– Her lager vi de sakene som både betyr noe for naboen og for verdenslederne

På morgenmøtene til NRK Finnmark kan de gå fra å diskutere dekningen av et satellittsamarbeid mellom Norge og USA, til å snakke om hvilke saker de skal prioritere fra et kommunestyremøte i en av Finnmarks-kommunene.

Det forteller Marte Lindi, redaksjonssjef i NRK Finnmark, da Journalisten møter henne på NRKs distriktskontor i Alta.

– Vi har nok oftere diskusjoner om storpolitikk enn mange andre redaksjoner, fordi det blir aktuelt via de lokale sakene også, sier hun.

LES OGSÅ:

Vikarmangel på flere distriktskontor - sliter med å skaffe vikarer i NRK

I Finnmark jobber journalistene med både lokaljournalistikk og utenriksjournalistikk. Grensen til Finland og Russland, i tillegg til den store fiskerinæringa, gjør at fylkets journalister må dekke både skolenedleggelser, regionreform, uvær og forholdet mellom USA og Russland.

– Det er ganske varierte arbeidsdager for journalistene, siden det ofte er de samme som dekker det lokale og geopolitiske.

– Her har vi de sakene helt «der nede» som betyr noe for naboen, og de helt «der oppe» som betyr noe for verdenslederne.

Dette blir ekstra tydelig på lokalkontorene i Kirkenes og Vadsø som er nærmere Russland enn journalistene i Alta, forteller Lindi.

Mer interesse rundt Finnmark

Hun tror at den økte spenningen mellom Europa og Vesten på den ene siden og Russland på den andre, har gjort at journalister andre steder i landet oftere omtaler Finnmark.

– Da jeg tidligere jobbet i Finnmark Dagblad var det stort hvis andre aviser kom hit. Nå er det mye mer interesse for det som skjer i nord.

Lindi opplever at de store riksavisene plutselig har blitt interessert i saker fra Finnmark, som mediene i fylket har vært alene om tidligere.

– Aftenposten hadde for ikke lenge siden en lang reportasje om grensevakter, der de fulgte soldater på grensa. Jeg er usikker på om en sånn reportasje hadde blitt laga for noen år siden.

NRKs Finnmarks-kontorer har ambisjoner om at de fleste sakene skal bli nasjonale nyheter. Dette viser seg i sakene de lager, hvordan de lager dem, og hvilken plattform de velger.

Radiosakene har stort sett mer lokale vinklinger enn nettsakene, som de gjerne vil at skal bli slått opp på fronten til nrk.no, ifølge Lindi.

– Store forskjeller

Selv om Lindi mener at dekningen av Finnmark har tatt seg opp, er det fortsatt noe mange journalister ikke forstår.

– Det er fortsatt noen som ikke skjønner de store avstandene her oppe, både innad i Nord-Norge, men også innad i Finnmark. Det er 50 mil fra Alta til Kirkenes, like langt som mellom Trondheim og Oslo.

– Det er ikke det samme om du er i Alta, Kirkenes, Karasjok eller Honningsvåg. Selv om det er få folk som bor her, er det stort og store forskjeller, fortsetter hun.

Eksotifisering av Finnmark

Lindi mener flere medier også framstiller Finnmark i overkant eksotisk.

– Det er litt annerledes her, men vi har egentlig helt like liv som de som bor i Oslo.

LES OGSÅ:

Fikk nettrafikken opp med de lange sakene

– Innimellom «eksotifiserer» mediene fordi de vet det slår an, noe vi kan ha litt skyld i selv. For å få andre til å se hvor god nyhetssaken er, hender det at vi «eksotifiserer» den.

– Er det noe dere i NRK Finnmark gjør for lettere å få sakene på fronten til nrk.no, for eksempel?

– Ja, men selvfølgelig ikke hele tiden.

Hun kommer med et eksempel på en sak om svikt i Karasjok kommune, som ble veldig godt lest på nrk.no, der de ikke hadde behov for å spille på det eksotiske med Finnmark.

– Det er en så god journalistisk historie om en kommune som har slitt og handlet i uføre, rett og slett. Jeg tror ikke den slo godt an fordi den handler om Finnmark, men fordi det er en bygdehistorie som interesserer utrolig mange rundt om i landet.