«Den gamle tankegangen er i ferd med å vinne»

– Hvis det er noe som får redaktører til å ligge våkne om natten, er det at noen publiserer noe uten at det er kontrollert først.

– I mediebransjen er det den gamle tankegangen som er i ferd med å vinne.

Uttalelsene kommer fra medieprofessor Arne H. Krumsvik, som tirsdag la fram den 10. netthodeundersøkelse i rekken under årskonferansen til NONA (Norwegian Online News Association), også kalt netthodene.

Brukermedvirkning

Blant funnene i årets undersøkelse er en forsterking av en trend over flere år. Den gjelder hvordan mediene forholder seg til såkalt brukerskapt innhold, som inkluderer kommentarer, bilder og blogger.

– Alle mener dette bør kontrollerens før publisering. Og netthodene mener det i større og større grad. Brukermedvirkning blir mindre og mindre viktig, og redefineres til sosiale medier. Altså til noe som skjer etter at man er ferdig.

Undersøkelsen viser at brukerskapt innhold som debatt blir en mindre viktig form for brukermedvirkning. Krumsvik viser til en teori tidligere i internettnettalderen om at leserne kunne utvikle seg til å bli såkalte «prosumers», altså produsent og konsument samtidig. Denne utviklingen skjer altså ikke i redigerte medier.

– Trist

På spørsmål om det er en positiv utvikling eller om man bør se kritisk på utviklingen, svarer Krumsvik at det avhenger av hvilken leir man står i. De mer digitaloptimistiske eller de som kommer fra tradisjonen av de gamle redigerte mediene.

– Hvis du er optimist er dette ganske trist.

– Hvilken betydning har det for innovasjonen at den gamle tankegangen er i ferd med å vinne?

– Det er det grunn til å sette spørsmålstegn ved. Men på en måte er det som ventet. Dette er et resultat av at man har valgt å integrere det nye og det gamle i sammen.

For å dyrke innovasjonskultur er det vanlig at nye virksomheter skilles ut fra kjernevirksomheten, slik at den nye kan utvikle seg. Dette har vi tidligere sett i mediehusene, der VG for eksempel skilte ut VG Multimedia for å drive nettavisen. Senere er denne tatt inn i hovedselskapet igjen. Av nyere dato ser vi at mobilselskaper som Aftenposten Mobil og VGTV er skilt ut som egne selskaper.

– En sentral forutsetning for innovasjon er autonomi, altså å få frihet til å tenke andre tanker. Det må man kunne gjøre uten at det blir reist tvil, at det blir sagt det er uetisk eller ikke sånn vi tenker her. Den journalistiske tradisjonen med å tenke rett og galt kan framstå som en tvangstrøye. 

Krumsvik og hans Senter for tverrfaglig medieforsking fikk nylig selv 24 millioner kroner fra Norsk Forskningsråd for å forske på organisering av innovasjon i mediebransjen.

Verdsettes

Av andre funn i undersøkelsen er at netthoder, ledere og studenter er enig om at generelle ferdigheter er viktigere enn spesialkompetanse. Toppledere mener det er viktigere at det produseres innhold for flere plattformer. Netthodene mener det er viktigere å formidle informasjon i et korrekt, presist og leverende språk. Forskjellene mellom gruppene er uansett små.

Netthodenes kompetanse oppleves ifølge undersøkelsen også som verdsatt. Men hva som er digital kompetanse er fortsatt betent, ifølge Krumsvik.

– Det forventes at man skal kunne løfte mobilen, ta et bilde og sende til redaksjonen på epost. Det er det mange som ikke klarer.

«Forbudt debatt»

Under presentasjonen på årskonferansen viste han fram et sitat fra en av respondentene, som skrev at alle har digital kompetanse i dag. Krumsvik kalte senere debatten rundt digital kompetanse for en «forbudt debatt» i Medie-Norge.

– Det viser hvor brennbart digital kompetanse er. Fordi det er en distinkt opplevelse av at noen har det, og noen som ikke har det. De som har det er nok veldig frustrert over sin egen fagforening som steinhardt står på ansiennitet ved nedbemanning og opplevelser. De som ikke har det er livredd for å ta debatten, sa Krumsvik.

Se NONA direkte

Les alt om netthodene