NJ skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering fem år etter metoo

Førstkommende mandag sender Norsk Journalistlag (NJ) ut den tiårlige arbeidsmiljøundersøkelsen til sine yrkesaktive medlemmer.

Det er Arbeidsforskningsinstituttet som gjennomfører selve undersøkelsen, men en utvalg i NJ har vært med på å utarbeide spørreskjemaet.

Utvalget har bestått av Amanda Iversen Orlich fra NJ Frilans, Cathrine Møystad i Østlendingen, Marita Valvik fra Aftenposten, Sonja Nordanger fra Aller Media, Øyvind Egaas fra TV 2 og Trond Idås fra NJ.

Den første undersøkelsen ble gjort i 1979, og siden er det gjort undersøkelser i 1992, 2002 og 2012. Idås, som også er prosjektansvarlig for undersøkelsen, forteller at den har stor betydning for NJs innsats for å bedre arbeidsmiljøet til medlemmene og i redaksjonene.

– Vi bruker undersøkelsene både til å kartlegge nye utfordringer for journalister, og for å trekke linjene tilbake til de tidligere undersøkelsene 40 år tilbake i tid.

Følger opp trakassering

Spørsmål om trakassering, trusler og vold mot journalister, som ble kartlagt av NJ for første gang i 2012-undersøkelsen, blir også en del av årets undersøkelse.

Resultatene i 2012 viste at vi sto overfor betydelige problemer som hadde konsekvenser for medienes demokratiske funksjon, ved at journalister valgte å ikke publisere saker om temaer som erfaringsmessig utløse trusler og trakassering.

– Undersøkelsen viste også at denne typen belastende opplevelser i liten grad ble varslet til ledelsen, og at stressreaksjoner ble sett på som et svakhetstegn som man for all del ikke fortalte omverdenen om, sier Idås.

Etter undersøkelsen har NJ, i samarbeid med Norsk Redaktørforening, lagt ned et omfattende arbeid for å sette problemet på dagsorden, fjerne tabuet, og ikke minst få politi og påtalemyndighet til å prioritere anmeldelser av trusler mot journalister, forklarer prosjektlederen.

Nå er han spent på å se om omfanget har endret seg siden 2012, og om redaksjonene har fått på plass en kultur og rutiner for å håndtere problemet.

Nye temaer fra tiåret

Nytt for årets undersøkelse er at det er lagt til en rekke bransjespesifikke spørsmål om sentrale temaer fra det siste tiåret.

– Ikke minst omfanget av seksuell trakassering ganske nøyaktig fem år etter den første metoo-undersøkelsen. Spørsmålet er om vi kan vi se varige endringer etter den omfattende kampanjen som ble rullet ut i bransjen i 2017 og 2018.

Et annet tema som skal kartlegges er i hvilken grad NJ-medlemmene opplever at journalistikken deres måles i klikk og lesetid.

Enda et er om de opplever at de kan ytre seg fritt om forhold på jobben, og også i hvilken grad kommentarer eller usagte ting fra kolleger legger føringer for journalistikken og opplevelsen av ytringsfrihet i arbeidssituasjonen.

– Med andre ord en oppfølger til Ytringsfrihetskommisjonens arbeid, forklarer Idås.

Også hjemmekontor er nytt tema, der NJ skal se på både omfanget, om det er frivillige ordninger, og i hvilken grad journalister trives med å arbeide hjemmefra.

Legges fram på landsmøtet

Når det gjelder de lange linjene, tilbake til den første undersøkelsen i 1979, har som kjent samfunnet vært gjennom enorme omveltninger. Av overordnede endringer trekker Idås fram andelen kvinner i redaksjonene, som er doblet fra drøyt 20 prosent i 1980 til over 45 prosent i 2022.

– Et annet eksempel er levealderen til journalister. Tidlig på 80-tallet var andelen medlemmer over 55 år svært liten sammenlignet med i dag, forteller han.

For 10 år siden var det omtrent 3500 medlemmer som i bidro med sine svar om hverdagen som journalist. Idås håper at minst like mange besvarer dette tiårets undersøkelse, slik at NJ får et solid grunnlag for å utarbeide en god arbeidsmiljøpolitikk når undersøkelsen legges fram på landsmøtet i mars 2023.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag (NJ).

LES OGSÅ:

Eirik Løkkemoen Bjerklund tar over som leder for NJ Oslo