Konsolidering i Kongens by: Kan en nordmann bli kongen av Danmark?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Selve ordet stammer fra latinske consolidare – å gjøre fast eller styrke.

Kanskje svinger det ikke like mye av den norske varianten, konsolidere, men fordelen er at ordet er lett å forstå også i våre naboland. I Danmark skrives det helt likt som på norsk (sikkert fordi vi har tatt ordet derfra) – og svenskene har kun sneket inn en a på slutten, konsolidera. 

Det bør derfor ikke være språk­utfordringer som gjør at danske, svenske og norske mediehus ikke klarer å finne sammen. A-en på slutten har for eksempel ikke stoppet nordmenn og svensker fra å samarbeide. 

Spørsmålet nå er om Danmark – igjen – står for tur.

Liten og digital

Som det gjentas til det kjedsommelige i mediebransjen: Det er krevende å være liten og digital. Særlig hvis utgangspunktet ikke alltid har vært digitalt og en vesentlig andel av inntektene fremdeles kommer fra papir eller lineær radio og tv. 

Dette gjelder også på konsernnivå.

For å sette ting litt i perspektiv: Amedias samlede annonseomsetning per time var i 2023 cirka 140.000 kroner. Google og Metas annonseomsetning per time – og da kun på det norske markedet – var samme år anslagsvis 1,21 millioner kroner. På verdensbasis er Googles annonseinntekter cirka 180 millioner kroner i timen. 

I et slikt perspektiv hjelper det lite å være stor i Norge.

Trolig vil vi ikke se den helt store konsolideringen på det norske mediemarkedet i nær fremtid, selv om det selvsagt kan komme noen overraskelser. Vil for eksempel Hegnar Media på et tidspunkt komme i spill? Og hvis Dagbladet ikke lenger bidrar vesentlig til bunnlinjen, er Aller Media, som ikke utgir dagsaviser i de andre landene, da den riktige eieren? Hvem vet, kanskje skjer det også noe hos Mentor Medier. 

På det svenske markedet er det flere som mener utviklingen går mot færre eiere. Eller burde gå mot færre. Men som konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media sier i et intervju med Medier24, er det ingen som for øyeblikket vil selge. 

I Danmark, derimot, er det muligens noen som nå har tenkt å sette opp en «Til salgs»-plakat.

– Ingen kommentar 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Rart med det, men ringer du en konsernsjef og spør om vedkommende kunne tenke seg å bruke en drøy milliard norske kroner på å kjøpe et selskap som formelt ikke er til salgs, så blir gjerne svaret en variant av «ingen kommentar». 

Selv forsøkte jeg en litt annen tilnærming: Jeg inviterte meg på besøk hos en person som teoretisk vil være tett på en eventuell oppkjøpsprosess. Der fikk jeg kaffe, men svaret vedkommende kunne gi, hvis vi ser bort i fra: «Roger, nå skal du høre...», var kun en litt lengre variant av nettopp «ingen kommentar». 

Likevel: Noe er kanskje i ferd med å skje i Kongens by. De to danske nisjeavisene Finans og Inside Business har begge meldt at Berlingske Media kanskje er til salgs. Avisene erfarer at belgiske De Persgroep (DPG) vurderer å selge det danske mediekonsernet etter 10 års eierskap.

Prisen er anslått å være cirka 100 millioner euro. 

Om DPG velger å selge konsernet – som blant annet inkluderer avisene Berlingske, Weekendavisen, Euroinvestor og B.T. – er det flere potensielle kjøpere. 

Fra et norsk ståsted er det selvsagt interessant om Berlingske igjen kan få en norsk eier. 

Som hånd i hanske 

Schibsted Media, Polaris Media og Amedia er alle blitt nevnt som mulige kjøpere.

Andre som blir trukket fram, er svenske Bonnier News og de to danske selskapene JFM (tidligere Jysk Fynske Medier) og JP/Politikens Hus. Alle kan de nok finansiere et kjøp, men begrunnelsen for et eventuelt oppkjøp vil imidlertid måtte være noe forskjellig. 

Schibsted er kanskje den mest opplagte norske kjøperen. Konsernet har selv uttalt at de har nordiske ambisjoner – og Norden er som kjent mer enn Norge og Sverige. Og en eventuell innlemming av danskene i Schibsted fremstår, veldig forenklet, fra utsiden nesten som plug and play.

Hovedproduktet, avisen Berlingske, har mange likhetstrekk med Aftenposten og Svenska Dagbladet. B.T. – som økonomisk er det svakeste produktet i den danske porteføljen og den eneste avisen som taper penger – kan være en utfordring. Avisen matcher heller ikke 100 prosent med VG eller Aftonbladet. Avisen ligner mer på Dagbladet i stil og form. Og i motsetning til VG og Aftonbladet – og Dagbladet, kuttet avisen sin papirutgave fra nyttår 2023. 

Økonomisk har den omleggingen ikke vært en gullgruve. Ikke andre strategiske valg heller. Nå har avisen som mål å være en borgerlig tabloid med en fontstørrelse på fronten som er så stor at Dagbladets forside virker puslete. 

Schibsted eier ikke noe tilsvarende prestisjeproduktet Weekendavisen i dag, men det betyr ikke at avisen ikke kan passe inn hos dem. I hvert fall så lenge den tjener penger. 

Et argument mot er at Schibsted for øyeblikket har nok med seg selv så kort tid etter at mediedelen ble overtatt av Stiftelsen Tinius. Det har knapt gått et halvt år siden gamle Schibsted ble splittet i to. Å innlemme et av Danmarks største mediehus i et konsern som fremdeles er litt i støpeskjeen, vil nok bli om ikke kaotisk, så i hvert fall veldig hektisk. Dog ikke umulig.

Gir bort milliard 

Tidligere i høst ble det kjent at Polaris Media hadde solgt aksjer i Schibsted Marketplaces for én milliard kroner. Enkelte begynte da å spekulere i om disse pengene var tenkt brukt til et oppkjøp, for eksempel av et dansk mediehus som hadde omtrent denne prisantydningen. I ettertid er det imidlertid kommet fram at pengene er foreslått utbetalt som ekstraordinært utbytte til eierne. 

De lokale styrke­dråpene har mistet virkningen

Når det er sagt, Polaris vil uansett kunne finansiere et kjøp. Spørsmålet for Polaris er heller: Hvorfor skal de eie et mediehus i Danmark som eier aviser som ikke ligner veldig på dem Polaris sitter på i Norge og Sverige? Eller sagt på en annen måte: Hva skal de bruke eierskapet til? En milliard kroner er mye for et forfengelighets­prosjekt.

Noen av de samme utfordringene vil Amedia møte. Deres styrke er lokalaviser, selv om de også eier blant annet Nettavisen og Nationen, og i likhet med Polaris må de vurdere hvordan de danske avisene eventuelt skal passe inn i porteføljen. 

Hvis Polaris eller Amedia ønsker å ekspandere sørover er det kanskje mer interessant å se på noen av de danske lokalaviskonsernene – hvor flere ikke gjør det så bra økonomisk. 

Her vil erfaringene fra Norge og Sverige trolig kunne bidra til å gi et løft. Flere er stiftelseseid, hvor eierne er mer opptatt av å sikre det redaksjonelle produktet enn å bli rike på veien, noe som muligens kan gi Amedia et lite fortrinn. 

Svenske tilstander 

Den mest sannsynlige kjøperen av Berlingske er kanskje ikke norsk, men svensk. 

For Bonnier er det trolig i enda større grad plug and play enn for Schibsted, for svenskene er allerede inne på det danske markedet. De eier blant annet halvparten (50,1 prosent) av næringslivsavisen Dagbladet Børsen. Resten eies av JP/Politikens Hus, en annen mulig kjøper av Berlingske.¹ 

I 2016 ønsket Bonnier å selge til sin medeier, men det ble stoppet av konkurranse­myndighetene – i dag vil de nok heller kjøpe. Og Børsen kunne passet fint sammen med avisene som i dag tilhører Berlingske. De danske avisene harmonerer også bra sammen med de store avisene Bonnier eier i Sverige: Expressen, Dagens Nyheter og Dagens Industri. 

Amedias inntog i Sverige har skjedd i samarbeid med Bonnier, hvor Amedia eier 20 prosent av Bonnier News Local. Kunne det vært en mulighet at de to kjøper Berlingske sammen? Man skal aldri si aldri, men en mer sannsynlig løsning er trolig at Bonnier kjøper Berlingske – og at Amedia, kanskje sammen med Bonnier, tar over et eller flere av de danske lokalaviskonsernene på sikt. Noe som kan åpne for et samarbeid etter modellen de to har fått til å fungere i Sverige.

Men Amedia trenger ikke Bonnier for å gå i denne retningen.

Hente «hjem» til Norge 

Likevel, det hadde vært ekstra gøy hvis Amedia kjøper. Det vil på sett og vis være å hente Berlingske «hjem». Norske Orkla Media kjøpte Det Berlingske Officin, som det den gang het, i 2000 – og eide konsernet fram til 2006. 

Da solgte Orkla hele sin medieportefølje til britiske Mecom. De norske avisene, som under Mecom-paraplyen fikk navnet Edda Media, ble kjøpt «hjem» i 2012, for å sitere daværende A-pressen-konsernsjef Thor Gjermund Eriksen, og ble starten på dagens Amedia.

Berlingske endte opp hos sin nåværende eier i 2014. Da solgte Mecom sitt nederlandske mediekonsern Wegener til DPG, og de danske avisene fulgte med på lasset.

JFM og JP/Politikens Hus er også nevnt som mulig kjøpere av Berlingske. Det vil i så fall bli et oppkjøp hvor konsern som er sånn cirka jevnstore med Berlingske på dagsavisfronten, skal forsøke å «sluke» selskapet. En risiko da er at man kan bli sårbar for raske endringer i markedet.

Til sammenligning: Da annonse­markedet raskt endret seg etter at A-pressen overtok Edda, var det mye takket være gode bankforbindelser at Amedia ikke raknet to år senere. 

Men det hele avhenger selvsagt av hvordan et eventuelt oppkjøp finansieres. JP/Politikens Hus har for eksempel en skattekiste som kan tømmes ved behov. 

Kanskje er det også andre samarbeid som er mulig. For eksempel mellom JFM og en av de norske lokalaviskonsernene. JFM eier en rekke lokalaviser, og ville trolig fått mye ut av et samarbeid med Polaris eller Amedia, som begge har kommet lengre i den digitale omstillingen.

Ville gjerne vokse 

Verdt å tenke over for en eventuelt ny eier, er det også hvorfor DPG nå vurderer å selge.

I en grundig gjennomgang gjort av den danske nisjeavisen MediaWatch, pekes det på at belgierne har hatt store vekstambisjoner i Danmark. Dette har de ikke lykkes med. 

Selv om omsetningen har falt ganske mye siden overtagelsen i 2014, leverer Berlingske fremdeles gode resultat. Kjøper man logikken om at det er krevende å være «liten» selv på konsernnivå, er det ikke gitt at man tror lønnsomheten vil vare. I tillegg kan det kanskje være mulig å få en god pris nå, før ting blir mer krevende. 

Som ansatt i Hjemmet Mortensen fra årtusenskiftet – et selskap som var 50 prosent eid av Orkla Media, deltok jeg på ulike kurs og samlinger hvor det også var med representanter fra Berlingske. Det jeg husker best av danskene, var deres voldsomme fascinasjon for «Bamsemums». Noe man, i hvert fall den gang, ikke fikk kjøpt i Danmark. 

Det ble derfor på et tidspunkt lagt voldsomme planer for hvordan man skulle kunne skaffe «Bamsemums»-forsyninger til et konferansehotell som ikke hadde verdens mest sentrale beliggenhet. At Orkla-eide Nidar ikke klarte å skaffe sjokoladebamser til konsernets egne aviser, var kanskje allerede den gang et tegn på at medier ikke for alltid ville være et satsingsområde. 

Så med mine erfaringer fra godteri­fronten, har jeg følgende råd til Schibsted, Polaris og Amedia: 

Hvis målet er «Kongen av Danmark», kan det være at det som åpner dørene er «Bamsemums».

1. Anders Krab-Johansen, konsernsjef i Berlingske Media, skriver i sitt nyhetsbrev tidligere i år at tilbake i 2011, mens han var ansvarlig redaktør i Børsen, så vurderte de å kjøpe Berlingske.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Rettelse: Orkla Media kjøpte Berlingske i 2000, og ikke 1999.

LES OGSÅ:

Alt går ikke på skinner etter at Tore sporet av