Kritisk og undersøkende journalistikk står og faller med troverdighet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det stormer rundt NRKs graveredaksjon etter reportasjen som spør om Sandra Borch faktisk oppfyller kriteriene for å stå i samemanntallet. Redaksjonen engasjerte to slektsforskere for å se om de kunne påvise om samisk språk ble brukt i Borchs familie slik kriteriene i manntallet krever.

– De har blant annet undersøkt kirkebøker, folketellinger og andre kilder og funnet ut at Borch ikke oppfyller de kriteriene, slår NRKs grave-redaktør Robin Mortensen fast i en kommentar til VG.

Fravær av beviser

Det er her det brister logisk for redaktøren; de har ikke funnet at hun ikke oppfyller kriteriene. Fravær av bevis for at kriteriene er oppfylt, er nemlig ikke det samme som bevis for at de ikke er det. 

Årsaken er like enkel som den er åpenbar; både metoden og kildematerialet kan sette klare begrensninger i hva man faktisk kan få svar på. I dette tilfellet er det snakk om at kirkebøker og folketellinger ikke er en tilstrekkelig pålitelig kilde for å undersøke om samisk var i bruk i de ulike familiene i de samiske områdene. Det er en direkte konsekvens av fornorskningspolitikken, som flere faghistorikere har pekt på i debatten som har fulgt. 

At graveredaksjonen ikke har tilstrekkelig kunnskap om begrensningene i kildematerialet som er brukt i saken, fritar på ingen måte for ansvar for kritisk kildebruk.

Undersøkende journalistikk og forskning er naturligvis forskjellige sjangere, men har det til felles at man må beherske metodene som en velger å benytte, ha kritisk blikk på kildematerialet og aldri dra konklusjoner det ikke er grunnlag for. Da rakner troverdigheten.

Forsøk på å manipulere

Det er ikke første gang NRK bruker forskningslignende metoder i sitt arbeid. I 2019 gjennomførte NRK og programlederen av Folkeopplysning, det de selv omtalte som et demokratieksperiment. 

Eksperimentet bestod av en målrettet kampanje bestående av falske nyheter spredt gjennom sosiale medier til elever ved en videregående skole i flere måneder før et skolevalg. 

Målsetningen var å se om elevene lot seg påvirke til å stemme på et annet parti enn de normalt ville ha gjort; i dette tilfellet Senterpartiet. Falske nyheter som at ulv hadde drept en katt i skolegården var ett av de falske nyhetsoppslagene som ble spredt. 

Eksperimentet ble massivt kritisert og ble da også etter hvert felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på pressens plikt til å beskytte enkeltmennesker og grupper og for bruk av falsk identitet. 

Dersom forskere hadde foreslått et slikt eksperimentet, er det lite trolig at det hadde blitt godkjent av den enkle grunn at grunnleggende forskningsetiske krav ikke er oppfylt. Den som deltar i et forskningsprosjekt, skal som hovedregel både være informert i forkant og selv gi samtykke. Barn skal ha særskilt beskyttelse. At elevene fikk anledning til å trekke seg før programmet ble sent er ikke nok.

– Ikke tvil om at det gir en annen type innsikt, uttalte daværende etikkredaktør Per Arne Kalbakk til Journalisten.

Det kan så være, men om funnene er av så stor interesse at det setter til side kravet om samtykke, er høyst tvilsomt.

Sår tvil om behandling

NRK har tidligere vært opptatt av nettopp informert samtykke. I Brennpunkt-dokumentaren «Hjertelotteriet» omtales en klinisk studie hvor pasienter med hjertestans enten gis hjerte-lungeredning i kombinasjon med legemidlet adrenalin, eller bare hjerte-lungeredning. Hvem som mottar hva avgjøres ved loddtrekning. 

Begrunnelsen er at det er usikkert om adrenalin har en positiv effekt, eller om kun stjeler tid fra tidskritisk hjerte-lungeredning å sette medikamentet. Studien var godkjent av den forskningsetiske komiteen.

Kritikken fra Brennpunkt-redaksjonen går på at pasientene ikke kan gi sitt samtykke da de ikke er ved bevissthet. Spørsmålet om samtykke er i seg selv interessant, men overskygges av at Brennpunkt-dokumentaren sår tvil om behandling uten adrenalin er forsvarlig. Seerne sitter igjen med inntrykk av at dødsfall kan knyttes til at medikamentet ikke ble gitt ved hjertestans.

– Men skal forskningen gå foran det å gi pasientene en sjanse, spør programlederen. 

Brennpunkt sår med andre ord ikke bare tvil om behandlingen var forsvarlig, men også forskernes motivasjon. Studier som er gjennomført senere, visere at eventuell nytte av adrenalin i denne situasjonen fortsatt er uavklart.

Kritisk bruk av kilder

Helsetilsynet innledet tilsynssak etter Brennpunkt-dokumentaren. Tilsynssaken konkluderte med at både problemstilling og metoden som ble benyttet av forskerne, var både forsvarlig og vel begrunnet. 

Igjen sitter forskere som har fått undergravd sin faglige integritet, publikum som er usikker på om de kan forvente forsvarlig behandling og ikke minst pårørende som tenker at liv kunne vært reddet.

Forskningens troverdighet hviler på kritisk bruk av både kilder og metode, men også på kritisk fagfellevurdering og fagmiljøene debatt av funn og konklusjoner. På samme måte vil mediekritikk bidra til en enda bedre undersøkende og gravende journalistikk. Men da må man tørre å åpne for kritikk snarere enn å møte anspor til kritikk med avvisning.

LES OGSÅ:

– Har ikke sett behov for å korrigere noe

NRK-veteran mener NRK har brutt god presseskikk i Borch-saken

Kringkastingssjefen: – Stiller meg bak de etiske vurderingene