Ansvarlig redaktør Kristian Skullerud i GD er tett på dekningen av Øygard-saken. Her i diskusjon med nyhetsredaktør Anne Stokke og journalist Fredrik Grønningsæter. Foto: Birgit Dannenberg

Slik sprakk Vågå-saken lokalt

Ordførere følte seg mistenkeliggjort før Øygard ble identifisert.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagen etter siktelsen mot det som senere ble kjent som Rune Øygard brakte VG 22. september i fjor en nettsak om «en ordfører» som var siktet for seksuelle overgrep.

Gudbrandsdølen Dagningen

– Vi fikk samme dag tips om hvem det var. I det øyeblikk vi skrev om saken, ville det være åpenbart at vedkommende var fra Gudbrandsdalen, sier GD-redaktør Kristian Skullerud.

– I neste omgang ville det være enkelt å resonnere seg fram til tre mulige ordførere. De øvrige var kvinner eller uaktuelle av andre grunner.

GD valgte å publisere en sak både på papir og nett om en «ordfører i Gudbrandsdalen». 

– Rimelig raskt var de ikke-siktede ordførerne på telefonen til meg. De følte seg mistenkeliggjort og opplevde ubehageligheter, men de forsto samtidig begrunnelsen for anonymisering. Etter et par dager ble imidlertid presset på disse ordførerne så sterkt at vi måtte gå ut med navnet på Øygard.

Skullerud varslet bistandsadvokaten om dette, slik at den fornærmede jenta kunne forberedes.

– Noe senere samme dag offentliggjorde Vågå kommune navnet på Øygard på sine nettsider. Det gjorde selvfølgelig det meste enklere. 

Det skjedde tirsdag 27. september. 

Fjuken

Journalist Hans Erik Kjosbakken i Fjuken var på fotballtrening da han la merke til at det skjedde noe på lensmannskontoret.

– Når det var hektisk aktivitet utenfor lensmannskontoret en søndag ettermiddag, skjønte jeg at noe var på gang. Jeg fikk ikke ut opplysninger om hva som skjedde den kvelden eller de neste dagene, men fikk ikke denne aktiviteten hos lensmannen ut av hodet. 

Onsdag så han VGs nettsak om at en ordfører var utuktssiktet. Han koblet dette og fikk bekreftet at det dreide seg om en ordfører i Ottadalen.

– Litt resonnering, så skjønte jeg hvem det var. Dagen etter la jeg ut «Profilert gudbrandsdøl sikta i utuktssak» på hjemmesiden vår, selvsagt etter at jeg hadde fått stadsfestet alt av politiet på Lillehammer.

Kjosbakken sier folk trolig koblet sakene til VG og Fjuken, og begynte å spekulere i hvilken av de tre ordførerne det kunne være.

– Derfor gikk det ikke mange dagene før det kom en pressemelding fra Vågå kommune om at det dreide seg om Rune Øygard. 

Vitnet

Tor Arne Gangsø er rådmann i Vågå kommune. Han vitnet i den andre uka av rettssaken. Det var kommunen som offentliggjorde navnet til Øygard på sine hjemmesider en uke etter pågripelsen.

– Det var et enormt sug gjennom helga. Hele pressekorpset jaktet på å få en kilde som kunne bekrefte at det var Øygard. Tror jeg fikk tusen telefoner. Jeg tok ikke telefonen en periode og da ringte de til og med sønnen min for å få vite hvor jeg var. Det var så store spekulasjoner at Øygard selv og kommunen mente det var riktig å gå ut med en pressemelding.

– Hvordan har du opplevd medietrykket ellers?

– Enkelte perioder har vært ille, men det verste var tida før Øygards navn var kjent. Nå under rettssaken har det også vært enkelte episoder. Natt til lørdag ringte VGTV halv tolv om natta fordi det var noe de hadde glemt å spørre om. Jeg lå og sov, så da ble jeg forbanna. 

(Vi siterte opprinnelig i denne saken rådmann Gangsø på at VGTV hadde ringt ham klokka halv to på natta. VG kontaktet i dag Journalisten og opplyste at de ikke hadde ringt rådmannen på det tidspunktet. De har også snakket med rådmannen og presentert en telefonlogg som viser at de ringte ham klokka 23.30. Gangsø bekrefter dette, men fastholder at han syntes det var lovlig sent og at han sov da VGTV ringte.) 

Powered by Labrador CMS