Illustrasjon: Espen Moe
– Bedriftene har misbrukt styringsretten sin
Her er sjokktallene som viser at journalister er blitt hengende langt etter andre grupper i lønnsutvikling.
Gjennomsnittslønna for ansatte i industrien og staten har økt med godt over 50 prosent i løpet av de siste ti årene. Lønnsveksten for journalister i papiraviser og ukeblader er langt lavere, henholdsvis 38,5 og 34,9 prosent fra 1999 til 2008 (se grafikk).
– Mediebedriftene har misbrukt styringsretten sin lokalt. Tallene viser at vår mangeårige frustrasjon over lønnsutviklingen har vært, og er, berettiget. Arbeidsgiverne må innse at de setter hele forhandlingssystemet i fare, sier Elin Floberghagen, leder av Norsk Journalistlag (NJ).
– Sjokkert
Floberghagen er sjokkert over funnene. De framgår av en omfattende NJ-analyse av lønnsstatistikken for medlemmene i selskaper tilsluttet utgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL). NJ og MBL utarbeider den årlige statistikken i fellesskap.
NJ har gjennomgått lønnsutviklingen for 2.733 medlemmer i MBL-avisene, samt 309 ukebladjournalister. Til sammen utgjør de to gruppene drøyt 60 prosent av alle medlemmene som er registrert i NJs lønnsstatistikk for 2008. Tallene er sammenlignet med tilsvarende statistikk for andre yrkesgrupper, og resultatene er kvalitetssikret i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.
NJ-lederen mener funnene beviser at journalistene ikke har fått samme lønnsutvikling som andre grupper i samfunnet. Det er dårlig lønnsvekst også i tariffområdene MBL Eter og MBL Digital, men her har ikke NJ/MBL tall tilbake til 1999.
– Dette er alvorlig, og vi må virkelig ta tak i det. De neste to ukene skal vi ha tariffkonferanser landet rundt, der vi møter tillitsvalgte i alle klubber og lag. De tillitsvalgte må ta funnene opp med sine medlemmer, og sammen må vi diskutere hvorfor dette har skjedd og hvordan vi kan snu den negative trenden.
– Forhandlingssystemet mister sin legitimitet når det ikke fungerer og misbrukes i så stor grad. Nå må vi vurdere hele systemet og gå i dialog med MBL, sier Floberghagen.
Lokal lønnsvekst
NJ-lederen understreker at NJ/MBL-forhandlingssystemet i stor grad bygger på at den enkelte bedrift skal yte i tråd med sin lønnsevne. NJ har et minstelønnssystem i MBL-området, i likhet med store deler av privat sektor. Det innebærer at partene først forhandler om sentrale rammer og tillegg, mens en stor andel av lønnsveksten skal skje lokalt.
– Vi har hatt tilnærmet samme rammer sentralt som andre grupper. Men i motsetning til oss, så klarer de tydeligvis å skape en lokal lønnsvekst. Det er der det svikter i MBL-bedriftene. De lønner ikke etter evne, slik de skal, men etter vilje. Resultatet er at hele forhandlingssystemet vårt i MBL-området står på spill. Dette må vi nå rydde opp i, for det er helt uakseptabelt at våre medlemmer skal ha en så mye dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i samfunnet, framholder Floberghagen.
Hun viser til at tallene gjelder årene før finanskrisen slo inn for fullt. Derfor kan MBL etter hennes mening ikke bruke krisen som forklaringsfaktor.
Sammenligner
Norsk Journalistlag jobber videre med å bryte de overordnede tallene ned på konsern- og bedriftsnivå. NJ-lederen har foreløpig ikke noen forklaring på hvorfor medlemmer i ukepressen har hatt en enda svakere lønnsutvikling enn kollegene i avisene. Samtidig pågår det kvalitetssikring av sammenligninger med flere yrkesgrupper, blant annet lærere og helsearbeidere.
Tallene for lønnsutviklingen i 2009 er ikke klare før i april. Årets hovedoppgjør mellom NJ og MBL starter 26. april. Floberghagen frykter at 2009-tallene, som har fanget opp effekten av finanskrisen, vil forverre situasjonen ytterligere.
– Hvorfor har ikke NJ foretatt en slik analyse tidligere?
– Vi har i mange år mottatt frustrasjonsmeldinger over manglende lønnsvilje i de lokale forhandlingene. Dette har vi tatt opp i de sentrale forhandlingene med MBL hvert eneste år. Nå trengte vi et dypdykk i tallene, et nytt verktøy for å analysere lønnsutviklingen i MBL-bedriftene sammenlignet med andre områder i samfunnet. Før hadde vi mistanke om hvor dårlig lønnsutviklingen var, nå har vi bevisene.
Krisetid
– Hvordan kan NJ vente å få rettet opp lønnsutviklingen i den økonomiske situasjonen mediebransjen nå befinner seg i?
– Vi må sette oss ned med MBL og diskutere lønnssystemet og lønnsutviklingen over tid. Så tror ikke jeg at alt er rettet opp etter ett år. Men vi er nødt til å starte. Dette vil være en hovedsak for NJ i mange år framover. Problemet er skapt gjennom mange år og må trolig også løses over flere år.
– Noen vil vel spørre om det ikke er bra at andre grupper i samfunnet tar innpå høytlønte journalister, som uansett har en inntekt de lever godt av?
– Det er bra at andre grupper har en god lønnsutvikling. Problemet er vår egen dårlige utvikling. Også de med høyere lønn må kunne forvente en normal utvikling. Dessuten er det store lønnsforskjeller, også innen MBL-området.