DEBATT:

Når man blir nervøs av å lese VG og norsk journalistikk

VG er til tider best i klassen, men nå blir jeg nervøs av å lese den. Professor i kriminologi setter heldigvis ord på det: Bruken av kunstig intelligens (KI).

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

1. mai var Sveinung Sandberg ute i Journalisten i et debattinnlegg

«KI bør ikke være en unnskyldning for journalistisk latskap. Dersom slik bruk av KI er linjen VG tenker å legge seg på framover, så legger de listen lavt for norsk journalistikk.» 

Sandberg er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. 

Intetsigende og nøytral

Konkret peker Sandberg på et spørsmål i en VG-sak: «Er det realistisk å tro at disse tiltakene vil stoppe gjengkriminalitet?» 

Svaret mener han har alle kjennetegn fra kunstig intelligens, det vil si intetsigende og tilsynelatende nøytral. Hold deg fast, her kommer det:  

«Det er en utfordring å fullstendig stoppe gjengkriminalitet, men de foreslåtte tiltakene kan potensielt redusere omfanget og alvorlighetsgraden av slike aktiviteter. Suksessen avhenger av effektiv implementering, tilstrekkelige ressurser, og samarbeid mellom ulike sektorer i samfunnet»

Sandberg mener det setter VGs journalistisk i et merkelig lys. Enig. Men for meg som leser gir det avsmak. Jeg har ikke lyst til å lese artikler i VG som jeg må analysere for å finne ut av om avisa bruker roboter eller mennesker for å sy dem sammen. 

Det er lett å være enig i Sandbergs konklusjon om at VG i dette tilfelle om gjengkriminalitet legger lista lavt. 

Systematisk utsuging

Det er mulig at VG ikke vet det, men hva er egentlig grunnlaget for kunstig intelligens? 

Vi lar Tarjei Ellingsen Røsvoll, stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, svare på det. Sitatene er hentet fra en kronikk han har skrevet for Klassekampen:  

«Helt kort oppsummert er svaret at KI bruker maskinlæring basert på store mengder data. Denne dataen må imidlertid skapes av noen, og i de fleste tilfeller skjer det ved at KI bygger på andres arbeid, andres tekster, andres kunst, bilder, vedtak, revisjoner, eller for den del: data fra yrkessjåførens styring av bilen. Det framstår nærmest som en kollektivt ubevisst prosess i global målestokk: Samtidig som teknologiselskapene foretar en massiv og systematisk utsuging av en helt uoverskuelig mengde arbeid gjennom mange år (og århundrer), så er det fortsatt enkeltpersoners plagiat og fusk det jaktes på.» 

Har redaksjonen i VG tenkt på det - eller mediehuseiere som jakter en mer effektiv organisasjon?

Ellingsen Røsvoll videre:  

«KI er et verktøy som bruker store mengder data på å forsøke å fange og uttrykke den intelligensen som har vært utviklet i menneskelig arbeid innenfor et bestemt samfunnsområde.» 

Han argumenterer videre for at teknologisk utvikling plagierer intelligensen som allerede har blitt skapt i selve arbeidet. 

«Marx kalte treffende nok maskiner for dødt arbeid. KI er på denne måten ikke noe unikt, men en radikal videreføring av et etablert maktforhold.»

En ekstrem sentralisering 

Vi er vitne til noe som ikke nødvendigvis er av det gode når det gjelder journalistikk: 

«Det strukturelle problemet er at teknologisk utvikling generelt, og KI spesielt, representerer en ekstrem sentralisering av kunnskap som kan monopoliseres av noen få. Utviklingen av og kontroll over teknologi kan forstås som en måte å løsrive kunnskap fra den sosiale konteksten som skapte den. Det er denne løsrivingen og påfølgende monopoliseringen som må kritiseres», skriver Ellingsen Røsvoll.

Menneskelig innflytelse

UiB-stipendiaten er ikke nådig:  

«KI-en fryser levende praksis til et øyeblikksbilde, og gir tilsvarende lite smidighet for videre utvikling. Fordi KI sterkt reduserer behovet for menneskelig innflytelse, så vil også den videre utviklingen av kunnskapen bli permanent forandret, og kanskje stanser den opp helt. Hvordan vurderer vi om KI gjør oppgaven «bedre», når ingen lenger vet hvordan oppgaven skulle vært gjort?»

 Han skriver videre:

«Samtidig oppstår det en selvforsterkende effekt, hvor bruken av KI gjør at nyere generasjoner arbeidere vil mangle forutsetningene for å evaluere det KI-en produserer. Til slutt betyr dette at kunnskap blir ødelagt

 Mulig at dette er overdrivelse. Men har VG og andre organ tatt den diskusjonen?

 Mer kontroll – få kan kontrollere

 Og her er en kjerne til, VG/Schibsted har for det meste utenlandske eiere. Vi kan spørre med våre menneskelige hjerner: Hva er hensikten med KI?

«Strukturelt sett er effekten lett å identifisere: Ved å transformere kunnskapen fra arbeidet til en teknologi, kan staten og kapitalen øke sin kontroll over arbeidsprosessen. Det dypereliggende problemet med KI er altså ikke at maskiner tar «våre» arbeidsplasser eller profitterer på «vårt» arbeid, men at maskinene ødelegger kunnskapen og gjør den til en teknologi som noen få kan kontrollere. Dermed kan kunnskapen underordnes staten og kapitalen, uten å gi den motstand som menneskelige kunnskapsbærere gir.»

 Og:

«I så måte er KI alt annet enn «intelligent». KI skylder alle sine evner til mennesker, og misforståelsen om en «tenkende maskin» beror sannsynligvis på at de som hyller KI-ingeniørene ikke er i stand til å erkjenne at alt arbeid forutsetter dyp innsikt og intelligens.»

Der fikk VG og norsk journalistikk et spark bak, vil en tro. Så gjenstår det jo å se om vi kan få et ordskifte preget av ekte menneskelig intelligens.  

Jeg legger til at VG har brukt KI i en rekke artikler, i alle fall fra 2023, da VG ved hjelp av sin KI-robot «tok livet» av fotballspiller Erling Braut Haaland. VGs sportssjef beklaget og innrømmet:

– Når man får AI-verktøy som fungerer såpass godt som VGs kortversjon er det lett for at vi senker guarden litt. Dette viser at vi enn så lenge alltid må ha et menneskelig oppsyn med robotene våre og det er også i henhold til VGs retningslinjer. 

Og hva er nøkkelord her tro: «Om enn så lenge». Det lover ikke godt for framtida.

Powered by Labrador CMS