«Hvis de beste fotografene ikke deltar så mister konkurransen sin kraft», skriver Annemor Larsen, fotosjef i VG.
«Hvis de beste fotografene ikke deltar så mister konkurransen sin kraft», skriver Annemor Larsen, fotosjef i VG.

DEBATT:

Konkurransen er metoden

Fotosjef Annemor Larsen i VG svarer på Ingerid Jordals innlegg om hvorfor hun takker nei til å sitte i Årets bilde-juryen.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Ingerid Jordal setter et interessant lys på konkurransens bakside. Vi har sikkert alle kjent på skuffelsen etter å ha brukt masse tid og krefter på å sende inn for så å ikke komme på lista engang. For frilansere må det kjennes enda tøffere å ikke bli nominert, de står i en beinhard konkurranse. Jeg skjønner Ingerid på et vis. Men samtidig tenker jeg at hun ikke helt har tatt inn over seg hvorfor Pressefotografenes klubb har en årlig konkurranse. Og hvorfor det er viktig å delta.

Årets bilde er en oppsummering og et historisk dokument. Alle journalistiske genre og også andre bransjer har organisert seg tilsvarende. Skup, Gullsnitt, Oscar…

Konkurransen er metoden.

Målet er synliggjøring av faget og dets utøvere.

Dersom vi overlater til andre å trekke fram hva som er god fotojournalistikk (hvis noen andre i det hele tatt gidder å ta seg bryet) så mistet vi muligheten til å vurdere etter egne premisser.

Det er lærerikt å oppsummere sin egen årsproduksjon og lage utvalg til konkurransen. Og bra å kunne hedre kolleger som juryen mener fortjener det.

Selve utdelingen feirer våre «vinnere» som er valgt ut av en jury. Alle som har sittet i juryer vet at dette ikke er en universell sannhet, men et uttrykk for nettopp disse personenes prioriteringer.

Hvis de beste fotografene ikke deltar så mister konkurransen sin kraft. Jeg syns det er synd at Ingerid blir demotivert og ikke sender inn sine fantastiske bilder. Det er et tap for materialet som juryen skal gjennomgå.

Det er også litt synd at hun ikke bruker den gode muligheten det er å sitte i juryen til å løfte fram de prosjektene som kanskje vanligvis ikke bryter lydmuren.

Utenforskap er ikke greit, og sånne prisutdelinger er nok ikke den beste arenaen for å bli kjent med andre og føle seg verdsatt og sett, hvis man ikke står på scenen og mottar en pris. Der er jo litt dumt.

La oss se litt ekstra godt på hverandre i år da, i Ingerids ånd. Og også feire at fryktelig mange i salen er fabelaktige fotografer selv om de ikke er fanget opp av årets jury.

Lykke til med utvalget og innsending!

Powered by Labrador CMS