Olav Terje Bergo. Foto: Paul Amundsen.
Sier nei til «råtten fristelse»
Olav Terje Bergo prioriterer journalistikk høyere enn 11 ekstra millioner til egen bedrift.
Mens Heidi Nordby Lunde oppfordrer norske medier til å finne nye forretningsmodeller, i stedet for å satse tungt videre på papiravisene.
Det såkalte omfordelingsalternativet i mediestøtteutvalgets innstilling foreslår en støttemodell basert på åtte prosent moms på både papirutgaver og digitale medier. Kombinert med dette lanseres en ordning med tilskudd eller fradrag i utlignet skatt, beregnet etter redaksjonelle kostnader, og en økning på 15 prosent i produksjonsstøtten til nr. 2-avisene. Dette gir store økonomiske utslag både for store og små medier.
VG, Aftenposten og Dagbladet vil få økte momskostnader på 68,9, 33,9 og 26,5 millioner kroner. På den annen side får de store regionavisene, riksdekkende aviser, spesialaviser og enkelte lokalaviser betydelig gevinst. (Se tabell 8.13 og 8.14 i utvalgsinnstillingen). Omfordelingsalternativet har som mål å vri støtte fra nullmoms til ordninger som kan stimulere redaksjoner som satser mye på egen journalistikk, både i papirform og på digitale plattformer.
Ekstramillioner
Adresseavisen ville innkassere drøyt ni millioner kroner mer i året enn dagens indirekte støtte (momsfritaket). Adressas administrerende direktør Tove Nedreberg har deltatt i mediestøtteutvalget, men støtter den andre modellen, flermedialitetsalternativet.
Det samme gjør Olav Terje Bergo, tidligere ansvarlig redaktør og fortsatt tilknyttet Bergensavisen. Omfordelingsalternativet gir Bergensavisen en støtte på 44,9 millioner kroner per år, som er 11,8 millioner mer enn dagens nivå. Flermedialitetsalternativet gir kun en gevinst på 1,1 million kroner (tabell 8.8), basert på fortsatt nullmoms og en anbefalt økning på 10 prosent i forhold til dagens produksjonsstøtte.
– Må si nei noen ganger
– Hvorfor støtter du ikke omfordelingsalternativet, Bergo? Det ville jo gitt BA 10,7 millioner kroner mer i året?
– Jeg har ikke sittet i mediestøtteutvalget for BA, men for journalistikken. Av og til må man si nei til en stor fristelse, fordi den er råtten. Når de to avisene som ville fått mest protesterer heftig mot omfordelingsalternativet, er det fordi den modellen er helt håpløs.
Bergo sier at man må spørre seg hvor de ekstra støttemidlene i omfordelingsalternativet kommer fra. Han oppfatter at pengene delvis tilhører kjøperne, som i tilfelle risikerer å betale en høyere pris for avisene hvis det innføres moms.
Politisk død modell?
– Jeg har ikke tro på at en slik ordning ville kunne iverksettes av noen regjering. Modellen er ikke gjennomtenkt og konsistent. Gevinsten fra åtte prosent moms er ikke avisenes penger alene, de tilhører jo i en viss grad også kjøperne. Det går ikke an å ta fra avisleserne penger. I tillegg vil den tilhørende ordningen med tilskudd eller skattefradrag slå veldig vilkårlig ut.
Bergo viser til at omfordelingsalternativet gir penger til aviser med god økonomi, samtidig som det rammer aviser som i utgangspunktet har dårlig økonomi eller store kostnader til redaksjonelt ansatte.
– Dermed rammer alternativet noen av de beste redaksjonene med den beste journalistikken. Det viser at modellen er håpløs. Dette er veldig dårlig håndverk, som ikke ville overlevd lenge i Stortinget.
Ønsker nullmoms på nett
– Hvordan mener du at flermedialitetsalternativet bidrar til å stimulere god journalistikk i nettmediene?
– For det første har vi tatt utgangspunkt i at avisenes inntekter i dag finansierer det meste av nettjournalistikken. Det er tungt, men antakeligvis vil dette være situasjonen i noen år til. Da er det galt å svekke avisøkonomien i form av avismoms. Vi hadde også håpet på nullmoms for nettaviser, noe som ville vært den beste flermediale løsningen. Men det er urealistisk i dag. Derfor gikk vi med på et kompromiss om åtte prosent moms for digitale medier.
Underholdning
Bergo trekker fram et poeng som er drøftet av mediestøtteutvalget, nemlig avgrensingsproblemer ved innføring av lavmoms på digitale redaksjonelle tjenester (fra dagens 25 prosent ned til åtte prosent).
«Det vil bli utfordrende å skille mellom støtteberettiget innhold og aktører som kun tilbyr ren underholdning eller annen informasjon som ikke har krav på støtte gjennom redusert sats», skriver utvalget.
Uavhengig av plattform
Heidi Nordby Lunde, blogger og samfunnsdebattant, støtter omfordelingsalternativet. Hun har følgende svar på spørsmålet om hvordan modellen hun støtter i praksis vil bidra til god nettjournalistikk:
– Vi må verne om god journalistikk, uavhengig av om den trykkes på papir eller publiseres på nett eller TV. Dagens støttemodell har tilgodesett papiravisene, men dette er en gammel forretningsmodell. Det har vært en villet politikk å ha mange papiraviser. Men det går an å finne andre forretningsmodeller for god journalistikk.
Helgeaviser
Nordby Lunde mener at papiravisene trenger å gå i seg selv og finne ut om de trenger å komme ut hele uka. Utviklingen i USA har vist en satsning på helgeaviser, kombinert med tung nyhetssatsing på nett i resten av uka. Dette mener Nordby Lunde kan være spesielt interessant for de riksdekkende, meningsbærende avisene.
– Noen lokale aviser gjør dette i dag, men de får jo kun pressestøtte for papirutgavene sine. Mitt råd er å støtte menneskene, ikke publiseringsplattformen.