Tidligere i år ble det kjent at Medietilsynet vurderer å frata Helgelands Blad pressestøtten. Årsaken er at rapporter tilsynet har bestilt fra revisor Geir Dege og Norsk Opplagskontroll avdekker brudd på reglene om pressestøtte.
Utbytte
Bakgrunnen er at virksomheten i Helgeland er delt i to selskaper. Det er driftsselskapet som lager avisen, og som har mottatt 4,9 millioner kroner i pressestøtte de syv siste årene.
Morselskapet har betalt ut 10 millioner kroner i utbytte i perioden fra 2006 til 2010. Her selges det annonser til avissider som er kjøpt fra datterselskapet, mener rapportene.
Denne organiseringen har tilsynet foreløpig kommet til at bryter med regelverket for pressestøtte og utbytteforbudet. Tilsynet bygger på de eksterne rapportene som hevder at annonseinntektene ikke regnskapsføres i selskapet som mottar tilskudd, men i morselskapet.
Refser tilsynet
Nå har Helgelands Blad svart på tilsynets varselbrev. Selskapet og avisens revisor KPMG slår kraftig tilbake både mot tilsynets foreløpige konklusjoner og arbeid.
Ansvarlig redaktør og daglig leder Einar Mørch ønsker ikke å kommentere saken eller brevene til Medietilsynet.
– Vi er i en dialog med Medietilsynet, og de har ikke konkludert, sier Mørch.
I sitt svarbrev refser KPMG tilsynet for å ha behandlet saken uten å ha lest revisors kommentarer til rapporten fra Opplagskontrollen.
– Saken er allerede nå blitt behandlet av Støtteutvalget for dagsavisene med et svært mangelfullt faktumsgrunnlag, heter det i brevet fra KPMG.
– Ikke riktig
Revisor sier det er feil at annonseinntektene ikke inntektsføres i driftsselskapet. De viser til en managementavtale der morselskapet selger annonser på provisjon for avisselskapet.
– Helgelands Blad Drift AS inntektsfører sin nettoandel av annonseinntektene og disse nettoføres mot leiekostnadene til Helgelands Blad, skriver KPMG.
Videre i brevet trekker revisoren ut en rekke punkter fra rapportene som de mener er direkte feil:
• Avisselskapet selger ikke avissider til morselskapet, skriver KPMG.
• Morselskapet driver eiendomsutvikling og utøver eierskap av mediebedrifter, ikke avisdrift. KPGM erkjenner imidlertid at det er riktig at morselskapets formål ikke er endret etter en reorganisering, men skriver at dette skyldes en forglemmelse.
• Det var ikke morselskapet som søkte om produksjonstilskudd i 2005.
• Morselskapet beholder ikke alle annonseinntekter, men en provisjon som er bestemt i agentavtalen mellom selskapene.
– Oppfyller vilkår
KPMG mener punktene i brevet dokumenterer at rapportene inneholder «en rekke feil og misforståelser både om faktum i saken, regelverket og hva som er relevant informasjon i forhold til produksjonstilskudd for dagsaviser.»
Avisens revisor konkluderer med at «det må være på det rene at Helgelands Blad Drift AS oppfyller vilkårene for produksjonstilskudd i samsvar med forskrift».
At morselskapet betaler ut utbytte mener revisor er irrelevant for tildelingen av pressestøtte.
– Forskriften forbyr ikke Helgelands Blad AS å utbetale utbytte til sine aksjonærer. Forbudet mot utbetaling av utbytte og konsernbidrag gjelder selskapet som mottar produksjonstilskudd som forbudet retter seg mot, heter det fra revisoren.
Motsatt konklusjon
Også Helgelands Blads ansvarlige redaktør og daglige leder, Einar Mørch, har svart på tilsynets varselbrev. Han ber tilsynet trekke varselet om å utestenge avisen fra fremtidig støtte, samt å droppe et vedtak om at tidligere tilskudd må tilbakebetales.
Mørch konkluderer motsatt av Medietilsynet, nemlig med at det er morselskapet som på flere områder har subsidiert driftsselskapet. Samtidig innrømmer han at provisjonen på annonsesalg kan ha vært for høy.
Ifølge brevet er annonsesalget organisert gjennom en agentavtale.
– Salg, produksjon og fakturering av annonser og innkreving og purring på betaling utføres alt i morselskapet. Kredittrisikoen ligger i morselskapet, heter det i brevet.
Gå gjennom tallene
Direktør for tilskudd og utredning Tor Erik Engebretsen i Medietilsynet sier at de ikke har sendt ut varsel uten grunn.
– Vi mangler fortsatt svar på noen spørsmål og noen avtaler tilbake i tid. Disse må vi gå gjennom før vi kan komme til en konklusjon, sier Engebretsen.
Medietilsynet har ikke noen bestemt frist på seg til å behandle ferdig saken, men de håper saken avgjøres før sommeren.
– Vi må først gå nøye gjennom avtalene, tallmaterialet og svarene fra Helgelands Blad. Noen ting er uomtvistelige i saken, mens vi er uenige om andre ting.
– Når konklusjonen kommer er usikkert. Dette er en alvorlig sak og vi må ta den tiden som er nødvendig, sier Engebretsen.
Usikre beregninger
Da driftsselskapet ble etablert i 2005 ble det gjort en kostnadsberegning som Mørch hevder var usikker på grunn av utgifter til sideproduksjon.
Journalisten har ikke fått innsyn i tallene som sier hvor mye provisjon avisselskapet må betale, men sammenlignbare priser det vises til i brevet ligger mellom 30 og 35 prosent.
– Dette indikerer at den provisjonen som avisselskapet har betalt til Helgelands Blad AS kan ha vært for høy, heter det i brevet.
Når det gjelder utgifter til husleie og trykkeri mener avisen at morselskapet har subsidiert avisdriften.
– Tvert om
De to selskapene har også en såkalt managementavtale mellom seg som regulerer utgifter til fellestjenester, som sentralbord, resepsjon, data, samt markedsførings- og typografitjenester.
Utgiftene er beregnet ut fra en årsverkskostnad, og fordi denne ikke er regulert siden 2007 mener Mørch morselskapet har «subsidiert driftsselskapet ved ikke å ta hensyn til lønnsveksten hos sine ansatte».
Tallberegningene som legges fram for Medietilsynet i brevet er basert på 2010. Mørch mener disse tallene viser at avisdriften ikke har «kommet ugunstig ut gjennom denne avtalen.»
– Vi mener at driftsselskapet heller ikke for de øvrige årene avtalen har vært gjeldende har kommet ugunstig ut. Situasjonen synes heller tvert om, skriver avisen.
