Kjersti Thorbjørnsrud mener Giske-saken viser nødvendigheten av at mediene forteller mer om hvordan de jobber

Onsdag kveld arrangerer Oslo Journalistklubb og Norsk Redaktørforening en debatt om medienes dekning av #metoo-bevegelsen.

Du kan følge debatten direkte på Journalisten fra klokken 18.

«Hvordan dekker mediene #metoo-sakene i politikken?» er blant spørsmålene som stilles i debatten som ledes av Lilla Sølhusvik fra NRK.

Panelet består av Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, politisk redaktør Lena Lindgren i Morgenbladet, medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud fra Institutt for samfunnsforskning, politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv, VGs sjefredaktør Gard Steiro og Høyres nyutnevnte finanspolitiske talsmann Henrik Asheim.

Medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud har tidligere kritisert mediedekningen i et debattinnlegg i Aftenposten. Overfor Journalisten utdyper hun foran debatten at hun kjenner igjen dynamikken i dekningen fra hennes tidligere studier av politisk journalistikk. Hun vil ikke felle en dom over dekningen så langt.

– Det er jeg ikke klar til å gi. Det er sider ved den som er problematiske. Det er dilemmaer og valg som redaktørene burde vise interesse for å diskutere, sier Thorbjørnsrud.

Enormt med anonyme kilder

Hun sier saken har mange ulike aspekter. Men de mest problematiske sidene ved dekningen, deler hun i to kategorier.

Den første handler om at dekningen bærer preg av tempo, jag etter konflikt og kildejakt i partiene.

– Omfanget av anonyme kilder er enormt. Hvem er disse kildene? Hva er motivene deres? Jeg syns mange av sakene er dårlig folkeopplysning. DN og VG viser nærmest daglig viser til sentrale kilder i partiene. Du skal huske på at mange av de kildene er folk i sekretariatet og rådgivere som er ansatte og ikke tillitsvalgte. De utgjør slik ikke «ledelsen i Arbeiderpartiet,» selv om man kan få det inntrykket.

Hun mener tiden er overmoden for at mediene forteller mer om metodene de bruker bak sakene.

– Mediene må underbygge hvorfor de gjør som de gjør.

Medieforskeren mener det er en stor forskjell på saker om varsler om upassende oppførsel og seksuell trakassering, og lekkasjer som inngår i en maktkamp i partiet.

– Det er gjenkjennelige trekk fra politisk journalistikk som handler om å røyke ut alt som handler om konflikt.

Les også: Mediedebatt: Varslerforvirring i mediene

Burde tenkt seg bedre om

Den andre siden handler om de anonyme varslene og debatten som har gått etter innlegget i Aftenposten tidligere i uken om at journalister røpet identiteten på varslere overfor familier og venner.

– Metoo-bevegelsen handler om at varslere må fortelle sin historie. Det er riktig og viktig å gjøre det. Men skal de få gjøre det uten spørsmål og uten kildekritikk? Jeg er i tvil fordi det er problematisk opp mot tilsvar og kontradiksjon fra den som er anklaget.

Hun mener at den som anklages settes sjakk matt fordi en respons ved å ta til motmæle vil tolkes som et motangrep mot varslerne.

– Journalistene burde tenkt seg bedre om over hvordan de formidlet historiene.

Thorbjørnsrud mener hennes kritikk henger sammen med kritikken fra varslerne mot mediene. Hun viser til frilansjournalist Harald Amdals innlegg i Aftenposten om Tysfjord-saken om at den saken aldri hadde blitt til om det ikke var for at journalisten bygget tillit hos de berørte.

Medieforskeren sier at hun baserer sine uttalelser på mediedekningen. Hun kjenner ikke til at det er satt i gang forskningsprosjekter på den siste dekningen ennå.

– Men det kommer nok. Akkurat nå står vi fortsatt midt oppi det.