NJ er for journalister

I morgen samles 149 delegater på Fornebu til landsmøte i Norsk Journalistlag. Saken det ventes mest debatt rundt, er de foreslåtte endringene i vedtektene. På forhånd er endringer i kriteriene for medlemskap viet mest oppmerksomhet. Flere hevder at man nå åpner opp for at PR-folk igjen kan bli en del av NJ. Det har aldri vært intensjonen, og kommer heller ikke til å bli konsekvensen om forslaget vedtas.

I NJs vedtekter slås det tydelig fast i paragraf 3 A at medlemmer skal ”arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Det ekskluderer arbeidsgruppen som flere NJ-medlemmer nå frykter skal komme tilbake til organisasjonen, etter at den ble sendt på dør i 1997.

Faktum er at de foreslåtte endringene i paragraf 4 A, som omhandler stengselet for informasjonsbransjen, trolig ikke vil gi nye medlemmer i NJ. Derimot står vi i fare for å måtte sende flere hundre frilansere på dør om vi lar vedtektene stå som i dag. I realiteten vil vi i begrenset grad også kunne rekruttere studentmedlemmer, eller en god del av den stadig voksende gruppen av midlertidige. Disse er tvunget til å livnære seg av mer enn rent journalistisk arbeid. Da er informasjonsformidling mest nærliggende for mange av dem.

Da forslaget om å endre eller fjerne § 4 A kom opp, reagerte jeg på samme måte som det flere av kritikerne nå gjør. Refleksen sa at jeg ikke måtte slutte meg til et forslag som flørtet med en bransje journalister bør holde en profesjonell avstand til. Min skepsis bygget på frykt mer enn fakta. For det er ikke kommunikasjonssjefen i Norwegian eller Statoil vi nå åpner for. Ei heller infofolket til Trygg Trafikk, Leger uten grenser eller Norges Fotballforbund.

Vi snakker derimot om vårt forhold til flere hundre frilansere og midlertidige som ikke lenger bare kan livnære seg på vakter og korttidskontrakter i etablerte mediehus, men som også må ta på seg kommersielle oppdrag for å få endene til å møtes. En frilansfotograf som jobber i ny og ne for Bergens Tidende, men som også tar bilder og skriver tekster til en virksomhets årsrapport, blir ikke uskikket som medlem i NJ av den grunn. Han eller hun må i medlemsspørsmål vurderes opp mot den journalistiske delen av sitt virke. Det er også den delen, og bare den, NJ skal forsvare. Eventuelle rollekonflikter er det redaktøren og den enkelte medarbeider som må avklare, slik det også er for fulltidsansatte journalister som har engasjement på si.

Det finnes nok av eksempler på journalister som ved siden av full jobb tar på seg informasjons- eller PR-oppdrag i forbindelse med festivaler, kulturarrangement, frivillige organisasjoner o.l. Dette gjør de i forståelse med sin redaktør og må selv sørge for at de senere ikke kommer i dobbeltroller som journalist. Det har aldri blitt stilt spørsmål ved om disse kan være medlemmer av organisasjonen. Heller ikke ved journalister som stiller opp som talsmenn for familier i kriminalsaker. Dette godtas, selvsagt med den forventning at vedkommende holder seg unna denne delen av journalistikken i etterkant.

Mer enn noen gang er det viktig at NJ verner om den uavhengige journalistikken og kjemper mot kommersielt samrøre som kan svekke vår troverdighet. Kampen mot enkelte arbeidsgiveres iver etter å blande journalistikk og eksempelvis innholdsreklame er svært viktig, men må føres på andre arenaer enn gjennom NJs vedtekter.

I tillegg til å forsvare journalistikken må vi ikke glemme at vi også skal forsvare journalisten. Det gjør vi best ved at de som utøver journalistikk er samlet i samme fagforening. Det gir oss kraft i tariffspørsmål, og det gir oss tyngde i kampen mot blant annet midlertidige ansettelser.

For meg er ikke det viktigste at vi fjerner § 4 A, men at vi har vedtekter som organisasjonen lever etter, og som gjør at vi er den medlemsorganisasjonen vi bør være. En som stiller opp for medlemmene når de trenger det – enten de jobber heltid, eller deltid.

Dag Idar Tryggestad er klubbleder i Bergens Tidende og medlem av NJs vedtektsutvalg.