- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
TV 2 var innklaget i to saker som gjaldt redaksjonell integritet og troverdighet, og Vær varsom-plakatens (VVP) 2.2 og 2.3.
En klager stilte spørsmål ved TV 2s avtale med Fotball Media AS om å levere TV-bilder til videoassistert dømming (VAR). Klageren mente tv-kanalen har et økonomisk motiv for å beholde VAR-systemet, og at det kan påvirke dekningen. Klageren anførte også at det foreligger en økonomisk binding mellom TV 2 og VAR-produksjonen, som det burde vært opplyst om i flere av TV 2s artikler og innslag om VAR.
PFU mente klageren satte søkelys på et interessant spørsmål, og påpekte at det generelt er viktig med åpenhet i mediene. Utvalget kom imidlertid til at det i dette tilfellet ikke forelå noen bindinger som TV 2 skulle opplyst om, og at TV 2 ikke hadde brutt god presseskikk.
Utvalget merket seg at det i tilsvarsrunden mellom partene også ble vist til publikasjoner som belyste både negative og positive sider ved VAR i norsk fotball.
Les mer: Egil Heinert mot TV 2
Ingen habilitetskonflikt
Den andre klagen mot TV 2 handlet om et intervju med tidligere statsminister Erna Solberg, om hennes manns aksjehandler. En av intervjuerne var journalist Lars Joakim Skarvøy, som i mange år har hatt tette, personlige bindinger til Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen.
Klager mente at den tette relasjonen mellom de to var i strid med VVP 2.2, om bindinger og redaksjonell uavhengighet, og at TV 2 burde opplyst om vennskapet, jf. VVP 2.3, om åpenhet om bakenforliggende forhold.
PFU fant ikke grunnlag for at vennskapet hadde hatt innflytelse på det journalistiske innholdet, og viste til at det heller ikke var pekt på innhold i intervjuet som kunne reise tvil om redaksjonens uavhengighet overfor Solberg.
TV 2s intervju med Solberg var dessuten ikke noe eksklusivt intervju, men ett av 16 intervjuer den aktuelle dagen. Husabø Fossens rolle som tilrettelegger av de mange intervjuene med ulike norske medier, var heller ikke av en slik karakter at det var nødvendig for TV 2 å opplyse publikum om vennskapet med Skarvøy.
Les mer: Tor-Erik Røberg-Larsen mot TV 2
Kildekritisk holdning
PFU behandlet også en klage mot Nettavisen, som i januar 2023 omtalte at Arvid Sjødin, ifølge avisas opplysninger, trakk seg som advokat for Viggo Kristiansen etter uenighet med ett av medlemmene i støttegruppa til Kristiansen. I en oppfølgerartikkel kom det frem at Sjødin reagerte kraftig på at var lekket eposter til TV 2 fra støttegruppa. Publiseringene pekte på en konkret person i gruppa: Mikkel Tronsrud.
Mikkel Tronsrud klagde til PFU da han mente Nettavisen publiserte uriktige påstander og mistanker mot ham. Han avviste at han hadde lekket eposter, og at Sjødin trakk seg som følge av en konflikt med ham.
Begge deler er feil, argumenterte Tronsrud, som også reagerte på at Nettavisen ikke opplyste hva han hadde gjort for å sannsynliggjøre at han ikke sto bak epostene. Han anførte videre at Nettavisen holdt tilbake relevante opplysninger knyttet til Sjødins fratreden som Kristiansens advokat.
PFU var også kritisk til at Nettavisen ikke synliggjorde en mer kildekritisk holdning da avisa formidlet Sjødins forklaring på hvorfor han sluttet som advokat for Viggo Kristiansen, og ikke fikk frem at det kunne være flere årsaksforklaringer knyttet til Sjødins fratreden. Utvalget landet under tvil på at Nettavisen ikke hadde brutt god presseskikk.
Les mer: Mikkel Tronsrud mot Nettavisen
Særlig aktsomhet
Et medium som ble felt grunnet manglede kildekritikk – og opplysningskontroll – var Subjekt. Det skjedde i deres omtale av et varslet søksmål.
Redaksjonen hadde fått innsyn i en epost der en kunstner, som avisa valgte å anonymisere, varslet et søksmål mot tidligere kolleger.
I henhold til VVP 3.2 skal mediene utvise spesiell aktsomhet ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.
PFU merket seg at det forelå opplysninger som tilsa at det var behov for å vise særlig aktsomhet, og felte Subjekt på VVP 3.2, fordi redaksjonen ikke hadde gjort et tilstrekkelig arbeid med å kontrollere opplysningene og undersøke faktagrunnlaget for det varslede søksmålet.
Les mer: Hanan Benammar, Sara Baban og Pia Maria Roll mot Subjekt
Redaksjonell håndtering
Også Klassekampen omtalte det varslede søksmålet. Det skjedde i en notis, der avisa siterte fra Subjekts publisering. Fordi Klassekampen rettet og beklaget raskt, unngikk avisa imidlertid fellelse i PFU.
Les mer: Hanan Benammar, Sara Baban og Pia Maria mot Klassekampen
Også Ságat gikk fri på grunn av sin håndtering i etterkant av en presseetisk problematisk publisering; avisa publiserte et falskt leserinnlegg. Redaksjonen avpubliserte så snart den ble gjort klar over dette.
Avisa beklaget også på et litt senere tidspunkt, etter å ha undersøkt saken nærmere. Utvalget var kritisk til at det tok nesten én måned før beklagelsen ble publisert, men la vekt på avpubliseringen, og at det kom en beklagelse. Under tvil konkluderte PFU med at håndteringen veide opp for det opprinnelige overtrampet.
Les mer: Jonas Biti mot Ságat
Feil, som ikke ble rettet
Åndalsnes Avis ble derimot felt på VVP 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, da avisa ikke korrigerte. Før lokalvalget publiserte avisa en artikkel om at Høyres ordførerkandidat i Rauma, Gaute Grøtta Grav, ville lage film om hvordan man forhåndsstemmer. Grøtta Grav uttalte at filmen skulle publiseres på Åndalsnes Avis’ nettsider, men avisas redaktør fortalte samtidig at de aldri hadde fått noen forespørsel om å publisere en slik film.
Grøtta Grav klagde til PFU, fordi han mente artikkelen inneholdt feil, ettersom han faktisk hadde vært i kontakt med Åndalsnes Avis om publisering av filmen. Slik klager så det, ble han fremstilt som useriøs da avisa refererte han på at det forelå en avtale som redaktøren benektet eksistensen av.
PFU konstaterte at klager hadde rett, da han hadde en digital annonseavtale med avisa, som inkluderte publisering av video. Avisa hadde ikke dekning for sin fremstilling, og skulle undersøkt opplysningene bedre før publisering, konkluderte PFU. Utvalget påpekte også at det presseetiske overtrampet ble forsterket av at avisa heller ikke rettet artikkelen da klageren tok kontakt.
Les mer: Gaute Grøtta Grav mot Åndalsnes Avis
Retten til å informere
Også i en klage mot Indre Akershus Blad var kildekritikk og opplysningskontroll blant klagepunktene. Avisa omtalte et søksmål og flere tiltalepunkter mot en hytteutbygger, som opplevde dekningen som en heksejakt.
PFU uttrykte forståelse for at omtalen var en belastning, men fant ikke grunnlag for å felle avisa. Utvalget pekte på medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet, og viste til at avisa hadde innfridd kravene til samtidig imøtegåelse og opplysningskontroll, samt at redaksjonen tok hensyn, både i den journalistiske prosessen og i selve presentasjonen.
Det ble blant annet vist til at klager ikke ble navngitt før etter tiltalebeslutningen, og at avisa heller ikke brukte bilder eller navn i titler og ingress i artikkelen om tiltalene.
Les mer:Rømskog Hytteutvikling AS mot Indre Akershus Blad
Ikke berettiget å identifisere
En annen klage som gjaldt artikler om rettslige prosesser, var en klage mot Telemarksavisa (TA). TA omtalte gjennom tre nyhetsartikler at en tidligere Rødt-politiker var siktet og senere dømt for underslag av én million kroner fra partiet. Et flertall i PFU konkluderte med at redaksjonen ikke hadde god nok grunn til å identifisere den tidligere politikeren med fullt navn og bilde.
I tillegg kom et samlet utvalg til at detaljerte opplysninger om mannens personlige problemer medførte en unødig belastning for ham, og at disse ikke var avgjørende å opplyse publikum om.
Les mer:Advokat på vegne av klient mot Telemarksavisa
Akseptabel identifisering
En annen klage som også gjaldt spørsmål om identifisering, og der PFU kom til motsatt konklusjon, var en klage fra finansmannen Thomas Stray. Han reagerte på at Dagbladet omtalte koblinger mellom ham og en angivelig «narkobaron» fra Irland.
PFU forsto at publiseringen var en belastning for klager, men anførte at kritisk journalistikk ofte vil kunne oppleves som en belastning selv om god presseskikk er fulgt.
Utvalget konkluderte med at det var akseptabelt å identifisere klager, og viste til at hans rolle og forretninger var relevante for de publiserte opplysningene. PFU kunne heller ikke finne grunnlag for at Dagbladet hadde publisert noe uriktig.
PFU understreket dessuten at Dagbladet ikke anklaget klager for å ha bidratt til den irske mannens angivelige narkotikavirksomhet.
Les mer: Thomas Stray mot Dagbladet
Sterke anklager
Grenda publiserte derimot direkte anklager, da avisa i august 2023 omtalte at motorsyklister hadde filmet egen villmannskjøring i et fjellområde der det beiter sauer, og at beitelag reagerte. Det ble uttalt at det handlet om sauejaging og dyremishandling, og Grenda publiserte skjermdumper fra filmingen. Det kom også frem at politiet etterforsket kjøringen.
PFU konkluderte med at Grenda formidlet sterke anklager om dyreplageri i sin omtale, og at redaksjonen skulle gitt de angrepne motorsyklistene mulighet for samtidig imøtegåelse. Utvalget påpekte at det var positivt at Grenda fulgte opp med et intervju med en av motorsyklistene og hans mor (klager), og derigjennom ga spalteplass for kritikk av avisa.
Derigjennom fikk de muligheten til å korrigere det feilaktige bildet de mente avisa ga gjennom den første publiseringen. Utvalget landet likevel på at oppfølgingen ikke veide helt opp for mangelen på samtidig imøtegåelse i den første publiseringen.
Les mer: NN mot Grenda
