Klassekampens fotograf stod kun meter unna da unge palestinske demonstranter ble skutt

Tre arbeidsdager hadde fotojournalist Christopher Olssøn på seg til å dekke konflikten mellom Israel og Palestina for Klassekampen, før han måtte hjem igjen til familien. Det var kompromisset, etter litt for mange reisedøgn den siste tiden.

Ærefrykt var det han følte da han satt i taxien på vei fra Ben Gurion-flyplassen i Israel til Jerusalem og Vestbredden denne dagen i oktober. Han har jobbet mye i konfliktområder før, men aldri i dette. 

Siktet på Vestbredden 

I taxien sammen med Olssøn satt også Klassekampen-journalist Ole Øyvind Sand Holth. De visste at tre arbeidsdager sammen var i knappeste laget for å få på plass gode saker, og ble enige om å prioritere de visuelt tungtveiende sakene.

De hadde allerede før avreise gjort jobben med å skaffe en dyktig fikser, i dette tilfellet en advokat i området med lokalkunnskap og gode kontakter. 

– Med alle sånne jobber er det viktig med en god fikser, men det var litt av en hodepine i en situasjon hvor hele verden er på jakt etter nettopp dét i akkurat det området, sier Olssøn til Journalisten.

Med base i Jerusalem, en litt roligere by sammenlignet med Tel Aviv, dro teamet ut tidlig hver morgen med sikte på Vestbredden.

– Vi hadde hørt at det hadde kommet en del reaksjoner på terrorangrepet 7. oktober i form av arrestasjoner og voldsbruk overfor de som bor på Vestbredden, så vi fokuserte på å reise dit.

Men en morgen dukket ikke fikseren opp til avtalt tid, og teamet fikk ikke tak i ham på telefon. De fryktet han var blitt arrestert eller stoppet i en av de mange israelske kontrollpostene fordi de hadde lagt skuddsikker vest og hjelm til ham i bilen hans. 

De bestemte seg for å hive seg i en taxi for å komme seg til Ramallah på egen hånd.

– Vi gikk ut av taxien midt i byen, der var det en liten demonstrasjon, forteller Olssønn.

På dette tidspunktet dukket fikseren opp. Det viste seg at han var blitt oppholdt på grunn av arrestasjoner av ungdom og mindreårige kvelden før. Sammen fulgte de demonstrasjonen som gikk ned til en militærbase litt i utkanten av byen. 

– Ungdommene var så oppgitte. De søker en vei ut, en måte å få ut raseriet, de er så fortvilet. De kaster småstein med slynge i retning av en pansret bil. De treffer ikke engang fordi de står for langt unna, men i retur får de skarpe skudd, beskriver fotojournalisten.

– De skyter skarpt 

Bildene Olssøn sendte hjem til Klassekampen den dagen viser unge palestinere som samler stein, kaster stein, og som til slutt blir skutt før de blir hentet av ambulanse. 

Olssøn stod rett ved siden av og dokumenterte det hele.

– Jeg gjemte meg bak en tankbil som jeg visste ga meg dekke, for jeg var klar over hvor de israelske soldatene var.

Olssøn forteller at soldatene lå på en kolle ikke langt unna de unge demonstrantene. 

– Det var ett skudd, så falt det en person. Det var ikke sånn at de plaffet i vei. Men likevel, de skjøt med skarpt.

Selv om Olssøn er trent på slike situasjoner, og bærer både vest og hjelm, forteller han at han var full av adrenalin der han gjemte seg bak betongklosser og biler. 

Klassekampens papirfokus medfører litt andre arbeidsmetoder i felt. Teamet må dokumentere konflikten med saker som har lengre levetid og ikke er utdatert når de går i trykken. 

– Vi lager saker på en litt annen måte enn de store avisene. De er mer på nyhetskjøret. Vi lager saker som skal på trykk flere dager etter at vi har sendt dem fra oss. Da må saken enten være genial i form av hva vi skriver og fotograferer, eller så må du gjøre noe annet enn det de andre gjør, forteller han. 

Vanskelig konflikt å dekke 

Å komme hjem til familien var fint etter turen til Vestbredden, forteller han. Selv om det å betrakte andres lidelse er noe som følger med jobben, blir man aldri vant til det. 

– Jeg har alltid sett for meg den urettferdigheten som skjer der nede med tanke på hvordan folk blir behandlet, men å se det med egne øyne, det har gjort inntrykk. Det er sterkt. 

Det er flere år siden sist Klassekampen sendte et team ned for å dekke den årelange konflikten. Olssøn er klar på at han ønsker å reise tilbake. 

Selv om konflikten er vanskelig å dekke, mye på grunn av manglende tilgang til Gaza, er det viktig å ikke resignere, mener han. 

– Det er sånn at når du ligger der bak den betongblokken, og det skarpe skuddet flyr forbi, så kan du fort ligge og tenke: «Er dette verdt det? Er ikke dette bildet tatt før?»

Han fortsetter:

– Vi må ikke resignere, vi må fortsette å gjøre jobben vår, men det er mange hensyn som må tas. Selv om det ikke er noe normalt med situasjonen, føles det riktig å være der.

LES OGSÅ:

Fotojournalisten sjonglerer to karrierer i tøffe bransjer