien i metoo-dekningen.

– Men det er verdt å minne om at heller ikke Kildeutvalget finner grunn til å konkludere generelt. Det er åpenbart at det var nødvendig med anonyme kilder i dekningen av et så sensitivt, men åpenbart viktig tema, skriver han.

PR-rådgiver Fischer mener det meste i rapporten ser veldig «ryddig og bra ut», men stusser i likhet med Sørheim og Ulstein på konklusjonen til utvalget.

– Vi kan ta Giske-saken som eksempel på bruk av anonyme kilder. Mener noen at en varsler internt, som varsler mot en nestleder i Norges største parti, ikke skal få være en anonym kilde? Jeg tror svaret er nei, sier Fischer.

– Så da er mitt spørsmål: Hvilken kildebruk mener de har holdt for lav faglig standard?

Han viser til at et eksempel på bruk av anonyme kilder: Da Aps nestleder Hadia Tajik leste opp varslene i et sentralstyremøte.

– Var det dårlig bruk? Det var en faktisk etterprøvbar hendelse i et sentralstyremøte i Arbeiderpartiet. Jeg mener utvalget har kommet med en konklusjon uten å begrunne det, mener Fischer.

– Det er ganske synd for ettermælet til journalistikken som er gjort, fortsetter han.

Rettelse: Vi skrev først at Sveinung Rotevatn gjestet Svarte Natta-konferansen fredag. Det riktige er at han gjestet Norsk Redaktørforenings høstmøte torsdag.