Sjekk lønnsutviklingen for din bedrift

I tabellen under kan du se lønnsutviklingen for NJ-organiserte i 110 norske mediebedrifter i årene 1999-2008. Tallene viser såkalt bransjelønn, som brukes for å sammenligne statistikk for ulike sektorer i arbeidslivet. Bransjelønn omfatter fastlønn og variable tillegg, mens overtid og eventuelle bonuser ikke er medregnet.

Det kan se ut til at lønnsvinnerne i tårsperioden har slitt ekstra for pengene. Det er få ansatte i redaksjonene som topper statistikken, og tallene tyder på at de har en større økning i ulempetillegg enn andre. Også økende gjennomsnittlig ansiennitet har bidratt til å dra snittlønna opp i en del bedrifter.

Har vakt reaksjoner

Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK er inne i de siste forberedelsene til årets hovedoppgjør, der partene også kan ta opp andre temaer enn rene penger. Også TV 2 og andre mindre tariffmotparter skal forhandle med NJ i løpet av våren og forsommeren.

Lønnstatistikken som NJ offentliggjorde i begynnelsen av mars har satt følelsene i sving blant tillitsvalgte og medlemmer. Tallene, som er bearbeidet av NJ og MBL i fellesskap, viser at avisjournalister har hatt en lønnsutvikling på 38,5 prosent fra 1999 til 2008, mens gjennomsnittet for alle arbeidstakere i Norge var 52,7 prosent. Journalister i ukepressen måtte nøye seg med en lønnsvekst på 34,9 prosent i samme periode.

NJ og MBL arbeider i disse dager for å få ferdig lønnsstatistikken for 2009. Tallene skal foreligge før de to organisasjonene møtes til forhandlinger 26. og 27. april.

Ble permittert

Statistikken for 1999-2008 viser at journalistene i TVAftenbladet, som i fjor ble avviklet og gjenoppsto som TVVest, er de suverene lønnsvinnerne med en økning på 94,1 prosent. TVHaugaland kommer på den neste plassen, med 73,5 prosent mer i lønningsposen. Stasjonen er fortsatt på lufta, mens en rekke andre lokal-tv-selskaper har kastet inn håndkleet de siste årene. TVHaugaland har drevet med underskudd i en årrekke, og da finanskrisen rammet i fjor ble tre redaksjonelle medarbeidere permittert. To av dem mistet seinere jobben.

Lederen av redaksjonsklubben, Jarl Vidar Meling, jubler ikke over den gode lønnsutviklingen. Han er ikke begeistret for bruken av bransjelønn som statistikk.

Gikk ned 200.000

– Statistikk kan leses på flere måter. Jeg har selv gått ned 200.000 kroner i lønn etter at vi avviklet vår tidligere vaktordning i 2008. Vaktordningen utgjorde to-tre tusen i måneden i bunnen for den enkelte. Vi har også hatt tillegg knyttet til overtid. Jeg synes det er feil å bruke bransjelønn i statistikken for MBL Etermedier. Journalister er blant de få yrkesgruppene som inkluderer tillegg for ubekvem arbeidstid i en slik statistikk, altså en ekstra innsats man gjør og som går på bekostning av familielivet. Lønna burde vært oppgitt som stigetrinn pluss personlig tillegg og eventuelle stillingstillegg, mener Meling.

Han beskriver hverdagen i TVHaugaland som hektisk og travel, men har inntrykk av at tidene er noe bedre nå.

VG og DN langt bak

Mens de lokale tv-stasjonene i Rogaland topper lista, ligger store og velstående aviser som Verdens Gang og Dagens Næringsliv på svært beskjedne plasseringer. De NJ-organiserte i landets største avis har fått økt sin bransjelønn med 34,4 prosent, som er godt under gjennomsnittet på 38,5 prosent i MBL Avis-området. DN-journalistene har ikke særlig større grunn til å juble, med en økning på 34,9 prosent.

Medarbeiderne i disse avisene sulter imidlertid ikke. DN og VG toppet lønnsstatistikken til NJ/MBL i 2008, når vi regner inn overtid, bonuser og andre typer tillegg enn de variable (såkalt samlet lønn).

ANB på bunn

Helt på bunn av tiårsstatistikken finner vi TVInnlandet, som ble avviklet i fjor sommer. Avisenes Nyhetsbyrå, som eies av A-pressen og konsernets aviser, har hatt nest svakest lønnsutvikling blant mediebedriftene med beskjedne 18 prosent.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Hallgeir Westrum sier at ANB på et tidspunkt ansatte ganske mange nye og relativt unge medarbeidere. De hadde følgelig lav ansiennitet og tilhørende lønnsplassering.

– Det var enighet om at disse skulle prioriteres ved de lokale oppgjørene, med lavlønnstillegg og andre ordninger. Ved årsskiftet 2007 hadde vi en deling av virksomheten, hvor en rekke av disse medarbeiderne ble overført til NTB. Resultatet for lønnsnivået var at vi satt igjen med medarbeidere med forholdsvis lang ansiennitet som ikke var blitt prioritert ved de siste lokale oppgjørene, forklarer Westrum. Han legger til at en krevende økonomisk situasjon også har lagt klare begrensninger på lønnsutviklingen.

– Hvordan er det å konkurrere om arbeidskraft i Oslo, når dere ligger såpass under konkurrentene lønnsmessig?

– Det har ikke vært den største utfordringen de siste årene. Vi registrerer at andre betaler mer, men har klart å finne kvalifisert arbeidskraft til den lønnen vi kan tilby.

Minstelønnssystem

NJ har et minstelønnssystem, som innebærer at det meste av lønnsutviklingen hentes ut lokalt. Dette systemet er under press som følge av den svake lønnsveksten i bransjen de siste ti årene. NJ vil gjerne bestemme mer i de sentrale forhandlingene. Arbeidsgiverne krever derimot, som i andre bransjer, å ha mer lokal lønnsfastsettelse.

NJ frykter at situasjonen er enda verre etter 2009, med finanskrise og kraftige innsparingstiltak i bransjen. Mange har forsvunnet ut med sluttpakker og Avtalefestet pensjon, noe som åpenbart har påvirket lønnsstrukturen blant NJs medlemmer.