– Den førende tanken for oss har vært: Man er ikke funksjonsnedsettelsen sin, sier NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen til Journalisten.
I disse dager kan hun endelig presentere resultatet av et revideringsarbeid som en intern arbeidsgruppe har jobbet med over tid:
NRKs ordliste for funksjonsmangfold.
Den første og forrige versjonen av lista kom i 2017 og het «NRKs ordliste på funksjonshemmetfeltet».
Tydelig beskjed
Lista fungerer etter en trafikklys-rangering, med grønt symbol for «greie begreper», gult for «vær varsom eller oppmerksom» og rødt for «skal ikke brukes».
Nytt siden 2017-versjonen er særlig klarere melding om begrepene som ikke skal brukes, forteller språksjefen.
Blant ordene med rødt lys er åpenbart utdaterte uttrykk som «abnorm», «dverg» eller «invalid». Men også ord i bredere bruk har fått påskrift om at de ikke skal brukes, som «blindeskrift».
Der råder ordlista: «Bruk heller 'punktskrift'. Punktskrift viser direkte til hvordan skrifttypen er bygget opp, nemlig med opphøyde punkter. 'Blindeskrift' skal ikke brukes som begrep.»
Om døvetolk står det: «Det heter tegnspråktolk. Begrepet 'døvetolk' skal ikke brukes.»
Advarer mot «handikappet»
I en egen forskrift til lista understrekes det at mennesker ikke er funksjonsnedsettelsen/diagnosen/sykdommen som man lever med:
«Når man bruker formuleringer som 'han er lam', 'hun er rullestolbruker' eller 'hun er autist', så kan det oppleves som om man ikke er noe annet enn det. Det er bedre å si 'har en lammelse', 'bruker rullestol' eller 'har autisme'.»
Samtidig er uttrykket «funksjonsfrisk» merket med gult for «vær oppmerksom»: «Begrepet blir ofte brukt som motpol til funksjonshemmet, men kan bli oppfattet som støtende fordi det motsatte av det å være frisk, er å være syk», står det i forklaringen.
Det samme gjelder «handikappet»: «[...] tidligere brukt ved omtale av mennesker med fysisk funksjonshemning. Dette er et begrep som ikke bør benyttes om personer, siden det kan bli oppfattet som nedsettende. Ordet blir derimot brukt i ulike sammensetninger som HC-parkering, handikaptoalett, Handikapforbundet osv.»
– Samme språk i hele NRK
– Språket er i utvikling, så det er viktig at lista ble oppdatert, sier Kristiansen.
Hun forteller at lista først og fremst er laget som arbeidsverktøy for NRK, men at den også nå tilgjengeliggjøres med tanke på at den kan være til nytte for andre.
– Måten vi skriver om funksjonsmangfold på er viktig, men det kan også være vanskelig. Ulike grupper ser ulikt på språk og språkbruk. Denne ordlista skal gi råd og hjelp på veien, slik at språk ikke er til hinder i dekningen av aktuelle saker. Samtidig sikrer vi at samme språk brukes i hele NRK, sier språksjefen.
– Ikke blitt tatt tak i
Kristoffer Lium er NRKs egen ekspert på universell utforming, og har deltatt i arbeidsgruppa som har revidert ordlista.
– Vi ser et behov for å vite hvilke ord det er ok å bruke når man snakker om funksjonsnedsettelser. Det å være engstelig for å si eller skrive noe feil, er et unødvendig hinder for å ta på seg denne typen saker. Dermed kan dette være et godt verktøy for journalister, men også for andre utenfor journalistikken som skal bruke språket, sier Lium til Journalisten.
Selv er Lium praktisk blind, og forteller at han selv har erfaring med at folk han møter kan oppleve usikkerhet rundt språk- og ordbruk som en barriere.
Arbeidet ble mer omfattende og tidkrevende enn først tenkt, bekrefter både språksjef Kristiansen og UU-ekspert Lium.
– Jeg er overrasket over hvor mye jobb det ble, men samtidig er det tydelig at det trengtes. Det er mye språkbruk som ikke egentlig har blitt tatt så veldig tak i, verken fra interesseorganisasjonene selv eller medienes side, sier Lium.
Ikke alltid sammenfallende råd
Etter at arbeidsgruppa har lest seg opp på andre ordboksforklaringer og forhørt seg med organisasjoner og privatpersoner, har de flere ganger opplevd at oppfatningene og rådene ikke er sammenfallende.
– Da har jobben vært å finne ut hvordan NRK skal forholde seg til språket. At det ikke blir for politisk korrekt, samtidig som man husker at språk er makt, og at feil språkbruk har veldig mye å si for hvordan man opplever en sak som omtales, sier Lium.
– Når blir språket om funksjonsnedsettelse for politisk korrekt?
– Det er det mange ulike oppfatninger om, men personlig kjenner jeg meg eksempelvis ikke helt igjen i begrepsbruk som at jeg er «funksjonsvariert». Kan man ikke bare si at jeg er blind, tenker jeg da, sier Lium.
– Jeg opplever at denne ordlista til en viss grad er med på å pushe mot et mer bevisst språk, samtidig som språket skal oppleves som naturlig og forståelig. Det kan finnes gode grunner til å bruke et ord som «funksjonsvariert», men i ytterste konsekvens, hvis det er det eneste begrepet som brukes i en hel artikkel, kan man ende med å ikke forstå hva det er snakk om.
Også på nynorsk
I tillegg til Kristiansen og Lium har arbeidsgruppa for ordlista bestått av redaksjonsleder Ola Harder Fredriksen i NRK Tegnspråk, språkkontakt Kåre Snipsøyr i NRK Super, språkkontakt Bjørg Langeland i NRK Vestland samt tilgjengelighetssjef Siri Antonsen.
Også det såkalte NRKs brukerråd, språkstyret i NRK, etikkredaktør Per Arne Kalbakk og språkkonsulent Børge Nordbø har vært med på arbeidet.
Lista foreligger for første gang også på nynorsk.
