Jenta i Øygardsaken kunne ikke svare i mediene

I et intervju i anledning Åpenhetstinget forteller jenta, som anmeldte tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard for overgrep, om mediedekningen av saken.

Tema for intervjuet var åpne eller lukkede dører i rettssaker.

– Vi hadde pratet en del om det. Og jeg hadde både positive og negative tanker om åpne og lukkede dører, sier jenta.

Ikke til motmæle

Hun forteller at hun en god stund fulgte mediedekningen i saken, men innrømmer at hun ikke har fått med seg alt, siden det var så omfattende.

– Hvordan opplevde du rapporteringen? blir hun spurt.

– Når dagen var ferdig i rettssalen var det ofte vi satt på rommet og så over nett litt. Det er på en måte litt rart å lese på nett det som står om deg der.

Jenta forklarer at hun ikke i særlig grad la merke til om media gikk for langt i rapporteringen. Men forteller at alt hun hører nå, var det mye som ble gjengitt i mediene.

– Men jeg angrer jo ikke på det som står der.

Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal sier at hun manet til forsiktighet rundt deler av bevismaterialet. Hun forteller at mediene også tok hensyn til at det var ett barn involvert i saken.

Oppgitt

Hjortdal mener at omfanget i dekningen av saken før retten ble satt, gjorde at beslutningen om at åpne dører måtte komme.

– Mediedekningen før saken kom opp var verre enn det som var etterpå. Fordi den var ensidig og fordi det var umulig å gå ut og kommentere det fullt ut fordi man ikke ville røpe bevis.

Også den fornærmede jenta forteller hun gjerne skulle gått ut i mediene.

– Ja, når en ser ting i media som ikke stemmer blir en ganske oppgitt. Attpåtil når en ikke kan gjøre noe selv. Da blir jeg oppgitt.

– Jeg kunne ikke gå ut i media og fortelle hva som er skjedd. Jeg måtte sitte hjemme og se på nyhetene og det som var sagt der. Jeg kunne ikke brette ut om alt. Så jeg satt egentlig hjemme og prøvde å roe meg ned litt.

Overrasket over Øygard

Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen sier han ikke ble overrasket over at Øygard-saken gikk for åpne dører. Ikke i dag, men for tjue år siden ville det derimot neppe skjedd.

– De verste overgrepssakene, hvor det er barn ned i bleiealderen involvert, går nå for lukkede dører med pressen til stede. Jeg ville vært veldig overrasket hvis denne saken hadde gått for lukkede dører, sier han og viser til Alvdal-saken hvor det nesten ikke var en eneste restriksjon.

Det den erfarne rettsreporteren derimot synes er overraskende var at den tiltalte ønsket at saken skulle gå bak lukkede dører.

– Det var ordføreren. Som hadde stått fram i det vide og det brede. Tidligere var det mer normalt at det var tiltalte som ba om det. Nå er det som regel bistandsadvokaten som ber om det. Retten har heldigvis blitt restriktive mot å lukke dørene.

Hanssen mener det er viktig at bistandsadvokater forklarer hva som skjer når man kommer i retten og møtet med pressen. Han viser til en rettssak hvor fornærmede ønsket lukkede dører. Dagen etter, da Aftenpostens dekning var publisert, fikk Hanssen takk fra fornærmede som på forhånd ikke var klar over hvordan dekningen ville oppleves.