Slik skriver du om funksjonsmangfold: – Tenk på hva slags rolle du gir mennesket i saken din

– Det er visse begreper som er åpenbart diskriminerende og kan degradere menneskeverd. Det er ofte begreper som kommer fra en annen tid slik som «krøpling», «vanfør» eller «invalid». Disse begrepene bør ikke forekomme i norsk journalistikk, sier ansvarlig redaktør Ivar Kvistum i Handikapnytt til Journalisten.

Men språkdebatten om omtalen av funksjonsmangfold er mer nyansert enn som så. Når språk er i konstant utvikling, kan det være vanskelig å få med seg endringene underveis.

Ord som var helt vanlig å bruke før, kan nå oppleves som problematiske, stigmatiserende eller nedsettende.

Mennesket først

Handikapnytt utgis av Norges Handikapforbund (NHF) og tar opp temaer som omhandler funksjonshemmedes liv, levekår og likestilling.

Ifølge Kvistum bør journalister som er usikre på god begrepsbruk gå gjennom NRKs ordliste for funksjonsmangfold, som forøvrig nylig ble revidert.

Men det handler ikke bare om valg av ord, mener redaktøren. Skribentene i Handikapnytt får alltid én viktig beskjed fra Kvistum:

– Tenk på hva slags rolle du gir mennesket i saken din. Finn måter som handler om subjekter, og vær varsom med å plassere dem som offer. Det er av stor betydning når vi lager saker, sier han og kommer med et konkret eksempel:

– Skal du skrive om et barn med nedsatt funksjonsevne, skriv alltid om noe mer ved barnet. Finn en egenskap, en interesse, et trekk eller noe utenom funksjonsnedsettelsen til personen. Det handler om å unngå å presentere et menneske endimensjonalt.

Prosess for å bytte navn

Det kan være vanskelig å følge med på begrepsutviklingen. Begrepet «handikappet» har for eksempel tidligere blitt brukt for å omtale mennesker med fysisk funksjonhemning, og var godt ankret i språkbruken vår. I dag kan det oppleves som stigmatiserende.

LES OGSÅ:

NRK med oppdatert ordliste: Gir klarere beskjed om uttrykk som ikke skal brukes

– Det som er interessant er at språk og terminologi er i kontinuerlig utvikling. Nye ord blitt tatt i bruk for å frigjøre språket fra stigma og fordommer, men med tiden blir de innhentet av stigmatiseringen, forklarer Kvistum.

At begrepet «handikappet» nå anses av noen som nedsettende fører til at Handikapnytt vurderer sitt eget navn, som en naturlig forlengelse av navnediskusjonen i utgiverorganisasjonen.

– Det har blitt vedtatt på at sentralstyret skal vurdere å sette i gang en navneprosess. Det er en diskusjon som har foregått lenge i Handikapforbundet.

Det er ikke første gangen tidsskriftet har byttet navn. På tidlig 1970-tall het det «Solglimt», før byttet til det nåværende navnet.

– Ordet «handikap» var frigjørende den gangen, og markerte et skifte fra veldedighet til interessekamp. Men nå er dette navnet kanskje utdatert, sier Kvistum.

«Lenket til rullestol»

– Selv om journalister blir mer bevisste på ordbruk er vi ikke helt på riktig sted ennå, men det handler om å bare sette seg litt inn i ordenes betydning og om bevisstgjøring i forhold til egne fordommer, sier Marianne Knudsen.

Hun leder podkasten «Hemma» sammen med Ida Hauge Dignes, og er et engasjert medlem i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

Hun refererer til ordvalg som «invalid» eller «lenket til rullestol», som hun mener fortsatt er å finne i mediene.

– Uttrykket «invalid» er direkte oversatt til et menneske som har mindre verdi, det kan man lett google. «Lenket til rullestol» er basert på stereotypier og fordommer. Ingen er faktisk lenket fast til rullestol, sier hun.

Hun mener utrykket underbygger en negativ forestilling om funksjonshemmede som passive brukere.

– Rullestolen i seg selv er et hjelpemiddel som gir frihet. Men uttrykket får det til å høres ut som at det er ensbetydende dårlig, og at man har et dårligere liv fordi man er rullestolbruker. Det stemmer jo ikke, sier Knudsen.

Tar eierskap til begrepet

Ifølge NRKs ordliste er «hemma» en nedsettende betegnelse, og ordet bør ikke brukes om personer. Grunnen til at Knudsen og Dignes likevel valgte å gi podkasten nettopp det navnet, var et ønske om å ta tilbake definisjonsmakten.

– For min del er ikke ordet negativt i seg selv, men det har blitt negativt fordi man har knyttet negative assosiasjoner til det. «Hemma» eller «jævla hemmis» blir ofte brukt som skjellsord, enten det er i skolegården eller i kommentarfeltene, sier Knudsen.

Hun forklarer hvorfor det er viktig at det er mennesker med nedsatt funksjonsevne som selv tar eierskapet til språkbruken tilbake.

– I funksjonshemmedes likestillingskamp er det alltid ikke-funksjonhemmede som har tatt de valgene for oss, mens funksjonshemmede ikke har fått plass rundt bordet eller kunnet velge hva de selv vil bli kalt, sier Knudsen og avslutter:

– Jeg mener at ordet «funksjonshemmet» i seg selv ikke handler om individet, men om de samfunnsskapte barrierene som gjør at du opplever diskriminering. Det handler om folks generelle holdninger, ikke om selve begrepene.

LES OGSÅ:

NRK med oppdatert ordliste for funksjonsmangfold: Gir klarere beskjed om uttrykk som ikke skal brukes