Fikk nettrafikken opp med de lange sakene

«Pling!»

Fra desken i NRK Rogaland kommer det en høy plingelyd. Alle rundt snur seg umiddelbart mot en av de store TV-skjermene som henger på veggen bak.

– Å, vi har toppsak! sier distriktsredaktør Ragnar Christensen fornøyd.

– Da er det to pling, kommer det fra desken.

«Pling, pling!» Journalist Mari Rollag Evensen trykker to ganger på bjella.

Nådde ikke ut

En sak på forsiden av NRK.no gir ett pling fra desken, toppsak gir to pling. Nå er det en nyhetssak om fadderstyret ved Universitetet i Stavanger som har nådd toppen.

– Det er ikke lenge siden vi omtrent bare gikk fra dag til dag, fra hånd til munn. Nå lager vi ingenting til nett som ikke har skikkelig kvalitet, sier distriktsredaktør Christensen.

Ved nyttår tok de grep. I stedet for å mange saker på nett, skulle de ha færre og grundigere saker. Lenge hadde distriktskontorene til NRK mange daglige nettsaker – distriktssidene skulle oppdateres hyppig. Ofte skrev de av radio- og TV-saker. Problemet var at mange av sakene ikke ble godt lest.

– Vi lagde for mange saker som ikke nådde ut. Nå har vi skrudd ned takta, og prøver også å tilpasse oss nettmediets egenart. Det har løfta oss veldig – både i kvalitet og i lesing, sier Christensen.

«Strikketøyet»

Han understreker likevel at han ikke kan uttale seg om de andre distriktskontorene, men at omlegginga har fungert veldig bra for NRK Rogaland. Nå publiserer de rundt tre saker daglig, i tillegg til ordinær radio- og TV-produksjon.

I dag jobber rundt 40 redaksjonelle medarbeidere i NRK Rogaland. Selv om de er færre i redaksjonen i dag enn de var for noen år siden, mener Christensen de har en bedre planlagt arbeidsflyt, og kanskje ikke like stort dag-til-dag-press, i hvert fall en annen type press. Målet er at alle reporterne alltid skal jobbe med et eller annet langsiktig.

– Vi kaller det for strikketøyet, noe de kan ta frem innimellom annet arbeid. Flere og flere har starta med det, og vi ser at det gir resultater, sier Christensen.

Han sier det var en erkjennelse at ikke mange gikk inn på forsiden til NRK Rogaland, og det krevde mange ressurser å oppdatere denne sida. Nå prøver de heller å få sakene ut på andre plattformer, der forsiden på NRK.no er viktigst. Sosiale medier og anbefalte artikler på NRK er andre steder de kan nå ut.

Ikke sidefyll

På distriktskontorene jobber ingen utelukkende på én plattform, heller ikke på nett. De fleste leverer både til radio, TV, skriver nettsaker og fotograferer. Redaksjonen har likevel et eget nettmøte for å spisse nettjournalistikken.

For at noen reportere skal kunne jobbe lenge med sine saker, har andre vakt i et live-tv-team for TV og nett-TV, som både rykker på hendelsesnyheter og dekker små og store ting som skjer.

– Det er jo for å unngå en situasjon der TV-sendingene går i svart. Det er utfordringa med å jobbe grundigere med noe av journalistikken, en må frigi tid til det, sier Christensen.

Multimediale

Journalist Magnus Stokka er blant dem som jobber mest multimedialt. Etter at han flytta ut av Stavanger har han tatt ansvaret for Ryfylke-regionen, og kan jobbe selvgående derfra når det trengs – og levere til alle plattformer på samme sak.

– Det kan være vanskelig, men krever at du har en god plan og vet hvor du må levere først.

Han mener den digitale arbeidsmåten har fått seg et løft etter at de la om.

– Før satt det en nettjournalist i en krok og skreiv av andre saker, men nå kan egen motivasjon bli større. En blir motivert av at sakene når bredere ut, og får en større betydning.

Kollega Mattias Oppedal jobber på samme måte. Denne dagen sitter han i kontorlandskapet til NRK Rogaland og skriver saker til NRK Mat, men omtrent halvparten av tida er han ute alene, med utstyr til produksjon og publisering av nyheter og reportasjer i alle kanaler.

– Det er så mange kanaler og så mange muligheter, så man må gjøre seg en tanke om hvor saken passer aller best. Kanskje det er mer en TV-opplevelse enn en nettsak som kan gå godt.

Ifølge distriktsredaktør Ragnar Christensen handler det i bunn og grunn på hvordan NRK Rogaland har svart på NRKs nyhetsstrategi «først med hele bildet», som de hadde jobbet med i lengre tid.

– Vi hadde blitt god på «først», men vi måtte bli god på «hele bildet» også.

LES OGSÅ:

– Tilliten man får, gjør at man ikke bare kan trekke seg ut igjen