De lokale styrke­dråpene har mistet virkningen

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Eller sto. For nylig ble det kjent at Polaris Media er blitt majoritetseier i Hallingdølen. Overmakten ble for stor. Gallerlandsbyen i Ål har innsett at det er enklere å være en del av Romerriket enn å kjempe på utsiden. 

Kampen mot «Ammediia»

Vi bør kanskje ikke trekke Asterix-referansene for langt, selv om det er litt gøy. Hallingdølen er heller ikke den siste konsernuavhengige lokalavisen i dette landet, men avisen har likevel vært et fyrtårn – eller en liten trassig gallerlandsby – som tydelig har sagt ifra at den ikke har vært til salgs.

Tidligere ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard, som ledet avisen i 18 år, omtalte jevnlig Amedia som «Ammediia», og det var ikke ment som et kjælenavn, og forgjengeren A-pressen hadde han enda mindre pent å si om.

Både Tormodsgards forgjengere og etterfølgere har i likhet med ham gang på gang slått fast viktigheten av lokalt eierskap. Sannsynligvis har de også hatt helt rett. Men at man hadde rett, betyr ikke at man nødvendigvis har det. 

Mye har skjedd de siste årene. Ikke minst de siste fem. 

Vanskelig alene

I 2019 publiserte Journalisten debattinnlegget «Kor lenge har me uavhengige lokalaviser?». Innlegget var signert av daværende redaktører og daglige ledere i Hallingdølen, Sunnhordland og Hordaland – og de seks advarte mot en fremtid hvor det blir stadig vanskeligere å stå alene. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

«Konserna eig i dag over halvparten av lokalavisene her i landet. Kva kjenneteiknar desse? Jau, fyrst og fremst ei uniformering av tankesett. Det blir tenkt likt, anten det er strategi, innhald eller presentasjon. Me ser det i form av stoffutveksling og avisutforming på store produksjonsfabrikkar. Konsernavisene representerer einsretting, ikkje mangfald.» 

Videre står det: 

«Dei uavhengige lokalavisene står for det motsatte. Dei bidreg med anna tankesett og andre produkt. Dei skaper mangfald.»

Fem år etter er ingen av avsenderne lenger konsernuavhengige.

Blir kjøpt opp

Et drøyt halvår senere kjøpte Polaris Media 51 prosent av Sunnhordland, og har i ettertid kjøpt resten av selskapet. I februar i år solgte de lokale eierne Hordaland til Amedia – og oktober hadde knapt kommet i gang før det ble kjent at Polaris hadde kjøpt 55 prosent av Hallingdølen. En eierandel som en drøy uke senere økte til 81 prosent. 

Det finnes fremdeles konsernuavhengige lokalaviser. Men de fleste avisene er veldig små. 

Gudbrandsdølen Dagningen er et unntak, men Amedia eier drøyt 40 prosent, enten direkte eller via eierskapet i Østlendingen. Og avisen er en av Amedias mange samarbeidsaviser. 

Det samme er situasjonen litt lenger sør. Største eier i Hamar Arbeiderblad (eller formelt utgiverselskapet Kildegruppen) er Amedia. Stemmebegrensinger gjør at Amedias formelle innflytelse kanskje er mindre enn eierposten på 21,5 prosent skulle tilsi, men Hamar Arbeiderblad har som GD valgt å bli en partneravis. 

Gøy å eie

Beveger vi oss til Romerike (må ikke forveksles med Romerriket), er både Eidsvoll Ullensaker Blad (min gamle avis) og Raumnes uavhengige. Førstnevnte så lenge avisinvestor Odd R. Øie og hans familie synes det er gøy å eie lokalaviser, og sistnevnte sannsynligvis lenger på grunn av kompliserte lokale eierbegrensninger. Men begge avisene er blitt Amedia-partneraviser. 

Trønder-Avisa – både avisen og konsernet med samme navn – har både Polaris og Amedia som store eiere, direkte eller indirekte. Det har ikke vært ukomplisert, men etter mange runder i retten ser det ut som om partene har funnet seg til rette med situasjonen – og alle avisene i TA-konsernet har endt opp som Amedia-partnere. 

Selv om det er lokale variasjoner mellom partnere og ulike eiermodeller, er det også litt som det står i debatt-innlegget fra 2019: «Det blir tenkt likt, anten det er strategi, innhald eller presentasjon.» 

Sentrale styrkedråper

På godt og vondt, kan det kanskje legges til. For her ligger det også tilgang til teknologi, digital utvikling og andre fellesløsninger som det vil være tilnærmet umulig å få på plass på egen hånd. 

Hvis vi ikke slipper Asterix helt: 

All mediestøtte påvirker det redaksjonelle innholdet. Men hvor mye er egentlig greit?

Styrkedråpene til de uavhengige mediehusene har lenge vært papiravisen. Både Hallingdølen og Hordaland har vunnet omtrent det som kan vinnes av designpriser for sine papirprodukter. Både nasjonalt og internasjonalt.¹ 

Men selv en lokal Miraculix på papirdesken kan ikke trylle. Vedkommende må som druiden i Asterix bruke lokale ingredienser til å lage sin styrkedrikk. Men i 2024 er det ikke lenger gitt at det er de samme ingrediensene som gir mest styrke. Landskapet har endret seg.

Som det står i pressemeldingen Hallingdølen sendte ut denne måneden: 

«Å stå aleine i dette landskapet er, og ville bli krevjande for Hallingdølen. Styret såg behovet for å knyte seg til ein større medieaktør.» 

På kort sikt blir det få endringer for leserne. Hallingdølen har fra før et samarbeid med Polaris og bruker konsernets publiseringsløsninger. Nå får de tilgang til en oppdatert versjon. Men avisen har også 35 ansatte på kontoret i Ål. De fleste Polaris-aviser av samme størrelse har for lengst lært seg å leve med færre ansatte enn dette. 

Det er vanskelig å se for seg at det på sikt ikke blir noen endringer på dette området. Endringer som kanskje hadde kommet uavhengig av uavhengighet.

Kontrolleres av tre

Hva er så status på aviseierfronten i Norge? 

Amedia, Schibsted og Polaris Media kontrollerte 73,4 prosent av det totale avisopplaget i 2022. Deres andel har gått litt opp siden den gang. I tillegg kontrollerer noen mellomstore konsern og en rekke mindre uavhengige eiere én eller noen få aviser. 

Kanskje bør pressestøtten endres, men det er ikke sikkert at vi liker konsekvensene

I rapporten Mediemangfoldsregnskapet 2023 er det litt flere tall. Rapporten tar utgangspunkt i at det ved utgangen av 2022 var 244 aviser. Av disse var det kun 58 som verken var eid av et konsern eller hadde et strategisk partnerskap med et av de store konsernene. 

Og ser vi kun på lokal- og regionsaviser, var 82,6 prosent av totalopplaget kontrollert av de tre store konsernene, ifølge denne rapporten. 

Men opplag er ikke alt. For ser vi på aviser eid av de seks største mediekonsernene – det vil si at vi også inkluderer Aller Media, DN Media Group og Mentor Medier – så økte driftsinntektene for disse i femårsperioden fra 2018 til 2022 med 11,7 prosent. For de konsernuavhengige avisene falt driftsinntektene med 27 prosent. 

For mange av dem skyldes det at en for stor andel av inntektene fremdeles er knyttet til papiravisen. Det er vanskelig å være liten. Og det er ekstra vanskelig å være liten i overgangen fra papir til digitalt.

Himmelen faller ned

Gallerne i Asterix er bare redde for én ting: At himmelen en dag skal falle i hodet på dem. Høvdingen deres, Majestix, har lenge ment at den dagen ikke vil komme. Slik har det også vært med en del lokale mediehuseiere. At himmelen skal falle ned, eller bunnen falle ut av papirøkonomien, har vært vanskelig å ta innover seg. I Hallingdølen har de lokale Majestix-ene nå kanskje innsett at denne dagen ikke nødvendigvis er så langt unna. 

Suksessen til Romerriket er blant annet beskrevet som en blanding av militær styrke, byggekunst og respekt for andre kulturer. Hvis konsernene er romerne, lover jo det godt for disse avisene. 

Romerne var også kjent for kreativ bruk av skjold i krig. Ved å samarbeide og lage murer, vegger og tak av skjoldene, beskyttet legionærene seg mot angrep fra alle sider. Med litt velvilje kan vi kanskje si at teknologien og fellesløsningene til konsernene bidrar til noe av det samme. 

Om det er nok den dagen krakeleringen blir til skikkelige sprekker, og vi virkelig risikerer å få himmelen i hodet, gjenstår å se.

Hvis de store konsernene er romerne, kan det også være morsomt å se på hva som førte til Romerrikes fall. Men det får bli en egen spalte.

***

1. Det betyr ikke at disse avisene ikke har satset digitalt. Hallingdølen var en pioner i arbeidet med å ta betalt på nett, og avisen har fått skryt for sin podkast-satsing, mens man i Hordaland blant annet har laget dokumentarserien «Full tank».

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Vil Lillian finne ny kjærlighet med Anders etter bruddet med Per Axel?