Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser informasjon om hvordan NRK jobber for å presentere intervjuobjekter og andre for synshemmede seere.
Arkivfoto: Kristine Lindebø
Mener NRK svikter i formidling til synshemmede:
– Må skjerpe seg
Andre kringkastere har bedre rutiner, sier fagdirektør i diskrimineringsombudet.
Artikkelen er oppdatert med svar fra NRK.
– Ifølge Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal staten og dermed NRK som statlig kringkaster sørge for formidling og informasjon til alle – slik at ikke ytringsfriheten begrenses. Den blir krenket om personer ikke får med seg hvem som uttaler seg og hvem som intervjues eller presenteres.
Det skriver fagdirektør Eli Knøsen i Likestillings- og diskrimineringsombudet til Journalisten.
Samtidig som det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder teksting for hørselshemmede og døve seere, har det skjedd en negativ utvikling for formidling som tar hensyn til at seerne er synshemmede, forteller hun.
– Dessverre ikke løsningen
Fagdirektøren mener NRK har for dårlige rutiner på å formidle til synshemmede seere hvem som snakker eller intervjues på tv eller i videoinnhold.
Da holder det ikke med hjelpemiddelet lydtekst, forteller Knøsen.
Lydtekst er en automatisert opplesing av undertekst, og tilbys for alle NRKs tv-kanaler.
– Lydtekst er dessverre ikke løsningen. I dag fanger lydtekst kun opp det som tekstes av tale, ikke det som formidles nonverbalt, skriver fagdirektøren, og påpeker at lydtekst også ofte fungerer dårlig ved opplesning av navn.
– Andre kringkastere som TV 2, SVT og BBC har bedre rutiner for dette. Vi mener også NRK må skjerpe seg, skriver Knøsen til Journalisten, og nevner en mulighet for å instruere journalister og programledere til å muntlig formidle navnene og titlene som ofte står i tekstboks.
Får svar i brev
I et brev Journalisten har fått innsyn i, etterlyste ombudet tidligere denne måneden en oppdatering om hvordan NRK jobber med problemstillingen.
Torsdag 1. februar har NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen sendt svar til ombudet, og gir også Journalisten tilgang til brevet.
Der er beskjeden at muntlig presentasjon nå har blitt fast rutine på nyhetsflatene.
– Nyhetsdivisjonen har de siste årene gjort et arbeid med å innføre en nyhetsstrøm som leverer til både radio, tv og nett gjennom store deler av dagen. Det betyr at journalistene og reporterne er bevisste på at innslag skal fungere både på TV og radio. Det gjør vi ved at alle gjester i studio blir muntlig introdusert med navn og posisjon. Hovedregelen at vi presenterer folk muntlig også i live-innslag. Dette er nå lagt inn som en del av våre faste rutiner, skriver Antonsen.
Hun erkjenner at det hender at navn ikke blir lest opp i ferdig redigerte billeddrevne reportasjer.
– Disse innslagene er bygget på den TV-faglige fortellerteknikken der bildene forteller historien. Andre kringkastere, som SVT, DR og BBC bruker den samme metoden. NRK har jobbet mye med tilgjengelighet over mange år. Og vi vil fortsette med å forbedre vårt totale nyhetstilbud på tv, radio og nett, for å nå ut til alle, avslutter Antonsen i brevet.
