Runa Fjellanger er redaktør i Universitas. Foto: Privat
Runa Fjellanger er redaktør i Universitas. Foto: Privat

MORGENRUTINEN: Universitas-redaktøren våkner ofte med et rykk og tror de har glemt å gi ut avisa. Det har ennå ikke hendt

Å debatterte «hookeforbudet» på Dagsnytt 18 er det rareste hun har gjort i jobben.

Published   Updated

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Runa Fjellanger er redaktør for Universitas.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Om morgenen har jeg masse kald melk i, så jeg kan drikke den med en gang.

– Hva har du på nattbordet?

– Vannflaske, gamle linser (dessverre), forrige ukes VG Helg og to bunker bøker, mest skjønnlitteratur. Akkurat nå: Så mye hadde jeg av Trude Marstein, Forbruk i september av Eline Lund Fjæren, Outline av Rachel Cusk, Tripprapporter av Tone Schunnesson, Lolita og Klopp-biografien Bring the Noise.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Scroller gjennom pushvarsler, sjekker VG og NTB og hører på P2 mens jeg dusjer. En Universitas-uke starter på onsdager og slutter med at avisen går i trykk seint tirsdag kveld, så dagene er ganske ulike. Tirsdager våkner jeg ofte med et rykk og tenker at det er onsdag og at jeg har glemt at vi skulle gi ut avis, men det har hittil ikke stemt.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Å, at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus blir underlagt offentlighetsloven. Det hadde vært deilig. Ikke minst blir det stadig mer sannsynlig å få oppfylt drømmen om opprykksoverskrifter om Leeds. Ellers hadde jeg satt pris på tilgang på trygge, lovlige aborter for alle verdens kvinner.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg tror den aller beste måten å finne gode saker er å prate med folk. Da får du flere tips, og et godt kildenettverk er helt avgjørende hvis du vil være først på ditt felt. Ellers er det viktig å stille spørsmål, ikke ta til takke med dårlige svar og ikke være redd for å søke innsyn.

– Universitas fikk nylig mer Fritt Ord-midler til graveprosjektet vårt, så to journalister går systematisk gjennom postjournalene til utdanningsinstitusjonene i Oslo hver uke. Tidligere har det ført til viktige avsløringer som rasismesaken og NISS-studenter som ble betalt for stillhet. God investering, altså!

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Da jeg hadde sommerjobb i VG Helg, skrev jeg et portrett med Berit Svendsen. Vi var absolutt innom Telenor-trøbbelet, men dette var før det smalt skikkelig. Jeg håper at hun etter hvert vil, som vi sier på blankt papir, lette på sløret og snakke ut om hva som egentlig skjedde da hun sluttet.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg tror få har én veldig viktig egenskap, men heller at man kan kultivere et par ting hos seg selv. Som at det er viktig å kunne snakke folk varme og trygge, men også å holde kjeft lenge nok til at de føler de må si mer enn det de har planlagt. Eller at det er fint å vise at du har satt deg inn i det du skriver om, men jobben din er å få svar på det leseren og du lurer på, ikke å virke smart.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Noe av det beste med å jobbe i en studentavis, er at vi har mulighet til å gjøre så mye gøy hele tiden. Likevel er nok det aller rareste da jeg debatterte det såkalte «hookeforbudet» på Dagsnytt 18. Vi har selvfølgelig tatt et tydelig redaksjonelt standpunkt for hook, som seg hør og bør for en studentavis.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Dyktige Yasmin Sfrintzerissaker om sexpress på asylmottak. Det er så immari bra jobba!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Folk som åpenbart skriver meningsstoff for å fremme seg selv, Aftenpostens nye reklame, der de retorisk spør om det var viktig at de omtalte en sak, og den nye layouten til DN.no.

– Jeg irriterer meg også over reklame som ligner på redaksjonelt innhold og er dårlig merket, og at enkelte aviser lar kilder styre vinklingen og fremstillingen av en sak. Det er dumt fordi det er dårlig journalistikk – men også fordi mange forventer samme behandling i alle aviser og blir sure når vi ikke jobber på den måten.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Penger. Mesteparten av Universitas’ budsjett kommer fra Velferdstinget i Oslo og Akershus, som bevilger støtte til studentmedier og -organisasjoner. Det, sammen med et usikkert annonsemarked, setter oss i en veldig presset økonomisk situasjon der vi må kutte utgaver.

– Det koster penger å gi ut papiravis, men det er også en helt unik mulighet til å nå ut til nye studenter som ikke nødvendigvis vet hva Universitas er, men som plukker opp en gratis avis på campus. Det er nok en del som ønsker at vi skal gå over til kun nett, men det vil gjøre det mye vanskeligere å å nå ut. I tillegg blir det ikke nødvendigvis noe billigere, med tanke på at mesteparten av annonseinntektene våre kommer fra papir.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det er nok ikke det siste, men jeg tenker jevnlig på denne fotoreportasjen fra The New York Times.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Altfor kort! Kan ikke noen bare ta den fra meg i blant? Jeg har ikke god nok impulskontroll til å legge vekk mobilen selv.

– Når logger du av for kvelden?

– Rundt midnatt. Har kronisk lakenskrekk og kan ha så lite lyst til å legge meg at jeg spør kjæresten min om hva favorittfargen hans er eller om han helst ville vært en måke eller bodd i kollektiv med ti måker.