– Tilliten man får, gjør at man ikke bare kan trekke seg ut igjen

– Det kan være ganske mørkt å jobbe på denne måten. Du får jo helt angst, og blir sittende og tenke: «Tenk om dette ikke går bra? Tenk om det går til helvete?».

Syed Ali Shahbaz Akhtar står bak de to aller mest leste sakene på NRK.no det siste året, målt i lesetid.

Journalisten er en av dem som ble valgt ut fra NRK Rogaland til å være med i NRKs gravesatsing, med journalister fra alle distriktskontorene. Saken han har jobbet lengst med handler om Mona Anita Espedal og hennes oppgjør med barnevernet og hennes egen storfamilie, som var preget av vold og omsorgssvikt.

Saken ble publisert tidligere i november, og er foreløpig den nest mest leste saken på nett hos NRK i 2018.

Den har over 360.000 sidevisninger, 320.000 unike brukere og over 7 minutter gjennomsnittlig lesetid.

Utfordrende og altoppslukende

Akhtar har fulgt Espedal over flere perioder i snart fire år. Hun ringer ham ofte, nesten daglig i perioder.

– Jeg hadde aldri kunnet fortelle denne historien hvis det ikke var for tilliten hun har til meg, sier Akhtar til Journalisten.

I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp», som han laget sammen med fotograf Jørn Nordstrøm, blir vi blant annet med når Espedal møter mora si, som forlot henne som barn.

Akhtar har jobbet sent og tidlig med saken om Espedal og søsknene. Slik må det bli, mener han, fordi kildene ikke bare tenker på saken mellom klokka 8 og 16. Da må han også være på utenom vanlig arbeidstid.

Det har til tider vært utfordrende og altoppslukende. Espedal sier akkurat hva hun mener til Akhtar, men det tette kildeforholdet er uproblematisk så lenge han klarer å være objektiv og faktabasert i framstillinga, og at man dokumenterer alle påstander, mener han.

– Man er egentlig aldri helt objektiv og nøytral, for det er jo en grunn til at man tar saken opp. Derfor blir det feil å si at en journalist skal være nøytral, men man må være balansert. Det er noe annet, sier Akhtar.

– Jeg tror heller ikke Mona hadde åpna seg skikkelig for noen som helst, før hun snakket med meg den første gangen. Den tilliten man får, gjør at man ikke bare kan trekke seg ut igjen.

Var rasende

Det hele startet med at Mona Anita Espedal tok kontakt med Akhtar via sin daværende kjæreste etter det han trodde var en ganske alminnelig nyhetssak han hadde skrevet, mens han jobbet i Stavanger Aftenblad i 2015.

Saken handlet om noen nye tall fra barnevernet, og barnevernsjefen i Sandnes skrøyt av kommunen. Men Espedal og flere andre ringte inn og var rasende.

– Det endte med at telefonen ikke stod stille. Folk var veldig sinte. Monas sak var litt annerledes, så vi avtalte et møte, sier Akhtar.

Det ble til en reportasje med mye dokumentasjon, som ble brettet over sju sider i avisa. Reportasjen førte til at Sandnes kommune erkjente at de burde ha grepet inn, og at Espedal og broren burde få oppreisning.

– De tok ansvaret, og jeg trodde saken var løst, og at vi hadde gjort en forskjell for noen, sier Akhtar.

Der tok han feil.

Jobbet på tvers

Månedene gikk med litt sporadisk kontakt, og Akhtar sluttet i Stavanger Aftenblad da han fikk seg fast jobb i NRK Rogaland.

Etter et års tid tok Espedal kontakt igjen. Det hadde ikke gått så bra. Broren hennes hadde fått erstatning, men ikke hun.

Akhtar var usikker på hvordan han skulle gå videre med saken i NRK, og om noen andre burde jobbe med den. Det ble til at han og en kollega samarbeidet, og saken fikk igjen mye oppmerksomhet.

– Da tenkte vi at «nå må saken være løst», sier NRK-journalisten.

Det var da historiene begynte å komme. Flere av Espedals søsken ringte til Akhtar og fortalte om barndommen, og det viste seg å være mange flere søsken enn det han hadde visst. Omtrent på samme tid ble han med i NRKs gravesatsing.

Dermed ble dokumentaren, sammen med den tredje store saken han har skrevet om Espedal, et av prosjektene som kom direkte ut av satsinga. Akhtar jobbet på tvers av redaksjonene i NRK Rogaland og Brennpunkt, og var i flere uker i strekk på Marienlyst i klippeprosessen.

LES OGSÅ:

Henrik Evertsson kom tett på Den nordiske motstandsbevegelsen i sin Brennpunkt-dokumentear

«Her må det ligge noe mer»

Saken med aller lengst lesetid på NRK.no det siste året, er det også Akhtar som har skrevet. «Hva skjedde egentlig mellom pappa og Victoria?» ble publisert i januar.

Utgangspunktet var et tips om en overgrepssak som da gikk i lagmannsretten i Stavanger, der det kunne ha vært manipulering i metodene som var brukt.

Bare siste dag av rettssaken var igjen, og Akhtar regnet med å skrive en kort nyhetssak om at en rogalandsmann var dømt for overgrep mot dattera.

Men mannen, som hadde fått ni år i fengsel i tingretten, ble nå frikjent. Det kom som en stor overraskelse på Akhtar.

Dessuten var mannen helt åpen med journalisten, noe Akhtar aldri har opplevd før i en slik sak.

Han la også merke til at behandlinga jenta hadde fått fra barne- og ungdoms- psykiatrien, ikke hadde vært omtalt noe særlig i tingretten, men hadde vært hovedtema i lagmannsretten.

– Da tenkte jeg at «her må det ligge noe mer».

En helt vanlig nyhetssak ble dermed til en stor gravesak.

Akhtar føler seg privilegert som får bruke tid til å lage disse lange, gode sakene.

– Man må jo takke alle de andre, som produserer nyheter og må dekke over for oss hver dag. Jeg kjenner jo på dét.

LES OGSÅ:

Slik kontrollsjekker DN hver minste detalj før en gravesak kan publiseres

– Er det vanskelig å ha et vanlig liv når du jobber på denne måten?

– Ja, det er det. Man merker at det er noe som tapper en, og det har gått ut over personlige ting. Jeg har stor respekt for dem som kan jobbe slik hele tiden.