Her er det størst kjønnsforskjell

En gjennomgang av Norsk Journalistlags likelønnsstatistikk for journalister viser at kvinnene i Aller tjente i snitt 100.000 mindre enn mannlige kolleger i fjor.

Sjekk kjønnsforskjellen i din redaksjon.

Administrerende direktør Roger Hansen i Aller Media sier at det ligger historiske forskjeller til grunn for lønnsgapet.

Sammenslåing

– Grunnen er at Se og Hør gjennom alle år har hatt en stor overvekt av mannlige ansatte, mange med høy ansiennitet, og at det er flere seniorer og mellomledere med i oversikten, sier Hansen, og legger til at lønn vurderes uavhengig av kjønn ved nyansettelser.

Ifølge Hansen oppsto Aller Media i oktober 2008 som et resultat av at selskapene Allers Familie-Journal og Se og Hør-forlaget fusjonerte.

Klubbleder Tore Østvold i Aller Media sier at lønnsgapet skyldes at mennene i Se og Hør har dratt nytte av den gode økonomien.

– I AFJ jobbet det stort sett kvinner, mens overvekten av menn i Se og Hør har dratt nytte av at bladet har vært et lokomotiv som har tjent mye penger. De som jobber i Se og Hør har også jobbet mer overtid.

Fant ingen forskjeller

Østvold undersøkte likelønnen i klubben i fjor, men fant ingen usaklige lønnsforskjeller mellom kjønnene.

– Det er ingen lønnsforskjeller mellom kvinner og menn blant dem som blir ansatt nå. Grunnlønnen er relativt lik, sier Østvold.

Lønnen som er sammenlignet i NJs statistikk er den såkalte bransjelønnen. Den inkluderer ikke overtid, bonus og tillegg som ikke er knyttet til foto, opphavsrett og ulempe. Bedrifter med mindre enn tre ansatte er tatt ut av statistikken.

Kvinneadel i Varingen

Lønnsgapet til kvinnenes fordel var størst i Varingen i fjor. Her tjente de fire kvinnelige journalistene 84.651 mer enn sine tre mannlige kolleger. Aller Internett, Forskning.no, Saltenposten og VG Multimedia følger på plassene like bak Nittedal-avisa.

Ansvarlig redaktør Jan Fossen i Varingen sier at årsaken til lønnsgapet er tilfeldig.

– Kvinnene har hatt lenger ansiennitet og har hatt mer ansvarsfulle stillinger. Vi har også valgt å spørre kvinnene om å påta seg flere plikter i redaksjonen, noe som er et uttrykk for at de gjør en god jobb, sier Fossen.

Lokale forhold

NJ-leder Elin Floberghagen vil ikke kommentere enkeltbedrifter i likelønnsstatistikken fordi lokale faktorer, som ansiennitet og stillingstype, kan ha betydning.

Hun sier at statistikken lages for at klubbene skal kunne vurdere om det er saklige eller usaklige grunner til lønnsforskjellene.

– Jeg oppfordrer klubbene til å vurdere faktorene og se om forskjellene må rettes opp.

Hun mener at likelønnsspørsmålet ikke er det viktigste for yrkesgruppen av journalister.

– Jeg vil si at vi har vesentlig større utfordringer med
dokumentert lønnsetterslep for journalistene enn hva vi har med forskjeller
basert på kjønn. Derfor har vi de to siste årene fokusert på etterslep og
anstendig lønnsutvikling for alle.

Der kvinnene tjener best

Der mennene tjener best